Ekspertsvar Bli psykolog? NHD

[Gjest hurgada]

Jeg har så lyst til å bli psykolog, men vet ikke om mine egne psykiske problemer forhindrer dette.

Jeg har ikke fått sikker diagnose, men det heller mot Bipolar 2 og evt. unnvikende pers.forstyrrelse. (Kun etter kort tids samtaler med lege/psykiater.)

[Gjest Timari]

jeg tror det er viktig når man er psykolog å ha et avklart forhold til sine egne problemer. Du skal håndtere andres smerte, og samtidig må du håndtere din egen.

Du må spørre deg selv om hvor mye du er villig til å arbeide med deg selv og hvor mye du er villig til å ofre hvis det er dette du vil.

Kanskje en praksis et sted hvor du jobber med mennesker med psykiske problemer kan gi deg en pekepinn om du kan satse på det?

Ellers så kan du bli psykolog men velge å ikke jobbe klinisk, det er også en mulighet.

Tviler ikke på at du kan bli psykolog hvis du går inn på det, men tenker at du er veldig utsatt for å bli utbrent da du i tillegg har egne problemer å stri med.

studerer spesialpedagogikk og kjenner meg igjen i problematikken, men jeg har muligheten til å velge bort enkelte ting,feks ikke jobbe med de vanskeligste sakene for å skåne meg selv litt.

Så ja, jeg tror at alt er mulig, men du må vurdere om det er verdt det, og om ikke en annen, kanskje tilsvarende utdannelse kan være vel så bra

lykke til med valget.)

[Gjest svaksterk]

Jeg tror noen du kjenner/ noen i dine omgivelser vil være de beste til å svare på dette jeg...

Fordi det avhenger mye av deg som person. Du kunne snakket med behandleren din om det, evt ta personlighetstest som sier noe om hva du passer som osv..

Jeg tok personlighetstest samt hadde to samtaler hos psykolog på aetat fordi de ville utrede om jeg kunne studere det jeg ville. Og det kunne jeg.

Vanskelig å svare på noe sånn over nettet.

[Gjest sunveig]

bipolare kan bli akkurat hva de vil! :-)

[rose23]

jeg tror det er viktig når man er psykolog å ha et avklart forhold til sine egne problemer. Du skal håndtere andres smerte, og samtidig må du håndtere din egen.

Du må spørre deg selv om hvor mye du er villig til å arbeide med deg selv og hvor mye du er villig til å ofre hvis det er dette du vil.

Kanskje en praksis et sted hvor du jobber med mennesker med psykiske problemer kan gi deg en pekepinn om du kan satse på det?

Ellers så kan du bli psykolog men velge å ikke jobbe klinisk, det er også en mulighet.

Tviler ikke på at du kan bli psykolog hvis du går inn på det, men tenker at du er veldig utsatt for å bli utbrent da du i tillegg har egne problemer å stri med.

studerer spesialpedagogikk og kjenner meg igjen i problematikken, men jeg har muligheten til å velge bort enkelte ting,feks ikke jobbe med de vanskeligste sakene for å skåne meg selv litt.

Så ja, jeg tror at alt er mulig, men du må vurdere om det er verdt det, og om ikke en annen, kanskje tilsvarende utdannelse kan være vel så bra

lykke til med valget.)

Var jo en dame med diagnosen shizofreni som sto fram på tv for en stund siden. Hun utdannet seg til psykolog, og da kan sikkert du også.

[Gjest Timari]

Var jo en dame med diagnosen shizofreni som sto fram på tv for en stund siden. Hun utdannet seg til psykolog, og da kan sikkert du også.

vet ikke om innlegget var til meg

men altså jeg tviler ikke på at vedkommende kan bli psykolog, altså klare å gjennomføre utdannelsen. Men jeg mener at en jobb som psykolog er avhengig av at du kan distansere deg. Når man samtidig har en psykisk lidelse som bipolar 2 er, så kan det bli for tøft.

