En far til alkoholiker..

[duden1980]

Hei, fant ikke en mer passende emne her på doktoronline så jeg prøver her..

Jeg er sønn på 25år i en familie med en far som er alkoholiker..

Jeg bor i underetasjen og får med meg det meste som skjer i etasjen over når det gjelder min far. Hver dag drikker han seg full og tilogmed før middagen starter. Min mor begynner å bli ganske ut av seg og fortvilt siden hun ikke greier å få han til å slutte. Jeg ser at hun skjemmes og blir ganske trist når vi feks spiser middag sammen. Hun har truet med å forlate han i sommer. Det hjalp fint lite. Det gikk omtrent en måned før han started igjen. Hun truet med det samme igår men jeg vet det hjelper lite.

Jeg har utrolig lyst å hjelpe faren min komme seg ut av denne situasjonen men jeg aner ikke hvordan. Skal jeg bare ta flasken fra han og helle det ut hver gang jeg får sjansen eller skal jeg må jeg prøve å bare overbevise han? Eller dra han med på AA? han er ganske sta av seg så jeg vet det ville vært svært vanskelig å få han med på et slikt møte.

Vil veldig gjerne høre synspunkter fra mennesker i samme situasjon og hvordan dere gikk fram for å hjelpe...

Med vennlig hilsen En sønn som vil hjelpe...

[Gjest duddy]

På forum for rusmisbruk eller psykiatri får du sikkert mere hjelp. Det første han må gjøre hvis(?) han vil ha hjelp er å oppsøke primærlegen.

[mrxx]

Det hjelper ikke noe som helst å tømme ut alkoholen hans, han skaffer bare nytt.

Du må prøve å snakke med han og få han til å innse problemet sitt. Han må ha profesjonell hjelp for han eller du/dere vil ikke klare dette alene. Men han må være innstilt på å ville ut av dette selv, hvis ikke nytter det ikke.

[Gjest ibro]

Har han en jobb? Kanskje de har en organisasjon for alkoholikere der, er det ikke AKAN det heter. Forlang at faren din søker hjelp der. Er det andre enn dere nærmeste som vet noe? Hvis ikke, kan du jo true med å fortelle andre om det. Siden han mener at dette ikke er 'farlig' (går jeg utifra), så gjør det vel heller ikke noe om det blir offentlig. Vanskelige saker. De nærmeste kan sjelden hjelpe, annet enn å presse fram en reaksjon. Ikke bare true, gjør det du truer om. For moren din vil det si å gå fra han hvis han ikke bedrer seg og søker hjelp.

[Gjest Værsiri]

Det er vondt at EN person skal ødelegge stemningen for flere dag etter dag. For et mareritt.

Jeg tror nok ikke flere ord hjelper siden han ikke klarer å se problemet selv. Det må handling til før han reagerer. Ta en pause (flytte) så han innser hva han kan miste, for godt.

[Gjest en kald verden]

heisann du!

leste innlegget ditt og du sitter i en utrolig vanskelig situasjon. en situasjon du ikke skulle vært i og som han selv burde tatt tak i når moren din truer med og flytte...

kommer selv fra et hjem der pappa er alkoholiker og har desverre ikke tall på hvor mange ganger mamma truet med og dra fra han. Pappa fikk til og med greie på at jeg hadde forsøkt og ta livet mitt men alike vel sluttet han ikke. Og sånn er det sikkert med faren din også siden du sier han er sta så må det sikkert litt til. Ta deg en alvorlig snakk med han .Si hvordan du opplever situasjonen og hvordan du opplever det i forhold til moren din også. (men uan sett er det feil at det er du som sønn som skal skaffe faren din hjelp) Si det som det er og at du kommer til og skalffe han hjelp om han vil eller ikke. Jeg ville kanskje gått til legne min og snakket men han der.

Tømme ut alkohol gjør det IKKE bedre. Jeg gjorde det og det skulle jeg aldrig ha gjodt for og si det sånn. Han ble forbanna!!!! og han har alltid noe annet på lur som han finner.

Min far har fått hjelp og han drikker ennå men ikke på en måten! alle ungene satt forran han i terapi og fortalt han hva det hadde gjordt med oss. Det var en laaang og vond prosess, men verdt det. Så gikk han alene etterpå i terapi. Blir aldrig frisk, men MYE bedre.

Så det er håp min venn. Men vær hard selv om det er kjempe vondt og tøfft. Han har et problem som går utover andre. Sånn skal det ikke være.

håper og høre fra deg igjen!

klem

[Gjest fyll]

Er selv datter av foreldre som drakk absolutt hver helg, og ødela store deler av barndommen min. Det var alkohol i første rekke.

Da jeg fikk meg kjæreste med jobb i en alder av 18 år var jeg snar å flytte. Det var ingenting jeg kunne stille opp med, for ingen vedkjente seg at det hadde et alkoholproblem.

Jeg hadde ikke klart å bli boende, det hadde ødelagt meg enda mer. Jeg ville starte mitt eget liv og ikke bekymre meg over dem hver bidige dag.

Nå er jeg 30, gift og har 2 barn. Foreldrene mine er blitt bedre med årene, men tar seg en durabelig fest fra tid til annen, men ikke hele helga som før.

-Jeg anbefaler deg å flytte ut. Og eventuelt få moren din til å forstå at hun faktisk har et valg om å bli værende i denne situasjonen eller ikkke.

Hvordan er han å snakke med når han er edru? Innser han at dette er et problem?

[Gjest nøffnøff]

har selv vokst opp med narkomane og alkoholiserte foreldre, egentlig hele slekta når jeg tenker meg om, og det er desverre bare en ting å si: det er ingenting hverken du eller din mor kan gjøre for å få han til å slutte å drikke. han må ville det selv. du kan selvsagt prate med ham og gi ham et telefonnummer til aa på deres bosted, men du kommer nok til å bli møtt med utskjelling. enten det, ellers så lover han grønne skoger og glemmer det dagen etter. sånn er det dessverre bare...men med et sagt så er det lenger ingen av foreldrene mine som bruker lengre...og er det håp for de så er det håp for alle for å si det sånn:) forresten så har aa ett åpent møte i måneden hvor alle kan komme, og utenom det så må han komme edru og kan ikke ha med seg noen som ikke allerede går der/skal begynne.