Hvor dyr gave gir du ungene?

[Gjest Pustpes]

Så er vi i gang igjen, hvor mye bør jeg spytte i en gave til en tenåring?

Jeg vet dette er individuelt etter hvilken økonomi husstanden har, men hvor synes du den moralske grensen bør gå?

Mine bortskjemte blir ikke fornøyd for en gave til kr 1000, ikke så fornøyd for en til 2000 heller. Hvor skal dette ende?

[frosken]

Hadde ikke valgt å bruke mer enn maks kr 1000 dersom hensikten var å unngå en sur ungdom. Dersom h*n ikke er i stand til å verdsette mindre kostbare ting fra dere, så er på tide med en erfaring til ettertanke (tror jeg hadde begrenset gavene dette året til et par bøker og en cd dersom bortskjemtheten hadde tatt overhånd). Bedre å bli skuffet enn kvalmende kravstor...

[DarkPink]

Ikke la de få være misfornøyde med så dyre presanger! Det er det verste jeg har hørt.

Den jula jeg var 18, hadde jeg forstått på foreldrene mine at jeg skulle få den ene bilen vår, en litt rusten og gammel golf. De gikk og pratet på en slik måte at jeg fikk det for meg, og gledet meg kjempemye. Så fikk jeg en genser og et skjørt...

MEN, det jeg gjorde var å takke fint og sette opp et stort smil. Man _viser_ det ikke hvis man ikke er fornøyd med en gave, og når dere bruker så mye penger på de, så bør de hvertfall vise større takknemlighet.

[favn]

Nå bør dere voksne ta et nytt grep, dette er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Ingen liker utakknemlige mennesker, så hvis det fortsetter sånn, får de seg noen sosiale smeller etter hvert, evt at folk brekker seg lett bak ryggen på dem.

Her får ungene med jevne mellomrom oppdateringer på at mennesker lider verden rundt, og at vi har mye å være takknemlig for. Og de er ikke bortskjemte på materielle ting, engang...

I beste mening, faktisk.

[Klara Q]

Tviler på at løsningen ligger i å øke verdien på gavene. Gi dem en tur til et av verdens fattigste land og vis dem fattigdom og elendighet. Jeg fikk sannelig satt ting i perspektiv da jeg var i Afrika for et par år siden i alle fall!

Bruker maks 1000 kr per barn, men synes egentlig det holder plenty med en prislapp på 500.

[Åsemor]

Hva med å gi dem et fadderbarn fra sos barnebyer eller plan norge eller noe?

Og en bok, cd eller genser eller noe i tillegg.

[Mrs. Wallace]

Hadde ikke valgt å bruke mer enn maks kr 1000 dersom hensikten var å unngå en sur ungdom. Dersom h*n ikke er i stand til å verdsette mindre kostbare ting fra dere, så er på tide med en erfaring til ettertanke (tror jeg hadde begrenset gavene dette året til et par bøker og en cd dersom bortskjemtheten hadde tatt overhånd). Bedre å bli skuffet enn kvalmende kravstor...

Det er jeg helt enig i. Godt innlegg, frosken.

[Gjest KariKruskakli]

Hjelpe meg!

Og jeg skjemmer liksom bort ungene pga av et par ekstra mandler??

Glad jeg ikke har slike unger. Det må jeg bare si.

[Gjest Lurvelørva]

Hjelpe meg!

Og jeg skjemmer liksom bort ungene pga av et par ekstra mandler??

Glad jeg ikke har slike unger. Det må jeg bare si.

Ingen som sier at du skjemmer bort ungene. Tror poenget til de fleste var at hele spenningsmomentet forsvinner om alle får mandel og at man da ikke lærer ungene at når det gjelder slikt og f.eks loddtrekning/konkurranser generelt, vil det alltid være noen som taper.

[Gjest Pustpes]

Hva med å gi dem et fadderbarn fra sos barnebyer eller plan norge eller noe?

Og en bok, cd eller genser eller noe i tillegg.

Nei, den går ikke, da blir det dommedag i huset! ;o)

En slik gave må dem forberedes på, liksom bearbeides litt i lang tid, for å få dem til å tenke annerledes.

Men enig i at det er en god tanke, vi bør oppdra våre barn til å bli gode medmennesker.

[Gjest KariKruskakli]

Ingen som sier at du skjemmer bort ungene. Tror poenget til de fleste var at hele spenningsmomentet forsvinner om alle får mandel og at man da ikke lærer ungene at når det gjelder slikt og f.eks loddtrekning/konkurranser generelt, vil det alltid være noen som taper.

