Homofil (selvmord eneste utvei?)

[Gjest lei av elendigheten]

Jeg er en homofil gutt på 17 år. Jeg klarer ikke å stå fram.

Deg ut og dag inn blir jeg bare mer og mer deprimert. Og det hender ofte at jeg i løpet av dagen må gå på do bare for å få ut tårene. Hver kveld jeg legger meg gråter jeg meg til søvne. Er så sinnSYKT lei av det!

Jeg har i flere år tenkt på å ta selvmord.. tenker på det hver eneste dag. bare få en slutt på alt! Jeg har tom. bynt flere ganger på brev for å forklare hvorfor valgte å gjøre det. En stor del av meg vil, men en annen del av meg holder meg igjen. Jeg er redd for at en dag kommer jeg til å gjøre det..

Er det noen som har noen råd? opplevd det samme eller bare vil hjelpe..?

[thinkerbell]

Kjære deg, dette var vondt å lese.

Har du snakket med noen som er homofile og har stått frem? Hvordan er forholdet til venner og familie?

Har du tatt kontakt med llh?

http://www.llh.no/

[skorpionfisken]

Du, i dag er det faktisk ikke noen krise å være homofil. Det er vel ikke noen elendighet.

De homofile lever rike og lykkelige liv både med og uten partnere, akkurat som de hetrofile gjør. De har venner av begge kjønn og blant både hetroer og homser. De har de samme jobbene som de hetrofile. De har gode kolleger som respekterer dem for det arbeidet de gjør. De går på skoler og studerer og har de samme rettigheter som de andre i samfunnet.

De aller fleste trekker på skulderen og sier javel når man forteller at man er homofil. De som ikke gjør det er ikke verdt å ha som nære relasjoner uansett.

Men du har en depresjon og bør kontakte lege. Selvmordstanker skal tas på alvor og henvises til psykiater og medisinering. Det kan hjelpe mye, noen blir helt friske ganske fort. Ikke less all skyld for depresjonen din på homofilien din. Mange gutter på din alder er deprimerte, selv de som er hetrofile. Søk hjelp, og du får hjelp.

[Gjest feelingwithyou]

hei

jeg vil be deg som mor om å virkelig å prøve alt du kan for å snakke med din mor eller far/nærmeste venn el.l.

jeg er ikke i tvil et sekund om at jeg ville vært en støtte og venn for min sønn, dersom han forteller meg at han er homofil.

klem te du

[RZO]

Hei.

Du er i en tid som er tung. Følelser og argumenter står kanskje mot hverandre. Kriger litt. Kanskje det er en av grunnene til at du er deprimert?

Hold ut, med tiden vil du finne en erkjennelse av deg selv, og med den erkjennelsen vil alt bli så mye lettere.

Det er ikke galt å være homofil. Det er ikke syndfullt og slettes ikke unormalt. Svært mange mennesker er homofile, og det gjelder først og fremst å "finne" seg selv - og å godta seg selv til tross for at man kanskje har hørt at "homofile er unaturlige" eller noe sånt.

Jeg tror det kan være en ide å se om det er noen som du kan prate med. En som godtar deg som den du er - uansett legning. Kanskje det er en idè å snakke litt med fastlegen din, hvis du "går god for" henne/ham).

En ting er iallfall sikkert, det er svært mange som har vært igjennom en slik periode som du har nå, og som har et flott og balansert liv senere - med rak rygg, om du skjønner.

Lykke til uansett. .-))

Mvh.

[Gjest lei av elendigheten]

Kjære deg, dette var vondt å lese.

Har du snakket med noen som er homofile og har stått frem? Hvordan er forholdet til venner og familie?

Har du tatt kontakt med llh?

http://www.llh.no/

Har ikke snakket med noen som er homofile og stått fram, nei. Jeg har aldri snakket med noen om det.

Forholdet mellom venner og familie er vel egentlig ganske godt. Selfølgelig har jeg en del venner og andre som er homofober og "tåler ikke trynet" på en homofil person. Jeg tror egentlig det verste er familien - de må jeg jo ha kontakt med uansett.. (har jo såklart drømt om å flytte utenlands når jeg blir eldre, og så starte noe helt nytt.. men det blir vel ved tanken).

Jeg veit det er "feigt" å ta selvmord. men ofte føler jeg at jeg vil heller det enn noe annet..

har aldri vært innom den siden. jeg får sjekke den ut!

[Gjest Timari]

Du, i dag er det faktisk ikke noen krise å være homofil. Det er vel ikke noen elendighet.

De homofile lever rike og lykkelige liv både med og uten partnere, akkurat som de hetrofile gjør. De har venner av begge kjønn og blant både hetroer og homser. De har de samme jobbene som de hetrofile. De har gode kolleger som respekterer dem for det arbeidet de gjør. De går på skoler og studerer og har de samme rettigheter som de andre i samfunnet.

