Noen flere?

[Lilja2005]

Her var det stille for tiden... er det bare jeg som går på nåler og venter... og har et superbehov for å få ut litt frustrasjon her? Nå er det bare 5 dager til forventet mens, men jeg tror snart jeg klikker. Samtidig er det bare 10 dager til jeg skal sende inn eksamensoppgaven min.. flott kombinasjon, for konsentrasjonen er jo på topp!! Ser jo at vi er mange her som ønsker oss en litt spesiell julegave i år:) Krysser fingrene for oss alle. Noen andre som får vite fra eller til i neste uke? Samboeren min ble veldig skuffet forrige mnd og vil derfor snakke minst mulig om det denne mnd for ikke å bli kjempeskuffet igjen. Da hadde det jo vært fint å ha noen andre å dele frustrasjon og spekulasjon med:) Det er liksom litt mye nå med full jobb, studier og dette på toppen av alt!! Kjenner lunta ikke er lang for tiden (bruker ikke være premenstruell, men får vel prøve å skylde på det). Der fikk jeg ut litt... hehe, takk og pris for denne siden og dere:)

[fuji1365380447]

Jeg har det på akkurat samme måte - går å tenker mye på om jeg er gravid, men samtidig så har jeg ikke lyst til å gire meg opp for mye - for da blir jeg bare skuffet igjen.

Samboeren min blir også skuffet, men han takler ikke så bra å snakke om det, så jeg forsøker å virke rolig...

Jeg er livredd for at det aldri skal skje, jeg er redd for at jeg har ventet for lenge med å prøve (er 32), og jeg gruer meg noe sinnsykt til jeg faktisk blir gravid igjen. For da må jeg gå å være redd for en ny MA i tre måneder, og det er jeg redd for at jeg vil takle dårlig!!!

Vi får øse ut litt frustrasjon her inne, så slipper omverden og samboere å bli alt for lei av oss...

[Lilja2005]

Jeg har det på akkurat samme måte - går å tenker mye på om jeg er gravid, men samtidig så har jeg ikke lyst til å gire meg opp for mye - for da blir jeg bare skuffet igjen.

Samboeren min blir også skuffet, men han takler ikke så bra å snakke om det, så jeg forsøker å virke rolig...

Jeg er livredd for at det aldri skal skje, jeg er redd for at jeg har ventet for lenge med å prøve (er 32), og jeg gruer meg noe sinnsykt til jeg faktisk blir gravid igjen. For da må jeg gå å være redd for en ny MA i tre måneder, og det er jeg redd for at jeg vil takle dårlig!!!

Vi får øse ut litt frustrasjon her inne, så slipper omverden og samboere å bli alt for lei av oss...

Hehe, ja i mitt tilfelle er det nok bare samboeren min som blir lei for vi holder det hemmelig til noe evt skjer. Bare DET holder på å ta knekken på meg fordi jeg ønsker å snakke med venninner om det osv. Skjønner godt at det blir ille å gå de 3 første mnd og lure på om det vil gå bra. Er det liksom ikke ille nok med de to ukene fra EL til mens?!! 32 år er vel ingen alder! Det er vel enda noen år før det regnes som i seneste laget å prøve:) Jeg er 25 og har aldri vært gravid... selv om jeg har vært forsiktig ialle år, lurer jeg likevel på om det er noe galt med meg. De fleste venninnene mine har barn og de som ikke har det har hatt aborter av forskjellige slag. Denne mnd skulle jeg egentlig vært bortreist under EL, men ved en tilfeldighet kom jeg hjem akkurat på riktig dag.... kanskje et tegn?! Hehe... utrolig hvor mye rart som rører seg i hodet i en slik periode:)

[fuji1365380447]

