Hsg røntgen

[divaen1]

Jeg skal ta hsg røntgen om ikke så lenge.. Gruer meg egnetlig litt.. Er det noen som har noen erfaringer fra dette som dere kan dele med meg? Gjør det veldig vondt? Takk for svar...

[cecily]

Jeg har..... ehm... vel... hva kan jeg si? Det går sikkert fint og etterpå er det flott å være ferdig.

[divaen1]

Jeg har..... ehm... vel... hva kan jeg si? Det går sikkert fint og etterpå er det flott å være ferdig.

men synes du det var vondt? Har hørt så mye liksom.. At det er smertefult... Er det egentlig det? Jeg tåler litt smerte, men hadde bare vært fint å vite hva slags erfaring andre har med dette:-)

[cecily]

men synes du det var vondt? Har hørt så mye liksom.. At det er smertefult... Er det egentlig det? Jeg tåler litt smerte, men hadde bare vært fint å vite hva slags erfaring andre har med dette:-)

Du ønsker et ærlig svar?

Det var vondt. Veldig vondt. Jeg klarte å fullføre, så uutholdelig var det ikke. Men jeg ble litt kvalm og svimmel og måtte ligge en halvtime etterpå.

Det som jeg personlig syntes var vondt var å blåse opp ballongen i livmormunnen. Innføringen av kateteret gikk helt fint, og det gjorde egentlig også når legen sendte gjennom kontrastvæsken. Da murret det i korsrygg og magen som ved middels menssmerter. Men den ballongen... hehe, fikk et kaldt omslag på pannen og så ut som et spøkelse.

Men jeg har også hørt fra gynekologen at det er vanskelig å komme til på meg, så det kan godt være at det var det som er grunnen. Som sagt, selve væsken var ikke så vond. Blødde litt i noen dager etterpå. Hadde litt murringer i magen, men ingen smerter i etterkant.

Håper det går helt smertefritt med deg.

Er det lenge til?

[Atene]

men synes du det var vondt? Har hørt så mye liksom.. At det er smertefult... Er det egentlig det? Jeg tåler litt smerte, men hadde bare vært fint å vite hva slags erfaring andre har med dette:-)

Jeg får lage litt motvekt til cecily...

For meg var det ikke spesielt vondt. Dessuten ble jeg gravid måneden etter, etter nesten to års prøving, og det kan være en sammenheng.

[laban]

Jeg syntes ikke det var vondt i det hele tatt. Men jeg var åpen der det skal være åpent. Det kan kanskje være helt annerledes dersom man har fortetninger / sammenvoksninger.

[divaen1]

Du ønsker et ærlig svar?

Det var vondt. Veldig vondt. Jeg klarte å fullføre, så uutholdelig var det ikke. Men jeg ble litt kvalm og svimmel og måtte ligge en halvtime etterpå.

Det som jeg personlig syntes var vondt var å blåse opp ballongen i livmormunnen. Innføringen av kateteret gikk helt fint, og det gjorde egentlig også når legen sendte gjennom kontrastvæsken. Da murret det i korsrygg og magen som ved middels menssmerter. Men den ballongen... hehe, fikk et kaldt omslag på pannen og så ut som et spøkelse.

Men jeg har også hørt fra gynekologen at det er vanskelig å komme til på meg, så det kan godt være at det var det som er grunnen. Som sagt, selve væsken var ikke så vond. Blødde litt i noen dager etterpå. Hadde litt murringer i magen, men ingen smerter i etterkant.

Håper det går helt smertefritt med deg.

Er det lenge til?

Hei! Takk for svar:-)

Det er ikke så veldig lenge til.. JEg skulle ringe ned på riksen første dag jeg får mensen, får da time ca 10 dager etter. Jeg får mensen nå om 3-4 dager, (såfremt jeg ikke er gravid alt da, men det er tvilsomt da vi har hatt sex i 3 år uten resultat) så det er vel ca 14 dager til jeg skal dit. Det er liksom greit å vite hva jeg kan forberede meg på. jeg gruer meg faktisk ikke så veldig. Jeg er bare glad for at jeg skal gjøre det, for jeg lurer virkelig på hva som er "galt med meg". Poenget er at jeg har vært gravid 2 ganger før (10 år siden, jeg var bare 16 år), men tok abort... Så noe er galt. Det jeg er redd for er at det skjedde noe galt under abort nr 2. Jeg "gleder" meg på en måte... Skal bli deilig å finne ut hva som skjer.. Om det er noe håp for oss. Er det ikke det så blir det nok adopsjon.

[cecily]

Hei! Takk for svar:-)

Det er ikke så veldig lenge til.. JEg skulle ringe ned på riksen første dag jeg får mensen, får da time ca 10 dager etter. Jeg får mensen nå om 3-4 dager, (såfremt jeg ikke er gravid alt da, men det er tvilsomt da vi har hatt sex i 3 år uten resultat) så det er vel ca 14 dager til jeg skal dit. Det er liksom greit å vite hva jeg kan forberede meg på. jeg gruer meg faktisk ikke så veldig. Jeg er bare glad for at jeg skal gjøre det, for jeg lurer virkelig på hva som er "galt med meg". Poenget er at jeg har vært gravid 2 ganger før (10 år siden, jeg var bare 16 år), men tok abort... Så noe er galt. Det jeg er redd for er at det skjedde noe galt under abort nr 2. Jeg "gleder" meg på en måte... Skal bli deilig å finne ut hva som skjer.. Om det er noe håp for oss. Er det ikke det så blir det nok adopsjon.

Jeg så faktisk også frem til å få bekreftet at egglederne mine far fine. Hormoner på løpsk og svært nedsatt sædkvalitet syntes vi var nok i grunn.

Jeg grudde meg litt på forhånd, hadde også hørt at det kunne gjøre vondt.

Har dere vært prøvere i hele tre år før utredning? Da er dere i tilfelle ganske tålmodige.

[divaen1]

Jeg så faktisk også frem til å få bekreftet at egglederne mine far fine. Hormoner på løpsk og svært nedsatt sædkvalitet syntes vi var nok i grunn.

Jeg grudde meg litt på forhånd, hadde også hørt at det kunne gjøre vondt.

Har dere vært prøvere i hele tre år før utredning? Da er dere i tilfelle ganske tålmodige.

Nei, vi har ikke prøvd i 3 år. Vi har bare aldri brukt prevansjon. Begynte å prøve ordentlig forige månede, men i og med at jeg ikke har blitt gravid på de 3 årene er vi nok ganske utollmodige nå ja. Vi vil bare at noe skal skje..nå med en gang... Men man må jo bare prøve å slappe av litt... Stress hjelper ikke akurat på å bli gravid har jeg hørt.