NHD - anorexia og tilbakevendende depresjon

[Gjest nienna]

Jeg lurer litt på hvilken type behandling som har gitt best resultater/er mest effektiv i behandling av anorexia nervosa og tilbakevendende depressiv lidelse?

Går for tiden på lamictal og har ukentlige samtaler med psykiater og psykiatrisk sykepleier. Har vært i behandling i over 7 år, men føler fremdeles at alt går i den samme gamle sirkelen.

Har du noen forslag til andre innfallsvinkler i behandlingen, eventuell annen medisinering uten vektøkning? Har prøvd det meste av SSRI uten særlig effekt.

[Gjest Soumi]

Jeg er ikke NHD, men følte for å skrive likevel.

Har det på samme måte som du, anorexi eller bulimi ved depresjoner. Det har vel med at man føler at man kontrollerer noe i det minste. Slik føler i allefall jeg det.

[Gjest ex-anorexi]

Jeg er ikke NHD, men følte for å skrive likevel.

Har det på samme måte som du, anorexi eller bulimi ved depresjoner. Det har vel med at man føler at man kontrollerer noe i det minste. Slik føler i allefall jeg det.

Enig i at det handler om kontroll. Da jeg ble kvitt anorexien (var innlagt i flere måneder), utviklet jeg angst. Eller dvs: angsten hadde vært der hele tiden, men manifesterte seg gjennom anorexien (angst for å legge på seg). Vet egentlig ikke hva som er verst; angst i form av anorexi eller angst slik jeg har det nå:/ Spiseforstyrrelser er en mestringsstrategi - og når den forsvinner tror jeg det er viktig å være obs på at de underliggende problemene kan komme frem.

[Gjest nienna]

Jeg er ikke NHD, men følte for å skrive likevel.

Har det på samme måte som du, anorexi eller bulimi ved depresjoner. Det har vel med at man føler at man kontrollerer noe i det minste. Slik føler i allefall jeg det.

Hei, og takk for svar.

Hos meg kan anoreksien og depresjonen komme helt uavhengig av hverandre. Om jeg er veldig dårlig av anoreksien kan jeg være veldig deprimert i tillegg eller ikke merke noe til depresjonen. Det samme gjelder i de depressive fasene. Men kan være enig i det med kontroll, eller det begynte i alle fall med behovet for å mestre noe.

[Gjest nienna]

Enig i at det handler om kontroll. Da jeg ble kvitt anorexien (var innlagt i flere måneder), utviklet jeg angst. Eller dvs: angsten hadde vært der hele tiden, men manifesterte seg gjennom anorexien (angst for å legge på seg). Vet egentlig ikke hva som er verst; angst i form av anorexi eller angst slik jeg har det nå:/ Spiseforstyrrelser er en mestringsstrategi - og når den forsvinner tror jeg det er viktig å være obs på at de underliggende problemene kan komme frem.

Er til dels enig i at anoreksi kan være en mestringsstrategi, men hos meg utviklet begge lidelsene seg samtidig. Alle er klar over de underliggende årsakene, men det er ting som gjør at jeg ikke klarer å bearbeide dem.