Hehe, ja i mitt tilfelle er det nok bare samboeren min som blir lei for vi holder det hemmelig til noe evt skjer. Bare DET holder på å ta knekken på meg fordi jeg ønsker å snakke med venninner om det osv. Skjønner godt at det blir ille å gå de 3 første mnd og lure på om det vil gå bra. Er det liksom ikke ille nok med de to ukene fra EL til mens?!! 32 år er vel ingen alder! Det er vel enda noen år før det regnes som i seneste laget å prøve:) Jeg er 25 og har aldri vært gravid... selv om jeg har vært forsiktig ialle år, lurer jeg likevel på om det er noe galt med meg. De fleste venninnene mine har barn og de som ikke har det har hatt aborter av forskjellige slag. Denne mnd skulle jeg egentlig vært bortreist under EL, men ved en tilfeldighet kom jeg hjem akkurat på riktig dag.... kanskje et tegn?! Hehe... utrolig hvor mye rart som rører seg i hodet i en slik periode:)

Forrige gang da vi prøvde og faktisk ble gravide, så var vi veldig nøye med å holde det hemmelig.

Det var veldig vanskelig for meg, fordi jeg er en person som liker å dele mine tanker og problemer med min venner og familie.

Da aborten var et faktum, så endte jeg jo opp med å fortelle det til ganske mange likevel. Det var vel en form for terapi for meg.

Så neste gang (håpe-håpe) så kommer jeg ikke til å være så restriktiv. Alle rudnt meg vet at vi prøver nå, og folk er veldig flinke til å støtte uten å mase. Jeg trenger å dele dette med noen, og siden det er litt vanskelig for samboeren min å snakke så mye om det som jeg vil, forsøker jeg å spre det litt...

Alle som begynner å prøve, og oppdager at det tar litt tid, er innom den følelsen du forteller om: Tenk om vi ikke kan få barn!???

Den tanken bør du nok skyve fra deg en god stund til. Selv for helt friske par som har sex på den riktige tiden, er gjennomsnittlig prøveperiode ml 5 mnd og et år...

Bare pust dypt, Lilja2005

[Lilja2005]

Forrige gang da vi prøvde og faktisk ble gravide, så var vi veldig nøye med å holde det hemmelig.

Det var veldig vanskelig for meg, fordi jeg er en person som liker å dele mine tanker og problemer med min venner og familie.

Da aborten var et faktum, så endte jeg jo opp med å fortelle det til ganske mange likevel. Det var vel en form for terapi for meg.

Så neste gang (håpe-håpe) så kommer jeg ikke til å være så restriktiv. Alle rudnt meg vet at vi prøver nå, og folk er veldig flinke til å støtte uten å mase. Jeg trenger å dele dette med noen, og siden det er litt vanskelig for samboeren min å snakke så mye om det som jeg vil, forsøker jeg å spre det litt...

Alle som begynner å prøve, og oppdager at det tar litt tid, er innom den følelsen du forteller om: Tenk om vi ikke kan få barn!???

Den tanken bør du nok skyve fra deg en god stund til. Selv for helt friske par som har sex på den riktige tiden, er gjennomsnittlig prøveperiode ml 5 mnd og et år...

Bare pust dypt, Lilja2005

Du har jo rett i at jeg burde slappe av foreløpig, men tanken ligger alltid og lurer i bakhodet. Mye av grunnen til at det er så hemmelig er pga 1. at vi ikke har vært sammen SÅ lenge... (men vi er veldig trygge på at det kommer til å vare og at vi kommer til å gifte oss).

2. at broren hans har hatt problemer på dette området og derfor av hensyn til hans familie

Lenge igjen til du evt får vite noe?

Må bare takke for praten og støtten:)

Klem

[Gjest mirakel*2?]

åååå, kjenner følelsen!! Den siste uken er skikkelig pyton. Jeg blir veldig skuffet når mensen kommer, men samboeren min tar det helt rolig. Skjer når det skjer - holdning. Sist gang var han litt god da. Han så hvor utrolig skuffet jeg var de første par dagene av mensen. Da kom han bort og ga meg en klem og strøk meg på kinnet.

