Alle bør lese dette

[nachnoo]

Ut fra problemstillingene som ofte går igjen her, mener jeg at mange bør lese dette innlegget og følge de råd som gis.

https://www.dagensmedisin.no/ett-rad-mangler-nar-vi-gir-rad-om-psykisk-helse/770222

[Ikkeanonymnok]

Denne burde vært festet på toppen av forumet.

[stjernestøv]

Jeg finner ikke noe å gjøre i sorgen bortsett fra alt som må ordnes over alt, i neste uke blir det mye. 

[Gjest dusken]

Å gjøre er å leve 🌹

[AnonymBruker]

"Det er her ABC for god psykisk helse-kampanjen (act-belong-commit) kommer til sin rett: Kunnskapen om at det å gjøre noe: A) aktivt (fysisk, mentalt, avslappende), gjøre noe sammen og C) gjøre noe meningsfullt fremmer psykisk helse."

Det er her spørsmålet om arbeid kommer inn i bildet. Mange her inne sier at man skal se bort fra disse tingene og bruke alle krefter til arbeid. At selv om man får et bedre liv av å ha overskudd til ACT, så kommer det å jobbe foran alt. Så blir man gående i en evig sirkel, fordi jobb tapper en for alt man har, men om man ikke jobber men utfører ACT, så kommer noen å sier at man kunne jo ha jobbet i stedet. 

Det irriterer meg for øvrig at artikkelen sier at det er kunnskapen om å gjøre ACT fremmer psykisk helse. Noen burde ha lest gjennom før dette ble publisert. 

 

Anonymkode: c222e...96b

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er her spørsmålet om arbeid kommer inn i bildet. Mange her inne sier at man skal se bort fra disse tingene og bruke alle krefter til arbeid. At selv om man får et bedre liv av å ha overskudd til ACT, så kommer det å jobbe foran alt. Så blir man gående i en evig sirkel, fordi jobb tapper en for alt man har, men om man ikke jobber men utfører ACT, så kommer noen å sier at man kunne jo ha jobbet i stedet. 

Det irriterer meg for øvrig at artikkelen sier at det er kunnskapen om å gjøre ACT fremmer psykisk helse. Noen burde ha lest gjennom før dette ble publisert. 

 

Anonymkode: c222e...96b

Du skriver som om arbeid og ABC er motsetninger. Erfaringen er at de som følger ABC både blir bedre av sin psykiske lidelse OG får mer energi/overskudd.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (57 minutter siden):

Du skriver som om arbeid og ABC er motsetninger. Erfaringen er at de som følger ABC både blir bedre av sin psykiske lidelse OG får mer energi/overskudd.

Men hvordan skal man klare å utføre dette når man omtrent ikke orker å gå ut av bilen og inn i huset etter jobb, for man da må man forholde seg til andre (familiemedlemmer)? Når det oppleves tappende å være med mennesker man er glad i? Og det er vanskelig å vite hva som er meningsfullt og liker å gjøre, for det har aldri vært overskudd til å like å gjøre noe? 

Anonymkode: c222e...96b

[Gjest dusken]

nachnoo skrev (1 time siden):

Du skriver som om arbeid og ABC er motsetninger. Erfaringen er at de som følger ABC både blir bedre av sin psykiske lidelse OG får mer energi/overskudd.

Jeg for min del bruker sgs all min energi på jobb. Jeg har rett og slett ikke overskudd til et sosialt liv på fritiden pga min helse - og pga økonomi, en ufør mann og det at det gjør godt for min psykiske helse å ha noe fast å gå til har jobb førstepri hos meg. Jeg skulle ønske jeg kunne velge begge deler, men det går ikke, da går det utover jobben igjen. 

Endret 12. september av dusken

[nachnoo]

Ja, men...

Ja, men....

 

Jeg har hatt pasienter fra begge leire. De som sier Ja, men, og som fortsetter som før og stuper ned på sofaen etter jobb.

Men jeg har også hatt de som har tvunget seg ut på gåtur, på treningsstudio og på venninnekveld eller korøvelse, og som etter noen uker kommer tilbake og forteller om større overskudd.