De aller fleste trekker på skulderen og sier javel når man forteller at man er homofil. De som ikke gjør det er ikke verdt å ha som nære relasjoner uansett.

Men du har en depresjon og bør kontakte lege. Selvmordstanker skal tas på alvor og henvises til psykiater og medisinering. Det kan hjelpe mye, noen blir helt friske ganske fort. Ikke less all skyld for depresjonen din på homofilien din. Mange gutter på din alder er deprimerte, selv de som er hetrofile. Søk hjelp, og du får hjelp.

"De aller fleste trekker på skulderen og sier javel når man forteller at man er homofil. De som ikke gjør det er ikke verdt å ha som nære relasjoner uansett."

vel jeg synes at svaret ditt kanskje var i overkant optimistisk. Vi vet jo ikke hvor i landet denne gutten bor, hva slags holdninger hans foreldre og familie har. Kanskje har de en religiøs bakgrunn?

Det jeg vet er at mange homofile sliter. Og mange kjemper en ensom kamp. Har selv homofile i min familie og i omgangskretsen som har vært så nedtrykte at de har skrevet selvmordsbrev. Noen har blitt avvist av nærmeste familie.

Så det å være homofil er ikke alltid lett, selv om jeg kanskje innbiller meg at det er lettere å få aksept blant jevnaldrende enn hos familien.

men det er ikke "gøy å være gay på landet ihvertfall".

så til trådstarter. Jeg vil anbefale deg å ta en telefon til LLH, hvis du tør å prate med dem. De har taushetsplikt og vil ta i mot deg.

jeg synes også at du bør oppsøke fastlegen for å få hjelp med depresjonen din. kanskje kan noen samtaler være til hjelp i første omgang.

jeg har selv en fantastisk fastlege som er åpen homofil. Jeg synes da ikke at han er noen dårligere menneske enn andre.

Du har mye du skal finne ut av, håper du tar mot til deg og gjør noe før problemet og selvmordstankene blir for store

skriv gjerne her igjen hvordan det går

[Dorthe]

Har ikke snakket med noen som er homofile og stått fram, nei. Jeg har aldri snakket med noen om det.

Forholdet mellom venner og familie er vel egentlig ganske godt. Selfølgelig har jeg en del venner og andre som er homofober og "tåler ikke trynet" på en homofil person. Jeg tror egentlig det verste er familien - de må jeg jo ha kontakt med uansett.. (har jo såklart drømt om å flytte utenlands når jeg blir eldre, og så starte noe helt nytt.. men det blir vel ved tanken).

Jeg veit det er "feigt" å ta selvmord. men ofte føler jeg at jeg vil heller det enn noe annet..

har aldri vært innom den siden. jeg får sjekke den ut!

Hva med å prøve å ta kontakt på gaysir? Tror det er mange som ikke har stått fram der som skriver. Tror du finner det på vgsidene, ikke helt min greie da men enten er det dagblad eller vg som har disse sidene )

[thinkerbell]

Har ikke snakket med noen som er homofile og stått fram, nei. Jeg har aldri snakket med noen om det.

Forholdet mellom venner og familie er vel egentlig ganske godt. Selfølgelig har jeg en del venner og andre som er homofober og "tåler ikke trynet" på en homofil person. Jeg tror egentlig det verste er familien - de må jeg jo ha kontakt med uansett.. (har jo såklart drømt om å flytte utenlands når jeg blir eldre, og så starte noe helt nytt.. men det blir vel ved tanken).

Jeg veit det er "feigt" å ta selvmord. men ofte føler jeg at jeg vil heller det enn noe annet..

har aldri vært innom den siden. jeg får sjekke den ut!

Homofober er kunnskapsløse idoter. Dersom de ikke kan respektere den du er bør du rett og slett kvitte deg med dem.

Familier er vanskelige, som du sier, du er knyttet til dem enten du vil eller ikke.

Jeg håper inderlig du våger å åpne deg for noen. Jeg håper virkelig det.

[Dalai1365380918]

Hei!

Er selv en lesbisk jente på 20 år. Anbefaler deg nettstede www.gaysir.no, der kan du lage din egen profil og chatte med andre unge homofile/lesbiske. Mitt nick er spagetti, skriv gjerne en melding der hvis du besøker siden:)

Lykke til!

[Gjest lei av elendigheten]

Hei!

Er selv en lesbisk jente på 20 år. Anbefaler deg nettstede www.gaysir.no, der kan du lage din egen profil og chatte med andre unge homofile/lesbiske. Mitt nick er spagetti, skriv gjerne en melding der hvis du besøker siden:)

Lykke til!

Hvordan er det med anonymitet på disse sidene?