Jo, men ungene vokser opp med konkuranse hele tiden.

Den stopper ikke opp ved mandelen i grøten.

[Gjest Lurvelørv]

Jo, men ungene vokser opp med konkuranse hele tiden.

Den stopper ikke opp ved mandelen i grøten.

Spenningsmomentet blir i allefall borte. Men deg om det.

[Gjest KariKruskakli]

Spenningsmomentet blir i allefall borte. Men deg om det.

Etterhvert blir det det. Men da er ungene store likevel.

Jeg greide å lure dem i flere år jeg.

Jeg sa at denne gangen er det bare en mandel. De gikk fem på i noen år.

Etterhvert avsølrte de det selvsagt. Men hva så??? Er det noen skade skjedd?

De avslører nissen også. Og julebukken. Det er bare fanteri alt sammen. Og jeg har ikke vokst opp med grøttradisjonen og jeg legger ærlig talt ikke så mye i den.

[nynne]

Først av alt kommer hva vi har råd til den jula når ungene blir så store. Og hvis ungene mine kommenterer hvor mye gaven er verdt fremfor om det er noe de ønsker seg/ trenger, ja da er det på tide med en alvorsprat. Har de virkelig ingenting de ønsker seg som har en "anstendig" pris? Hvis dere har råd til rådyre gaver, så er jo det greit da. Jeg som datter blir glad for å få noe jeg VIRKELIG har ønsket meg eller som det ligger omtanke bak. Hva det koster er helt likegyldig.

[Gjest bebba]

Dette må være et individuelt spørsmål, og innholdet i gaven har også mye å si. Jeg gir større gaver til mine barn enn jeg fikk selv. Jeg gir ikke nødvendigvis det de ønsker seg til jul selvom det forekommer. Jeg ville aldri finne på å kjøpe noe til dem for 2000 kr som jeg betraktet som fjas. Ikke for 200 kr heller forsåvidt. I det siste kjøper jeg gjerne en cd, dvd eller en bok og et gavekort slik at de kan velge klær eller sminkegreier selv, og da etter jul når de gjerne er billigere. Klær trenger alle også studenter.

[Gjest ikke la ungdommen diktere!]

Det høres ikke så bra ut å løpe etter ungene med gaver for at de ikke skal bli misfornøyde. De presser deg jo!

Ta heller sjansen på full fiasko. Ikke kjøp noe de ikke trenger. Bare de har noen småpakker å åpne, så er det vel nok med 1 ordentlig sak. Uansett om den koster 400,- eller 600,- eller 1000,-

[Gjest Pustpes]

Først av alt kommer hva vi har råd til den jula når ungene blir så store. Og hvis ungene mine kommenterer hvor mye gaven er verdt fremfor om det er noe de ønsker seg/ trenger, ja da er det på tide med en alvorsprat. Har de virkelig ingenting de ønsker seg som har en "anstendig" pris? Hvis dere har råd til rådyre gaver, så er jo det greit da. Jeg som datter blir glad for å få noe jeg VIRKELIG har ønsket meg eller som det ligger omtanke bak. Hva det koster er helt likegyldig.

Har ikke bedre råd enn andre, uansett god eller dårlig råd er jeg lei av kjøpepresset.

Alle foreldre sier de skal kjøpe billige gaver, men det skjer aldri i realiteten(iallefall ikke her jeg bor).Jeg tror ingen tør, de er redd for at deres unge skal få mindre enn andres.

Er det ikke slik at det er skrytekonkurranse og skrifting etter jula? sukk!

[mariaflyfly]

Hadde ikke valgt å bruke mer enn maks kr 1000 dersom hensikten var å unngå en sur ungdom. Dersom h*n ikke er i stand til å verdsette mindre kostbare ting fra dere, så er på tide med en erfaring til ettertanke (tror jeg hadde begrenset gavene dette året til et par bøker og en cd dersom bortskjemtheten hadde tatt overhånd). Bedre å bli skuffet enn kvalmende kravstor...

Helt enig. Bra sagt.

[Gjest Pustpes]

Helt enig. Bra sagt.

Men den regla kommer alle med(og jeg kunne ha moralisert likt selv),

likefremt er det de samme som kjøper dyre gaver til ungene. Merkelig..

[mariaflyfly]

Men den regla kommer alle med(og jeg kunne ha moralisert likt selv),

likefremt er det de samme som kjøper dyre gaver til ungene. Merkelig..

Snakker du om deg sjøl eller andre nå?