[Gjest dusken]

nachnoo skrev (6 minutter siden):

Ja, men...

Ja, men....

 

Jeg har hatt pasienter fra begge leire. De som sier Ja, men, og som fortsetter som før og stuper ned på sofaen etter jobb.

Men jeg har også hatt de som har tvunget seg ut på gåtur, på treningsstudio og på venninnekveld eller korøvelse, og som etter noen uker kommer tilbake og forteller om større overskudd.

Jeg har ca 15.000 skritt hver dag.. og jeg har prøvd å ha et liv på fritiden. Men da er det jeg som ikke prøver hardt nok da kanskje? 

Endret 12. september av dusken

[Gjest dusken]

dusken skrev (12 minutter siden):

Jeg har ca 15.000 skritt hver dag.. og jeg har prøvd å ha et liv på fritiden. Men da er det jeg som ikke prøver hardt nok da kanskje? 

Det er sikkert derfor. Jeg prøver ikke hardt nok og lenge nok - jeg er rett og slett ikke flink nok.

Takk for at du er ærlig og sier det som det er, nachnoo. 

Endret 12. september av dusken

[Fru2020]

Jeg har gjennom ni år tvunget meg på hundrevis av konserter og teaterforestillinger. Jeg har trent med og uten personlig trener. Jeg har vært aktiv som frivillig. Senest i høst begynte jeg I kor, på tross av at jeg knapt klarer å gjennomføre halvannen time.

Jeg har hørt budskapet. Jeg følger rådet.

Det er beinhardt å gjøre disse tingene på pur vilje, uten at det gir meg noen som helst form for glede.

Og jeg er fremdeles like syk. 

[nachnoo]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Og jeg er fremdeles like syk. 

Sykdommen må også ha korrekt behandling.

[Gjest dusken]

Fru2020 skrev (9 minutter siden):

Jeg har gjennom ni år tvunget meg på hundrevis av konserter og teaterforestillinger. Jeg har trent med og uten personlig trener. Jeg har vært aktiv som frivillig. Senest i høst begynte jeg I kor, på tross av at jeg knapt klarer å gjennomføre halvannen time.

Jeg har hørt budskapet. Jeg følger rådet.

Det er beinhardt å gjøre disse tingene på pur vilje, uten at det gir meg noen som helst form for glede.

Og jeg er fremdeles like syk. 

Samme her. Jeg var svært aktiv selv, fra morgen til kveld, 365 dager i året. Jeg rakk aldri å drikke en hel kopp kaffe. Og så møtte jeg veggen som snudde livet mitt på hodet - og jeg har etter det ikke overskudd til begge deler. 

Det gjør vondt å lese det nachnoo skriver. At det er jeg som må ta meg sammen og gjøre mer, som ikke er flink nok. 
 

Jeg sa til legen min at jeg er stolt over at jeg klarer å stå i jobb. Han svarte at det var han også. Jeg har kjempet en lang og vond kamp for å klare å stå o jobb. Men nå raste dette sammen med svaret fra nachnoo, for det er åpenbart ikke bra nok. 

Endret 12. september av dusken

[nachnoo]

dusken skrev (32 minutter siden):

Jeg har ca 15.000 skritt hver dag..

Det er ikke antall skritt det kommer an på, eller hvor mange konserter i uka man er på.

Poenget er at man kommer seg opp av sofaen og ut av huset. Kanskje er det 500 skritt ned til benken ved elva der du tar opp termosen din med noe godt. Kanskje kan du avtale et treff der med en hyggelig person (eller flere) hver annen mandag?

Og av en eller annen grunn (som jeg ikke vet svaret på) så gir skritt på jobb ikke samme effekt på helsen som skitt på fritiden. I dag har noen sprunget Trippel i Oslo: Helmaraton, halvmaraton pluss 10km. Det er ikke sunt. Det er ikke slik aktivitet forfatterne skriver om.

Endret 12. september av nachnoo

[Fru2020]

Av og til kjenner jeg at rådet om å gjøre noe som før gjorde seg godt gjør skikkelig vondt.

