Om din livspartner ble invalid

[Gjest ville du sviktet?]

Tror du at du ville vært sammen med personen fremdeles etter 3 år?(om personen var så invalid at han eller hun måtte sitte i rullestol, ha hjelp på do og til stell osv, men klar i toppen)

Jeg vet det er et stygt spørsmål, men jeg tok meg i å undre på om mannen min ville giddet å hatt meg da!

[Anaïs]

Ja, det tror jeg absolutt.

[Excelsion]

Vet ikke..

Hadde jeg ikke fått sex så hadde det vært helt uaktuelt.

Men jeg har følelsen av de invalide, de har sex på en måte de også..

Så hvis jeg hadde fått mine goder, så hadde jeg tatt meg av partneren min.

Men sex, kan jeg ikke leve uten!

[Velouria]

Det ville jeg helt sikkert, selvom jeg hadde blitt sliten og lei meg og forbannet over at vi ble satt i en slik situasjon. Også hadde jeg selvsagt håpet at vi hadde hatt mulighet til å få hjelp slik at jeg kunne ha et liv utenom hjemmet også.

[DarkPink]

Det riktige svaret er selvsagt "ja". Og i et ekteskap blir man vel veldig uglesett om man skiller seg pga noe sånt. Det heter jo tross alt i gode og onde dager, and in sickness and in helth.

Men hvis jeg går i meg selv, og tenker utifra forholdet jeg nettopp var i, som varte nesten et år, så hadde jeg faktisk ikke villa det. Når man er såpass ung så synes jeg ikke man skal forplikte seg til å være sammen med en pleietrengende mann resten av livet bare pga samvittigheten. Han ville ikke vert den jeg ble sammen med. Jeg hadde kanskje ikke fått unger da heller.

[Gjest lurulf]

Ut i fra de betingelsene du setter opp, er svaret definitivt ja.

Hadde min livspartner i tillegg blitt mentalt skadd, slik at han f.eks. ikke kjente meg igjen, hadde det vært mye vanskligere å svare på. I sitnevnte tilfelle vet jeg ikke.

[Gyda]

Jeg ville _ikke_ sviktet.

Det ville ha blitt jævlig slitsomt på mange måter, men folk med slike handikap som bor hjemme har krav på hjelp til mye fra det offentlige.

Jeg vil aldri komme til å forlate mannen min om vi skulle komme i en slik sitasjon.

[Dorthe]

Jeg tror sånn rent statistisk at mennene svikter mens damene blir. Jeg har ikke noe tallmateriale på det men mener å ha lest det.

[tut og kjør]

I dag er det veldig lett å si JA! det ville jeg......men ha skjer den dagen vi står midt oppi situasjonen????

Jeg elsker gubben over alt på jord, har store planer om å bli både eldre og gråere sammen med han men.........

Så jeg svarer ja jeg håper jeg blir!

[fresja]

De fleste har vel vanskelig for å svare ja eller nei på et sånn spørsmål, før man har havnet i en sånn situasjon selv. Eller rettere sagt vært der noen år. Jeg kjenner flere som har forlatt partneren etterat h*un ble vanfør, og på en måte forstår jeg dem. De er fortsatt venner med og besøker sin tidligere ektemake. En mistet nylig sin eksektefelle, som hadde vært på institusjon i årevis. Eksmaken var endatil oppført i dødsannonsen.

Jeg kjenner også en person som har hatt ektemaken i rullestol på institusjon i årevis. Maken er også mentalt redusert og har vanskelig for å kommunisere. Personen har maken med hjem i helgene og er på besøk på institusjonen i nabobygda nesten hver dag. Ære være h*n for det!

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort!

[fuji1365380447]

Jeg har en gang vært i den situasjonen at jeg måtte stille meg selv det spørsmålet.

Jeg visste ikke om kjæresten min ville bli lam eller ikke, etter en operasjon. Og til min store sorg måtte jeg innrømme at jeg nok ikke hadde blitt ved hans side dersom lammelsen hadde vært et faktum.

Jeg var 24 år, og hadde livet foran meg, og kunne ikke forestille meg et liv sammen med en invalid.

Jeg tror aldri jeg har grått og sørget så mye, som den dagen da den tanken ble klar for meg. Det var forferdelig.

Han ble ikke lam, og vi gjorde det slutt ca et år senere.

[Glimtipper]

Jeg er ingen god omsorgsperson. Sier jeg, som jobber i barnehage. Hva jeg mener er, jeg er god på å ta vare på andre som gir meg noe igjen. Kan jeg finne på morsomme ting, gjøre litt ekstra for noen og de verdsetter det, toppers. Men da trenger jeg å komme hjem og ikke føle at det er en annen voksen som er avhengig av meg.

