dyp fortvilelse

[Gjest vinterdugg]

Jeg er en mann som er ekstremt følsom. Har store problemer med å forholde meg til andre mennesker.Jeg blir veldig lett såret, men når jeg siden spør de som såret meg eller de rundt, så har de aldri lagt merke til at noen var slemme.

Så jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Er en nevrotiker, men de siste månedene har tvangstankene og handlingene gitt seg. Dette bekymrer meg, for jeg merker at jeg begynner å dø innvendig. Jeg støter mennesker fra meg, dette har jeg gjort siden jeg var 16-17. Snart har jeg ikke venner eller familie igjen. Fikk råd av eldre mennesker som også var veldig følsomme, det beste rådet de kunne gi var at jeg skulle distansere meg. Men jeg vet ikke hvordan dette gjøres.

Jeg ønsker sårt å finne noen som ikke sårer meg, men blir alltid skuffet. Er ikke perfekt jeg heller, men pga følsomheten min så ser jeg veldig lett hvordan andre mennesker har det.

Jeg har kjempet i 8 år nå, men begynner å bli bekymret. Kan man til slutt tippe over?

At man blir flat eller skikkelig ondskapsfull?