Jeg kan bli så uendelig lei meg etter et kafebesøk med en venninne, en kulturell opplevelse eller som du skriver når jeg går ned i parken her og drikker kaffe. Det gjør så innmari vondt å ikke kjenne på en eneste god følelse. At alt man sitter igjen med er at man er sliten. Det kan mange ganger fylle meg med en enorm håpløshetsfølelse. 

[Gjest dusken]

nachnoo skrev (30 minutter siden):

Det er ikke antall skritt det kommer an på, eller hvor mange konserter i uka man er på.

Poenget er at man kommer seg opp av sofaen og ut av huset. Kanskje er det 500 skritt ned til benken ved elva der du tar opp termosen din med noe godt. Kanskje kan du avtale et treff der med en hyggelig person (eller flere) hver annen mandag?

Og av en eller annen grunn (som jeg ikke vet svaret på) så gir skritt på jobb ikke samme effekt på helsen som skitt på fritiden. I dag har noen sprunget Trippel i Oslo: Helmaraton, halvmaraton pluss 10km. Det er ikke sunt. Det er ikke slik aktivitet forfatterne skriver om.

Jeg ligger sjelden på sofaen. Jeg sitter. Og de 15 k skrittene er ikke bare på jobb. Jeg gjør ting som husarbeid, går på butikker, kjøpesenter, kort tur med hunden. Vi har også et fritidssted som skal vedlikeholdes hvor jeg har vært med å bidratt litt. 

For noen år siden var det en behandler som sa noe til meg som jeg trodde på: at de fleste med min bakgrunn var uføre og/eller rusmisbrukere. Det levde jeg virkelig på. Jeg var så stolt over at jeg klarte å stå i jobb, for det var det eneste jeg følte at jeg klarte og som jeg også virkelig kunne være stolt av. Jeg prøvde meg på en hobby jeg elsket i noen år, men jeg mislykkes fordi jeg ikke klarte begge deler. 

Du tok fra meg dette nå. Jeg føler at jeg i dine øyne ikke har noe å være stolt av og at jeg gjør for lite og er lat. 

Endret 12. september av dusken

[AnonymBruker]

dusken skrev (17 minutter siden):

Du tok fra meg dette nå

Snakk om å ta ting bokstavelig og gi andre definisjonsmakt over ditt liv… 

Anonymkode: 410cd...047

[AnonymBruker]

dusken skrev (23 minutter siden):

 

Du tok fra meg dette nå. Jeg føler at jeg i dine øyne ikke har noe å være stolt av og at jeg gjør for lite og er lat. 

Du har skrevet 43 innlegg på dol? Jeg skjønner ikke reaksjonen din?

Anonymkode: 6a764...4f0

[Ikkeanonymnok]

Jeg tolker innlegget slik (med eksempler fra mitt eget liv):

I en lengre periode har jeg hatt en overaktiv fase hvor jeg bare ikke klarer å roe ned. Satt sjeldent i ro og holdt på noe hele tiden. Jeg er ikke medisinert. Å hive på mer aktivitet vil naturlig nok ikke hjelpe. Å «gjøre» i denne perioden ville kanskje vært å tatt med hengekøyen til et tjern og spent den opp mellom to trær og dinglet der et par timer før jeg dro hjem igjen. Uten å gjøre noe annet enn å bare være.

Nå har formen kræsjet. Jeg holder på de vanlige rutinene (stå opp/leggetid/mat/hygiene/ordinært husarbeid) men ligger ellers på sofaen og surrer i mitt eget hode og tanken på noe annet virker helt hinsides. Forøvrig fortsatt ikke medisinert. 
Men hver eneste dag - uansett form og vær - går jeg meg minst én tur ut. Lengden varierer. Hvis jeg har ekstra overskudd så går jeg med noen andre, men det viktigste er at sofaen får en pause fra ræva mi.

Dette er sånn jeg tolker den delen av artikkelen. Kanskje jeg har forstått den feil? Men jeg tror hovedpoenget er å gjøre noe som passer sitt liv, sin sykdom og sin behandling. 
Det nytter ikke å be en uten armer om å begynne å svømme. Det må tilpasses.