Men selvfølgelig hadde jeg blitt. Med riktig hjelp og støtte, selvfølgelig. Forholdet hadde nok forandret seg. Kunne vi ikke ha sex, så hadde jeg nok ønsket å få dette et annet sted. Men jeg hadde elsket han og levd med han fremdeles.

[Gjest ville du sviktet?]

De fleste har vel vanskelig for å svare ja eller nei på et sånn spørsmål, før man har havnet i en sånn situasjon selv. Eller rettere sagt vært der noen år. Jeg kjenner flere som har forlatt partneren etterat h*un ble vanfør, og på en måte forstår jeg dem. De er fortsatt venner med og besøker sin tidligere ektemake. En mistet nylig sin eksektefelle, som hadde vært på institusjon i årevis. Eksmaken var endatil oppført i dødsannonsen.

Jeg kjenner også en person som har hatt ektemaken i rullestol på institusjon i årevis. Maken er også mentalt redusert og har vanskelig for å kommunisere. Personen har maken med hjem i helgene og er på besøk på institusjonen i nabobygda nesten hver dag. Ære være h*n for det!

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort!

Jobber du på Sunnås eller lignende?

[Gjest ville du sviktet?]

Jeg ville _ikke_ sviktet.

Det ville ha blitt jævlig slitsomt på mange måter, men folk med slike handikap som bor hjemme har krav på hjelp til mye fra det offentlige.

Jeg vil aldri komme til å forlate mannen min om vi skulle komme i en slik sitasjon.

Enig med deg Gyda, og mannen har samme innstilling. Jeg synes man skal støtte hverandre uansett motgang(om personen var den rette mens han eller hun var frisk).

[fresja]

Jobber du på Sunnås eller lignende?

Om kommentaren var til meg, så jobber jeg ikke på Sunnås eller helsesektoren i det hele tatt.

[Dorthe]

Altså, selv om dette innlegget ikke ligger på adopsjon hvor alle er så opptatte av riktige ord så vil jeg bare si.

Det heter ikke invalid, ikke vanfør, ikke funskjonhemmet og ikke handicapet.

Det heter en person med funksjonsnedsettelse hvis man skal være PK.

[Gjest ville ikke sviktet]

Jeg jobber i helsen og har sett noen skjebner. Jeg ville ikke forlatt ektefellen. Men jeg ville hatt hjelp i hjemmet, og om ektefellen måtte på sykehjem ville jeg besøkt og tilbragt mye tid sammen. Om personen hadde blitt dement ville jeg vært der, men om jeg hadde behov for det kunne jeg hatt en elsker.

[Gjest Timari]

jeg hadde nok ikke skilt meg eller funnet meg en annen, men jeg tror nok at jeg hadde skaffet hjelp i hjemmet, eventuelt avlastning. Og ble byrden for stor så hadde kanskje ektefellen måtte bo på en institusjon. Man må ta hensyn til egen helse og kanskje også egne barn som også skulle ha sitt og ha en normal barndom. Det er mange faktorer å ta hensyn til her.

[Gjest ville du sviktet?]

Altså, selv om dette innlegget ikke ligger på adopsjon hvor alle er så opptatte av riktige ord så vil jeg bare si.

Det heter ikke invalid, ikke vanfør, ikke funskjonhemmet og ikke handicapet.

Det heter en person med funksjonsnedsettelse hvis man skal være PK.

Her i heimen heter det invalid, og det er det jeg er oppdratt til å si, så da sier jeg det(uten at det er noe negativt eller galt ment)!

Det blir unaturlig for meg å foreksempel si 30% funksjonsnedsatt, tungvint også.

Andre får si hva de vil, vanfør, funksjonsnedsatt eller whatever.

Skal vi begynne å diskutere dette som om det var nigger-neger-mørkhudet debatt?

Skjønner du bare nevnte det altså, og ikke bryr deg selv så stort. Men det er sikkert noen sjeler her som klarer å hisse seg opp seriøst og flisespikke på dette ordvalget også

Men det er isåfall bare tull¨å gjøre!

[Gjest Timari]

Altså, selv om dette innlegget ikke ligger på adopsjon hvor alle er så opptatte av riktige ord så vil jeg bare si.

Det heter ikke invalid, ikke vanfør, ikke funskjonhemmet og ikke handicapet.

Det heter en person med funksjonsnedsettelse hvis man skal være PK.

Godt du oppdaterer oss Dorte:)

ok (invalid)person med funksjonsnedsettelse,

(psykisk utviklingshemmet)

mennesker med utviklingshemming,

(Neger/afrikaner fra Somalia

menneske med ikke-vestlig bakgrunn, av somalisk opprinnelse

Sigøynerne vil kalles Rom, tatere vil ikke hete tatere.

mulatt er stygt, mestis er diskriminerende.

Man skal ha tunga rett i munn for å være PK i disse dager;)