[Dalai1365380918]

Du lager et valgfritt nick og fyller ut de opplysningene du selv vil:) Mange der som "er i skapet" og ikke gir så mange opplysninger om seg selv...du bestemmer selv hvor anonym du vil være. Det kan jo være godt for deg å skrive med noen andre en stund til du får nok mot til å være åpen foran din familie og dine venner. Altid godt med litt støtte:)

[maire]

Når jeg lser innlegget ditt, er det første jeg tenker på en gutt som het Bjørn Erik. Bjørn Erik "forsvant" for snart 15 år siden. Sannsynligvis tok han sitt eget liv. Fra sidelinjen har jeg fulgt familiens savn, håp og ønske om å få et svar på Bjørn Eriks "forsvinning".

Familien var inneforstått med at Bjørn Erik var homofil, men han kunne ikke selv leve med det, fordi han trodde han ville bli fordømt..

Familien til Bjørn Erik vil gjerne komme i kontakt med andre som har det likedan som deres sønn sannsynligvis hadde det. Det ble laget en dokumentarfilm om Bjørn Erik Andersen som er vist i mange europeiske land. Les familiens historie og ta kontakt med dem om du føler for det. På en nettside skriver de:

"Bjørn Erik så for seg et ensomt liv uten venner. Men på det siste punktet tok han skammelig feil, etter hva vi har opplevd i ettertid.

Vi vil råde alle som sliter med tunge og mørke tanker, til å snakke med noen om problemene. Det vil lette på trykket, og det vil ikke gå så galt som en tror.

Kom ut av skapet snarest! Der er det trangt og ensomt. Hadde Bjørn Erik gjort dette, hadde han muligens vært blant oss nå.

Vi håper at denne filmen kan åpne øynene for de fordømmende i samfunnet. Og vi håper at mennesker som har det vondt kan føle at noen jobber for dem.

Hvis vi kan være til hjelp for deg, kontakt oss gjerne.

Hilsen

Anne-Lise og Jan Erik Andersen

Vår e-post sjekkes daglig: jeri-and@(ta bort dette)frisurf.no"

Omtale av filmen som ble laget om Bjørn Erik finner du her: http://www.dalchowsverden.no/be.html

Du har bare ett liv. Du tror kanskje du ikke kan leve det, men kanskje tar du feil. Gi livet og oss medmennsker en sjanse. Gi deg selv en sjanse! Jeg ønsker deg alt godt.

[Gjest selvmord er ALDRI eneste utvei]

Ditt innlegg traff meg mitt i hjerte, og jeg må derfor prøve å gi deg noen råd, Svarer kun etter egne erfaringer og mitt "hode."

Jeg har en bror som er homofil, han er endel år eldre enn meg. Kjenner så godt det du skriver igjen i han.

Han også gikk rundt og følte seg meget unormal i mange år. Torde ikke betro seg til noen, ble ganske vanvittig mobbet fordi han var annerledes osv.

Jeg er vel den eneste i vår familie som han per. idag snakker med om sin legning, om evt. partnere, holder ellers mye av livet sitt skjult for slekta, inkusive våre foreldre.(mor og far vet ikke at han er homofil)

Men han har heldigvis fått meget gode venner som behandler han som det mennesket han er: En meget snill, grei, tollerang, flink og god gutt.

Han har hatt en mildt sagt jævlig oppvekst hvor det var nulltolleranse for å være annerledes. Men han har greid seg, og funnet en måte han kan leve livet sitt på, og da mener jeg et meningsfyllt og godt liv!!

Idag lever han det livet han selv ønsker, langt vekk ifra der han vokste opp (det er meget få personer fra fortiden han ønsker å se idag, besøker ikke det stedet der vi vokste opp).

Men det jeg skulle fram til er at han har greid seg. Han lever idag det livet han selv ønsker, han AKSEPTERER at han er homofil, har mange homofile og ikke homofile venner, har et arbeid han trives med, et sosialt liv som er bra osv, osv, osv...:-)

Det jeg vil på det varmeste understreke er at det å være homofil er ikke verdens undergang. Lær deg å se: Ingen i denne verden er perfekte, selv om noen later sånn.

La deg selv få god tid, det å akseptere dette er ikke gjort over natta. Du skammer deg kanskje, føler deg veldig annerledes, at andre ser rart på deg?

Lær deg å godta deg selv først og fremst, ikke vær så opptatt av å fortelle i første omgang. Føl at du har kontroll, da blir du sterkere. Prøv å få noen venner som er homofile, som du kan dele erfaringer med. Du vil oppdage at det finnes mange som har det sånn som du og det vil gjøre det lettere for deg.

Det er aldri bra å gå alene, men betro deg til noen som forstår hvordan du har det og ikke dømmer deg ned. Har du ingen sånne, så gå til fastlegen og be om å få snakke med psykolog el.

For meg er dette så naturlig at jeg blunker ikke engang om noen forteller meg at de er homofile/lesbiske. Noen av de fineste menneskene jeg har møtt er faktisk homofile.