Man skal gjøre en god jobb for klientene også, og da må man være i stand til å forholde seg til andres problemer uten å bryte sammen.

Jeg tror ikke at det er umulig at man kan bli en god psykolog med et slikt utgangspunkt. Men det vil kreve veldig mye av en og man må vurdere om det er verdt det.

[Gjest hurgada]

jeg tror det er viktig når man er psykolog å ha et avklart forhold til sine egne problemer. Du skal håndtere andres smerte, og samtidig må du håndtere din egen.

Du må spørre deg selv om hvor mye du er villig til å arbeide med deg selv og hvor mye du er villig til å ofre hvis det er dette du vil.

Kanskje en praksis et sted hvor du jobber med mennesker med psykiske problemer kan gi deg en pekepinn om du kan satse på det?

Ellers så kan du bli psykolog men velge å ikke jobbe klinisk, det er også en mulighet.

Tviler ikke på at du kan bli psykolog hvis du går inn på det, men tenker at du er veldig utsatt for å bli utbrent da du i tillegg har egne problemer å stri med.

studerer spesialpedagogikk og kjenner meg igjen i problematikken, men jeg har muligheten til å velge bort enkelte ting,feks ikke jobbe med de vanskeligste sakene for å skåne meg selv litt.

Så ja, jeg tror at alt er mulig, men du må vurdere om det er verdt det, og om ikke en annen, kanskje tilsvarende utdannelse kan være vel så bra

lykke til med valget.)

Takk for svar alle sammen )

Jeg har egentlig tenkt mye på å bli forsker også. Så vidt jeg vet kan man bli det også om man tar embedsstudiet i psykologi. Mulig jeg får satse på det )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser ingen som helst grunn til at en person med bipolar II ikke skulle kunne bli en utnerket psykolog.

Lykke til :-)

[Gjest kanskje jeg også]

Jeg ser ingen som helst grunn til at en person med bipolar II ikke skulle kunne bli en utnerket psykolog.

Lykke til :-)

Ikke en med unnvikende personlighetsforstyrrelse heller?

[Gjest sunveig]

vet ikke om innlegget var til meg

men altså jeg tviler ikke på at vedkommende kan bli psykolog, altså klare å gjennomføre utdannelsen. Men jeg mener at en jobb som psykolog er avhengig av at du kan distansere deg. Når man samtidig har en psykisk lidelse som bipolar 2 er, så kan det bli for tøft.

Man skal gjøre en god jobb for klientene også, og da må man være i stand til å forholde seg til andres problemer uten å bryte sammen.

Jeg tror ikke at det er umulig at man kan bli en god psykolog med et slikt utgangspunkt. Men det vil kreve veldig mye av en og man må vurdere om det er verdt det.

bipolar 2 har vel ikke noe å gjøre med at man bryter sammen over ting og tang. Kan heller være en fantastisk støtte for andre fordi en selv har følt på kroppen hvordan det er å ha det kjempevanskelig.

[Gjest Timari]

bipolar 2 har vel ikke noe å gjøre med at man bryter sammen over ting og tang. Kan heller være en fantastisk støtte for andre fordi en selv har følt på kroppen hvordan det er å ha det kjempevanskelig.

jeg er enig at man kan være en god støtte for mennesker som har det vanskelig med at man selv har følt det på kroppen hvordan det er.

Men hvis man har depressive perioder så kan det være svært vanskelig å kunne hjepe mennneskene og samtidig kunne overleve mentalt. For er man depressiv så er det jo som regel sånn at ting går enda mere innpå en og en får problemer med å distansere seg.

