Er det et nederlag å bli sykemeldt?

[skorpionfisken]

I min definisjon på alvorlig sykdom hører overhodet ikke senebetennelse med , selvfølgelig er en alvorlig senebetennelse ille nok, vondt nok og kanskje grunn for sykemelding, men alvorlig syk definerer jeg som en sykdom som kan gjøre deg alvorlig invalid eller føre til død.

Ok, men etter å ha observert min venninnes senebetennelse i 25 år er jeg livredd for å få det. Det er faktisk invalidiserende. Allerede på undomsskolen måtte hun ha sekretær under eksamen.

Det er alvorlig når det hindrer livsutfoldelsen din synes jeg.

Jeg er også frisk som en fisk, men en skjelden gang er ryggen min alvorlig syk og nekter meg å leve normalt. Heldigvis er det lenge siden nå

*banker i bordet*

Det er klart at det finnes alvorlige sykdommer man kan dø av, men man kan også være kortvarig alvorlig syk. Det skal ikke være sånn at man får sykemelding uten grunn, men på grunn av en alvorlig tilstand.

[Åsemor]

Å?

Så de som arbeider bare 2 dager i uka må være alvorlig syk de da for å få sykemelding?

Dette må du forklare nærmere for nå ble jeg sjokkert.

Hva mener du at de skal gjøre da når de ikke er frisk?

gå på jobben likevel?

eller si opp?

Hvis man har en tre-dagers forkjølelse er det selvsagt vanskeligere å gå på jobb 5 dager i strekk enn å jobbe 2 dager og så ligge i senga i 3 dager...

[Gjest Drestin]

Nei det er ikke noe nederlag !

Kanskje ikke alltid et nederlag for den det gjelder, men et "nederlag" for de rundt. Om du ikke er ganske så alvorlig syk, kan du på de fleste arbeidsplasser gjøre NOE selv om du f.eks har en arm som ikke fungerer som den skal.

[Gjest ChiengMai]

Jeg synes det var et stort nederlag å bli sykemeldt, og jeg forstår ikke kommentaren lenger ned i tråden om at det ikke er et nederlag for de som er "virkelig syke".

Hvorfor i all verden skulle det være enklere?

Jobb er en, dessverre, stor del av den man defineres som blant andre. Det første folk spør deg om er jo hva du gjør. Det er en stor rolle i livet og man havner på sidelinjen av det sosiale jobbmessige, det utfordrende faglige miljø og det å ha noe å gå til.

Jeg savner det å grue meg til mandag, klage litt over kjedelige arbeidsoppgaver, glede meg til fredag, osv.. Det dagligdagse man tar for gitt når man er frisk og rask.

Det er surt ikke å få brukt utdanningen sin, og det føles som en stor sorg som skal bearbeides at jeg ikke klarte jobben som jeg klamret meg til i lang tid. Det er et stort nederlag ikke å klare selv 40%-stilling.

Jeg grubler og lurer på om jeg kunne ha gjort det annerledes, sto jeg for lite på og presset meg for lite? Kan jeg klare en annen jobb -noensinne? Hva er jeg verdt?..osv.

Du har så evig rett i det du skriver, er som jeg skulle sagt det selv.

[Dorthe]

Nei, så morsomt at du skal begynne på kurs.

Jeg "hater" selv å være hjemme og har kranglet meg til å begynne på tiltak. Skal begynne etter nyttår.

Det var nesten at jeg fikk avslag på yrkesrettet attføring fordi jeg hadde for god utdannelse og kunne skaffe meg jobb selv , men fikk det nå innvilget.

Gru-gleder meg til å se om de kan hjelpe meg med noe.

Ikke sant? Jeg var ferdig attført i 1999 så jeg er nesten overrasket over at jeg fikk lov til å begynne. Jeg har to perioder med attføring tidligere som strekker seg over 8 år, første gang i 72.. Nå er hovedsaken med dette kurset å finne en meningsfyllt jobb, det kan jo ta tid mener jeg for jeg er nok ganske vanskelig, må ha skikkelig do, parkeringsplass og heis og attpåtil klare å overbevise arbeidsgiver at jeg gjør en like god jobb som alle andre.

Jeg både gleder og gruer meg. Første dagene er tre dager på hotell så nå driver jeg å styrer med om aetat skal betale barnevakten eller ikke.

[Dorthe]

Takk!

Jeg nekter å kalle meg alvorlig syk altså!

Neida, senebetennelse er vondt men alvorlig syk er du ikke.

Lurer på når folk skal slutte å definere vondt = syk.

Men at du ikke går på jobb i barnehage når du har senebetennelse i armen synes jeg er fullt forståelig.

[fei1365380229]

Ikke sant? Jeg var ferdig attført i 1999 så jeg er nesten overrasket over at jeg fikk lov til å begynne. Jeg har to perioder med attføring tidligere som strekker seg over 8 år, første gang i 72.. Nå er hovedsaken med dette kurset å finne en meningsfyllt jobb, det kan jo ta tid mener jeg for jeg er nok ganske vanskelig, må ha skikkelig do, parkeringsplass og heis og attpåtil klare å overbevise arbeidsgiver at jeg gjør en like god jobb som alle andre.