Så stå på videre, ikke gi opp, prøv å komme deg videre skritt for skritt.

Ønsker deg lykke til og lov meg å la selvmordstankene ligge iro. La livet få noen sjanser først :-)

[Gjest caiza22]

Har ikke snakket med noen som er homofile og stått fram, nei. Jeg har aldri snakket med noen om det.

Forholdet mellom venner og familie er vel egentlig ganske godt. Selfølgelig har jeg en del venner og andre som er homofober og "tåler ikke trynet" på en homofil person. Jeg tror egentlig det verste er familien - de må jeg jo ha kontakt med uansett.. (har jo såklart drømt om å flytte utenlands når jeg blir eldre, og så starte noe helt nytt.. men det blir vel ved tanken).

Jeg veit det er "feigt" å ta selvmord. men ofte føler jeg at jeg vil heller det enn noe annet..

har aldri vært innom den siden. jeg får sjekke den ut!

Hei!

Dine venner som er homofober - det er ikke sikkert det stikker så dypt. Når en god venn (deg) viser seg å være homofil, så vil nok homofobien med ett fordufte. Sannsynligvis så vil de skjemmes over deres tidligere "homo-hets" og få dårlig samvittighet med tanke på deg.

Start med å betro deg til 1-2 personer du er trygg på. Det er viktig at du ikke sitter med alle tankene alene. Bare det at _noen_ - én person kan være nok - deler "sannheten" med deg, hjelper. Så kan du åpne deg for stadig flere etterhvert.

Familien din kan gjerne være de første du forteller dette til. Du skriver at forholdet til familien din er godt. De aller færreste foreldre, kun en liten prosentandel, vil reagere på at deres barn er homofil!

For min del - min siste bekymring her i verden er å få et barn som viser seg å være homofil. Det hadde vært totalt uinteressant. I den grad det hadde opptatt meg, ville det handlet om bekymring for at barnet skulle ha det slik som du har det nå...

Jeg blir rett og slett trist av at du reagerer på at du er homofil på den måten du gjør. Det er så meningsløst og unmødvendig! Det er så selvsagt, men jeg sier det likevel: du er like verdifull og med en like stor rett til å leve som heterofile!

Slutt og tull nå Dette er ikke noe å bekymre seg for!) Men du har dessverre allerede utviklet en depresjon, så du trenger hjelp. Ta kontakt med organsisasjoner (nettsteder, LLH) eller snakk med helsesøster/fastlege (som kan henvise deg til psykolog). Gjerne begge deler (organisasjon e.l. + psykolog e.l.)

Jeg vet du kan få et godt liv:) Du bare er i en litt tung tid akkurat nå. I din alder kjemper alle for å "finne seg selv", finne ens identitet. Det er tøft for de fleste - og det gjør det ekstra tungt når man opplever å "avvike litt fra normalen", slik du gjør. Men med litt hjelp vil dette gå veldig fint! Du må ikke finne på å ta selvmord, lov meg det. Du har så mange muligheter!!

[Gjest Stå på!]

Har du tenkt på at det ikke er din feil at du er født med de følelsene du har, at du liker det samme kjønnet som deg selv?

De som er født og er psykopater har jo et mye større problem, og de tenker jo ikke på selvmord. Syns du skal prøve å drite i hva andre måtte mene, stå for den du er, reise deg opp å bare innrømme: Ja, jeg er HOMO. Hva så??? Det er jo ditt valg! Dessuten begynner et å bli veldig vanlig at folk er tiltrukket av det samme kjønn, så ikke ta sorgene på forskudd.

De som kommer med sårende kommentarer vet ikke bedre enn at de ikke klarer å sette seg inn i andre situasjon.

[Dorthe]

Har ikke snakket med noen som er homofile og stått fram, nei. Jeg har aldri snakket med noen om det.

Forholdet mellom venner og familie er vel egentlig ganske godt. Selfølgelig har jeg en del venner og andre som er homofober og "tåler ikke trynet" på en homofil person. Jeg tror egentlig det verste er familien - de må jeg jo ha kontakt med uansett.. (har jo såklart drømt om å flytte utenlands når jeg blir eldre, og så starte noe helt nytt.. men det blir vel ved tanken).

Jeg veit det er "feigt" å ta selvmord. men ofte føler jeg at jeg vil heller det enn noe annet..

har aldri vært innom den siden. jeg får sjekke den ut!

Problemet er vel at de fleste gutter på din alder er store i kjeften og også homofobe i kjeften. Jeg tror ikke jeg helt ville brydd meg hvis jeg var deg.

[Gjest klem til deg]

Ville bare si at det må du ikke gjøre! Vær den du er. Tenk så lei seg mange hadde blitt om du ble borte.... Ikke tenk i de baner der. Stor klem til deg.