Som psykolog må en derfor være bevisst på dette her. Hvis man har perioder med depressivitet så kan en løsning være at man ikke jobber klinisk full tid, men også har andre oppgaver, som feks undervisning, adminstrasjon etc. Det hele handler om å kunnne skåne seg selv for å kunne gjøre en best mulig jobb for de en skal hjelpe

for hva om en er veldig mye sykemeldt og samtidig jobber klinisk? Det går jo veldig utover klientene?

en jeg kjenner er psykolog og sliter med en del psykiske ting. Hun underviser for det meste og så har hun en privatpraksis ved siden av. Men hun behandler såpass "oppegående" folk at hun vet at de ikke går til grunne om hun må avlyse titt og ofte. De har heller ikke store psykiske lidelser som krever et tverrfaglig samarbeid.

Så jo det går ann, men må planlegge litt.

[Gjest sunveig]

jeg er enig at man kan være en god støtte for mennesker som har det vanskelig med at man selv har følt det på kroppen hvordan det er.

Men hvis man har depressive perioder så kan det være svært vanskelig å kunne hjepe mennneskene og samtidig kunne overleve mentalt. For er man depressiv så er det jo som regel sånn at ting går enda mere innpå en og en får problemer med å distansere seg.

Som psykolog må en derfor være bevisst på dette her. Hvis man har perioder med depressivitet så kan en løsning være at man ikke jobber klinisk full tid, men også har andre oppgaver, som feks undervisning, adminstrasjon etc. Det hele handler om å kunnne skåne seg selv for å kunne gjøre en best mulig jobb for de en skal hjelpe

for hva om en er veldig mye sykemeldt og samtidig jobber klinisk? Det går jo veldig utover klientene?

en jeg kjenner er psykolog og sliter med en del psykiske ting. Hun underviser for det meste og så har hun en privatpraksis ved siden av. Men hun behandler såpass "oppegående" folk at hun vet at de ikke går til grunne om hun må avlyse titt og ofte. De har heller ikke store psykiske lidelser som krever et tverrfaglig samarbeid.

Så jo det går ann, men må planlegge litt.

Tror du har misforstått litt hva bipolar lidelse er.

En har friske perioder og med medisiner kan de gjerne være årevis og mere til. Får man en depressiv episode, må en sykemeldes, det ville en måtte uansett hvilken jobb en hadde.

Men er ingen grunn til at en med bipolare lidelse, ikke skulle kunne være psykolog, om han er bra nok til å ha en annen jobb. Ville en blitt syk, måtte en sykemeldes uansett om man var psykolog, jobbet administrativt eller i butikk.

[Gjest Timari]

Tror du har misforstått litt hva bipolar lidelse er.

En har friske perioder og med medisiner kan de gjerne være årevis og mere til. Får man en depressiv episode, må en sykemeldes, det ville en måtte uansett hvilken jobb en hadde.

Men er ingen grunn til at en med bipolare lidelse, ikke skulle kunne være psykolog, om han er bra nok til å ha en annen jobb. Ville en blitt syk, måtte en sykemeldes uansett om man var psykolog, jobbet administrativt eller i butikk.

nå vet jeg ikke om vi prater fordi hverandre her eller om jeg ikke har lest hovedinnlegget godt nok

Det jeg vet er at det er store forskjeller på de som er bipolare. Noen har mange depressive perioder i løpet av et år, andre klarer å holde det i sjakk med medisiner etc. Dessuten er det andre forhold som spiller inn feks, familieforhold, har man en støttende partner etc.

Men altså jeg tviler ikke på at personen kan bli en god psykolog. Ofte er det slik at de som har kjent smerten på kroppen best vet hvordan andre har det. Men jeg vet også at å ha en sårbar personlighet, også gjør at en lettere blir utbrent. Derfor synes jeg personen gjør det klokt å tenke litt på hvordan hun ønsker å jobbe.Hvis man jobber i psykiatrien med tett oppfølging av klienter så er det en større ulempe å være mye sykemeldt enn det er å feks jobbe i butikk.

Selvfølgelig kan alle bli sykemeldt, men om man er mye sykemeldt og man har personen som skal følges opp tett så er det jo klart at det går utover klientene, og det blir vanskelig å utføre en god jobb fordi det ikke blir noen kontinuitet i det hele.