Jeg har sluttet å gå inn på babysider på internett, jeg er kun her. Orker ikke å stresse meg sånn opp hver måned. Er mer avslappet nå enn helt i begynnelsen

[fuji1365380447]

Du har jo rett i at jeg burde slappe av foreløpig, men tanken ligger alltid og lurer i bakhodet. Mye av grunnen til at det er så hemmelig er pga 1. at vi ikke har vært sammen SÅ lenge... (men vi er veldig trygge på at det kommer til å vare og at vi kommer til å gifte oss).

2. at broren hans har hatt problemer på dette området og derfor av hensyn til hans familie

Lenge igjen til du evt får vite noe?

Må bare takke for praten og støtten:)

Klem

Selv takk - det er alltid fint å prate med noen i samme båt!

Jeg har IKM om 8-9 dager, så det er lenge ennå. Forsøker å fortrenge det litt til.

Men jeg lover å holde deg oppdatert!

Må hoppe til køys nå - god natt!

[cecily]

Jeg er på tuppene jeg også, men mest fordi det kun er halvannen uke til vi skal til forundersøkelse på Haukeland.

Nå starter det forhåpentligvis snart en spennende tid for oss også.

Jeg savner nesten det å vente spent på mensen og kjøpe inn tester som ligger i skapet og frister mer enn en sjokolade i kjøleskapet noensinne kan friste.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg har det på akkurat samme måte - går å tenker mye på om jeg er gravid, men samtidig så har jeg ikke lyst til å gire meg opp for mye - for da blir jeg bare skuffet igjen.

Samboeren min blir også skuffet, men han takler ikke så bra å snakke om det, så jeg forsøker å virke rolig...

Jeg er livredd for at det aldri skal skje, jeg er redd for at jeg har ventet for lenge med å prøve (er 32), og jeg gruer meg noe sinnsykt til jeg faktisk blir gravid igjen. For da må jeg gå å være redd for en ny MA i tre måneder, og det er jeg redd for at jeg vil takle dårlig!!!

Vi får øse ut litt frustrasjon her inne, så slipper omverden og samboere å bli alt for lei av oss...

det der med å være redd de første tre månedene er helt forferdelig. Jeg var helt vrak forrige gang (med blødninger), selv om jeg ikke har opplevd SA. Ukene har aldri gått så seint før.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg er på tuppene jeg også, men mest fordi det kun er halvannen uke til vi skal til forundersøkelse på Haukeland.

Nå starter det forhåpentligvis snart en spennende tid for oss også.

Jeg savner nesten det å vente spent på mensen og kjøpe inn tester som ligger i skapet og frister mer enn en sjokolade i kjøleskapet noensinne kan friste.

håper virkelig det ordner seg for dere cecily. Må være ekstra belastning å gå gjennom når du må ha hjelp, men det må nå være godt å vite at nå er hjelpen på vei:)

[cecily]

håper virkelig det ordner seg for dere cecily. Må være ekstra belastning å gå gjennom når du må ha hjelp, men det må nå være godt å vite at nå er hjelpen på vei:)

Jepps og takk.

Fastlegen min spurte i dag om jeg hadde hatt en sorgreaksjon, men dersom jeg kan stole på hukommelsen min, så har jeg vel ikke det.

Men utålmodig har jeg vært. Det trenger jeg slett ikke grave i de små grå for å huske.

c",)

[Lilja2005]

Jeg er på tuppene jeg også, men mest fordi det kun er halvannen uke til vi skal til forundersøkelse på Haukeland.

Nå starter det forhåpentligvis snart en spennende tid for oss også.

Jeg savner nesten det å vente spent på mensen og kjøpe inn tester som ligger i skapet og frister mer enn en sjokolade i kjøleskapet noensinne kan friste.

Det er liksom litt trøst i å vite at vi er flere:) Ønsker dere alle lykke til!