Jeg både gleder og gruer meg. Første dagene er tre dager på hotell så nå driver jeg å styrer med om aetat skal betale barnevakten eller ikke.

Jeg fikk beskjed om at man hadde krav på betaling av pass av barn når man gikk på tiltak. Jeg ble litt overrasket for vi har jo måttet ha pass hele tiden for jeg har ikke vært i stand til å ha dem hjemme når jeg har vært så syk og har ligget på sykehus hele tiden.

Jeg er utrolig spent på om jeg klarer dette, har kjørt bil 4-5 ganger på nesten 2 år. Klarer meg overhodet ikke i mørket og det er jo mørketid fortsatt etter jul. Har fått tilbud om taxi, men håper å kunne kjøre egen bil.

Spennende blir det ihvertfall, og jeg er kjempeglad for at jeg begynner å bli nogenlunde bra igjen, selvom balansen er "ræva"

[tigertrollet]

Du har så evig rett i det du skriver, er som jeg skulle sagt det selv.

:-)

[tigertrollet]

Jeg synes det er et nederlag å bli sykemeldt. Jeg er av dem som står på til the bitter end, jeg går likevel ikke på jobben hvis jeg har noe smittsomt.

Nå begynner jeg på kurs neste uke, jeg har innsett at jeg ikke fikser å være hjemme på full tid og håper jeg klarer å fullføre uten at det ender med et krasj ;o) Men nå har jeg bare en unge boende hjemme nå og det er atskillig mindre enn tre. Så nå prøver jeg igjen for ørtende gang. Og håper at de klarer å skaffe meg en arbeidsgiver som er villig til å ansette meg.

Lykke til med kurs, Dorthe! Håper du kan klare det:-)

[fei1365380229]

Hvis du jobber 2-3 dager i løpet av tre uker så skal du være alvorlig syk for å trenge sykemelding. Da er det ikke nederlag å bli sykemeldt, men noe du virkelig trenger. Arbeidsgiver burde ikke ta det som et problem.

Om dette er en engangssykdom skulle det heller ikke være noe problem å øke stillingsprosenten ettehvert dersom arbeidsgiver har oppgaver som tilsier det.

Er du kronisk syk og 2-3 dager i løpet av tre uker til tider blir for mye arbeide sånn at du ofte trenger sykemelding skjønner jeg det om arbeidsgiver nøler med å øke stillingsprosenten din.

Kanskje en liten feilbruk av ordet nederlag .

Selvom jeg faktisk føler det som et nederlag å være sykmeldt, selvom jeg har en alvorlig sykdom. Jeg føler meg avskåret fra resten av verden. Jeg elsket jobben min som jeg ikke kan gå tilbake til. Jeg får ca 50 % av lønnen jeg hadde før jeg ble sykemeldt, men har akkurat de samme utgiftene. Jeg syns det er kjedelig å gå hjemme, jeg mister all sosial kontakt med andre mennesker, andre mennesker ser ned på deg fordi du går på trygd, alt du gjør blir vurdert utifra andres oppfatninger av om du da kan jobbe eller ikke, folk spør hva du gjør og ser ned på deg når du sier du ikke jobber osv.

[Dorthe]

Jeg fikk beskjed om at man hadde krav på betaling av pass av barn når man gikk på tiltak. Jeg ble litt overrasket for vi har jo måttet ha pass hele tiden for jeg har ikke vært i stand til å ha dem hjemme når jeg har vært så syk og har ligget på sykehus hele tiden.

Jeg er utrolig spent på om jeg klarer dette, har kjørt bil 4-5 ganger på nesten 2 år. Klarer meg overhodet ikke i mørket og det er jo mørketid fortsatt etter jul. Har fått tilbud om taxi, men håper å kunne kjøre egen bil.

Spennende blir det ihvertfall, og jeg er kjempeglad for at jeg begynner å bli nogenlunde bra igjen, selvom balansen er "ræva"

Jeg fikk tilsendt et vedtak i dag ang pass av minstemann. så endelig kan jeg også få det betalt.

Jeg kan ikke kjøre bilen sjøl fordi de har stengt meg inne i garasjen og jeg kommer ikke inn i bilen. Håpløst. Kan ikke ringe til vaktmesteren hver dag for å få ham til å kjøre ut og inn av parkeringsluka. 30 cm mellom meg og bilen ved siden av og der kommer ikke jeg inn. Stønn, godt jeg bor i byen og ikke har lang vei hvis jeg skal noe. Men at folk ikke kan tenke....

[Dorthe]

Lykke til med kurs, Dorthe! Håper du kan klare det:-)

Takk skal du ha. Jeg håper at det går bra. Det varer til sommeren og jeg regner med at det går bra. Hvis de bare kunne finne en jobb til meg etterpå så hadde jeg blitt enda mer happy ) Og det er jo det som er meningen.