Så det jeg mener er at hvis man ønsker å bli psykolog og man har en depressiv lidelse så bør en tenke litt over hva slags type jobb en kan tenke seg. Det er mange muligheter innenfor yrket.

[Gjest sunveig]

nå vet jeg ikke om vi prater fordi hverandre her eller om jeg ikke har lest hovedinnlegget godt nok

Det jeg vet er at det er store forskjeller på de som er bipolare. Noen har mange depressive perioder i løpet av et år, andre klarer å holde det i sjakk med medisiner etc. Dessuten er det andre forhold som spiller inn feks, familieforhold, har man en støttende partner etc.

Men altså jeg tviler ikke på at personen kan bli en god psykolog. Ofte er det slik at de som har kjent smerten på kroppen best vet hvordan andre har det. Men jeg vet også at å ha en sårbar personlighet, også gjør at en lettere blir utbrent. Derfor synes jeg personen gjør det klokt å tenke litt på hvordan hun ønsker å jobbe.Hvis man jobber i psykiatrien med tett oppfølging av klienter så er det en større ulempe å være mye sykemeldt enn det er å feks jobbe i butikk.

Selvfølgelig kan alle bli sykemeldt, men om man er mye sykemeldt og man har personen som skal følges opp tett så er det jo klart at det går utover klientene, og det blir vanskelig å utføre en god jobb fordi det ikke blir noen kontinuitet i det hele.

Så det jeg mener er at hvis man ønsker å bli psykolog og man har en depressiv lidelse så bør en tenke litt over hva slags type jobb en kan tenke seg. Det er mange muligheter innenfor yrket.

bipolare har ikke noen sårbar personlighet. De har en sårbar hjernekjemi som kan behandles. De fleste er normale og fungerer utmerket mesteparten av tiden, særlig med behandling, og klarer en da en jobb, så klarer en en psykologjobb like bra. Les NHD sitt svar så ser du hvem som har rett. Bipolar lidelse er ADSKILTE episoder med depresjon og hypomani og normale perioder i mellom. Kun 13-20% har rapid cycling, f.eks. En bipolar trenger ikke være noe mer sårbarhet ovenfor andres smerte enn andre, selvsagt er det inviduelle forskjeller, men det er NULL holdepunkt for å si at ved bipolar 2 bør du ikke bli psykolog, men noe annet. Er du en bipolar som er frisk nok til å ta en høyere utdannelse og jobbe (helst med riktig diagnose og beh da), så er det ingen hinder for å være psykolog.

Bipolare er overleger, sykepleiere, psykologer og alt annet.

En del er jo så dårlig at de ikke kan jobbe, men kan du jobbe, kan du være hva du ønsker.

.

[Gjest sunveig]

bipolare har ikke noen sårbar personlighet. De har en sårbar hjernekjemi som kan behandles. De fleste er normale og fungerer utmerket mesteparten av tiden, særlig med behandling, og klarer en da en jobb, så klarer en en psykologjobb like bra. Les NHD sitt svar så ser du hvem som har rett. Bipolar lidelse er ADSKILTE episoder med depresjon og hypomani og normale perioder i mellom. Kun 13-20% har rapid cycling, f.eks. En bipolar trenger ikke være noe mer sårbarhet ovenfor andres smerte enn andre, selvsagt er det inviduelle forskjeller, men det er NULL holdepunkt for å si at ved bipolar 2 bør du ikke bli psykolog, men noe annet. Er du en bipolar som er frisk nok til å ta en høyere utdannelse og jobbe (helst med riktig diagnose og beh da), så er det ingen hinder for å være psykolog.

Bipolare er overleger, sykepleiere, psykologer og alt annet.

En del er jo så dårlig at de ikke kan jobbe, men kan du jobbe, kan du være hva du ønsker.