Sov godt allesammen.

Er nok (som vanlig) på plass her igjen i morgen. hehe.. er liksom blitt et rituale å være innom her før og etter jobb:)

[Gjest mirakel*2?]

Jepps og takk.

Fastlegen min spurte i dag om jeg hadde hatt en sorgreaksjon, men dersom jeg kan stole på hukommelsen min, så har jeg vel ikke det.

Men utålmodig har jeg vært. Det trenger jeg slett ikke grave i de små grå for å huske.

c",)

loughing out loud!!

Har nettopp lært meg betydningen av lol. Jeg har brukt det i hytt og pine og visste ikke at det betydde at jeg lo høyt:))

[Gjest mirakel*2?]

loughing out loud!!

Har nettopp lært meg betydningen av lol. Jeg har brukt det i hytt og pine og visste ikke at det betydde at jeg lo høyt:))

"Men utålmodig har jeg vært. Det trenger jeg slett ikke grave i de små grå for å huske."

Det var dette jeg skrev lol for

Tar ingen sjanser lenger:)

[Gjest "skara"]

loughing out loud!!

Har nettopp lært meg betydningen av lol. Jeg har brukt det i hytt og pine og visste ikke at det betydde at jeg lo høyt:))

lmao!!!

Her har du en til du kan bruke he he

[Gjest 71 grader nord]

Jeg er akkurat ferdig med mensen jeg, og regner med at neste gang blir sånn rundt påsketider...*sukk*

Ikke noe å bli frustrert over engang...

[Gjest mirakel*2?]

Jeg er akkurat ferdig med mensen jeg, og regner med at neste gang blir sånn rundt påsketider...*sukk*

Ikke noe å bli frustrert over engang...

håper det virkelig klaffer for deg og, som jeg skrev til cecily. Kan tenke meg det er ekstra tungt for dere

[Gjest New beginner]

Selv takk - det er alltid fint å prate med noen i samme båt!

Jeg har IKM om 8-9 dager, så det er lenge ennå. Forsøker å fortrenge det litt til.

Men jeg lover å holde deg oppdatert!

Må hoppe til køys nå - god natt!

Hva er IKM?

[jubalong70]

Husker den kombinasjonen av å vente på en mens og ha eksamen.

I april 1999 prøvde jeg å lese til en eksamen. Hele meg var fokusert på kroppen min som virket så "rar". Vi hadde prøvd å bli gravide i 3 år, og jeg ventet mens i slutten av april. Eksamen var den 30. april. Og jeg sa til meg selv at jeg i alle fall ikke skulle teste før jeg var ferdig med eksamen.

Tror jeg brukte 80% av lesetiden til å lese om graviditet, fødsel og om barn. Eksamen gikk så som så, og på morgenen lørdag den 1. mai gikk jeg på do med en testpinne i hånda!

Og en liten stund etterpå kunne jeg gå inn til en ikke helt sovende mann og fortelle at vi ventet barn!

Det barnet fyller 6 år på tirsdag, og har siden fått både lillesøster og lillebror!

[Triad]

Hei Lilja2005

Vi er nok flere som går på nåler og venter ja, krysser fingrene for deg.. 10 dager igjen spennende!

Selv fikk jeg mensen på onsag så jeg vet desverre at ikke det gikk veien denne mnd. Nå lengter jeg bare etter å bli ferdig så kjæresten og jeg kan elske natten lang igjen og forhåpentlighvis lage et lite kjærlighetsbarn :-)

Var veldig "på'n" forrige pp(første etter sa) men har vel lovet meg selv å ta det mere med ro nå og prøve å ikke oppsøke tanken på samme måte (klarte jo å slutte å røyke etter å ha røkt hver eneste dag i 12 år så jeg har ett lite håp om at det skal gå).

Anyways, lykke til med resultatet om 10..eller 9 dager blir det vel nå* Krysser fingrene :-)