.

men ser poenget ditt i at en ikke bør være psykolog om en må være sykemeldt 5 ganger i året. Men fakta er at sjansen er stor for at det kanskje heller er 5 år til neste gang du evt blir sykemeldt igjen. Og er du så dårlig at du må sykemeldes hele tiden ville du nok ikke klart en universitetsutdannelse i utgangspunktet!

[Gjest svaksterk]

men ser poenget ditt i at en ikke bør være psykolog om en må være sykemeldt 5 ganger i året. Men fakta er at sjansen er stor for at det kanskje heller er 5 år til neste gang du evt blir sykemeldt igjen. Og er du så dårlig at du må sykemeldes hele tiden ville du nok ikke klart en universitetsutdannelse i utgangspunktet!

Nei, man vil aldri klare et sånn studie hvis man er mye syk tror jeg.

Det er oppgaver og eksamener i ett kjør der :-)

Forøvrig så finner du bipolare i alle yrker, og de gjør en like god jobb som alle andre tror jeg ja.

Det kommer vel mer an på vedkommedes personlighet om han/hun egner seg til yrket.

Ellers bør man være obs på de harde kriteriene for å komme inn. Det er et nåløye, og man skal være ganske tøff for å klare de karakterkravene. :-)

[Gjest sunveig]

Nei, man vil aldri klare et sånn studie hvis man er mye syk tror jeg.

Det er oppgaver og eksamener i ett kjør der :-)

Forøvrig så finner du bipolare i alle yrker, og de gjør en like god jobb som alle andre tror jeg ja.

Det kommer vel mer an på vedkommedes personlighet om han/hun egner seg til yrket.

Ellers bør man være obs på de harde kriteriene for å komme inn. Det er et nåløye, og man skal være ganske tøff for å klare de karakterkravene. :-)

moren min var bipolar og hun var lege :-)

[Gjest svaksterk]

moren min var bipolar og hun var lege :-)

:-)

Nettopp!

[Gjest psyk.stud]

Nei, man vil aldri klare et sånn studie hvis man er mye syk tror jeg.

Det er oppgaver og eksamener i ett kjør der :-)

Forøvrig så finner du bipolare i alle yrker, og de gjør en like god jobb som alle andre tror jeg ja.

Det kommer vel mer an på vedkommedes personlighet om han/hun egner seg til yrket.

Ellers bør man være obs på de harde kriteriene for å komme inn. Det er et nåløye, og man skal være ganske tøff for å klare de karakterkravene. :-)

Karakterpresset er bare moderat. Man må selvsagt ha A i alle fag for å komme inn, men etter det er mye mindre press. Mye bestått/ikke bestått

Men.. Om det ikke er karakterpress så er de aller fleste veldig motiverte og pågående. Det forventes at man er tøff og målbevisst der. Prestasjonspress kanskje?

Hvis man har bipolar (eller andre psykiske lidelser) så må man være veldig tøff for å ikke bli overveldet av medstudentene.

Som psykologistudent, så synes jeg studiet er nokså tøft, men det er fordi jeg (som de aller fleste andre) stiller veldig høye krav til meg selv.

[Gjest svaksterk]

Karakterpresset er bare moderat. Man må selvsagt ha A i alle fag for å komme inn, men etter det er mye mindre press. Mye bestått/ikke bestått

Men.. Om det ikke er karakterpress så er de aller fleste veldig motiverte og pågående. Det forventes at man er tøff og målbevisst der. Prestasjonspress kanskje?

Hvis man har bipolar (eller andre psykiske lidelser) så må man være veldig tøff for å ikke bli overveldet av medstudentene.

Som psykologistudent, så synes jeg studiet er nokså tøft, men det er fordi jeg (som de aller fleste andre) stiller veldig høye krav til meg selv.

Ja, jeg mente at det er høye krav for å komme inn. Men det er jo mye å gjøre når man kommer inn også, så jeg tror det er viktig å være "klar" før man søker på profesjonsstudiet.

Er studiet spennende klarer man å hente frem de kreftene som behøves tror jeg.