Hvorfor Johannesurt ??!?

[Svimern]

Hadde et innlegg i går om bivirkninger av johannesurt.

Dette har fått meg til å tenke..

Hvorfor bruker jeg johannesurt ? Riktig nok et naturlegemiddel, men vi vet jo lite om det. Det fungerer ja, men hvilke andre virkestoffer er det i tablettene ?

Jeg spør meg hvorfor jeg valgte johannesurt fremfor f.eks. et SSRI ?

For å være helt ærlig tror jeg mye dreier seg om SKAM ! I en viss grad utad. Hva vil venner og familie si om de får vite jeg går på antidepressiva ? Mye lettere og ikke så "psykt" å si at jeg bruker et naturlegemiddel mot nedstemthet, som er et så fint ord mange nikker gjennkjennende på hodet til.

Det verste er faktisk at jeg skjemmes over meg selv dersom jeg skal begynne på SSRI fremfor johannesurt. Jeg er i utgangspunktet en sterk person, men å innrømme at jeg må behandles for en psykisk lidelse sitter langt inne og jeg tror heller jeg ville gått i årevis å slitt fremfor å gå til psykiater eller begynt med medisinering..

Hvorfor begynte jeg ikke på SSRI med det samme. F.eks. cipramil som tydeligvis er et fungerende AD som har hjulpet mange og hvor bivirkninger m.m. er kartlagt.

Jeg er en mann i 30 årene og vet ikke om dette er enestående for meg eller om det gjelder mange andre og om det ev. er kjønnsforskjeller.

Innspill ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Et godt,fornuftig og logisk spørsmål!

[Gjest pekka]

Jeg tror rett og slett at levesettet til folk er så stressende at man ikke har tid til å tenke ferdig en tanke, før man må til på noe annet. Det vi alle kunne trengt er en GOD venn (kan snakke om alt) man kan gå på tur med i stille omgivelser, eks naturen (vi går "flatt" hele dagen), hvor det er stille.Ta med en stor fruktkurv så vi får i oss rikelig med antioksydanter også. Og må vi ofre en time fra idrett, så er det jammen sundt dette også.

At folk går på legemidler for depresjoner er (mener jeg) pga dette fartsfylte livet.

Men man skal jo tenke sitt beste, så har vi ikke tid til å gjøre det ovenforstående så må medisiner hjelpe oss der. Sykt egentlig hvor opptatt vi er av at hunden må få morsjon og bilen riktige oljer og drivstoff. Hallo? Hvorfor

Forskjellen på naturmedisiner og legemidler er ofte at man må ha flere legemidler for å rette opp i problemer det første legemiddelet forårsaker. Nei, skaff deg en god venn, våg å ta vare på deg selv og din kropp. Negative hendelser og tanker forstyrrer kroppen, vi må ta vare på den også.

Trenger vi legemidler for depresjon, angst og ellers, så -gjør- vi det for en periode. Det er heller et nederlag om man IKKE tar seg selv alvorlig!

[javelda1365380927]

Hei Svimern! et innlegg fra meg...

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om psykiske probl. og skam /tabubelagt tema.

Jeg har dyttet depresjon under matta i mange mange år, i redsel for å innrømme for meg selv og andre at jeg har et aldri så lite problem...Jeg har også tenkt med skam -"tenk visst JEG eide en pk antidepressiv tabl.." Uuuææh! Tenk visst noen visste, forsto at jeg ikke bare var deppa og trist, men masse deprimert og var plaget med angst. Dette har vært et skrekkscenario for meg i mange år. Og jeg har kjempet mye for å beholde "gliset" og "fasaden", hvis du forstår hva jeg mener?

Heldigvis har jeg endret denne oppfatningen nå, og har tatt steget med å be om hjelp.

Jeg opplever i allefall at Det er "ufarlig" og mye mer akseptert av mann i gata--å gå en tur på helsekostbutikken for å kjøpe seg litt "energitilskudd" i en stresset hverdag. Hvor mange har ikke forsøkt ginseng, gerimax, urter for ditt og urter for datt o.l.?

Det er ingen som reagerer på det, for det gjør så mange!

Det blir straks mer alvor når man skal begynne med medisiner som skal endre kjemien i hodet!

Og når man får "psyk-sykdom" som konklusjon i legejournalen.

Selv om det Mange som får det også!

Jeg skulle iallefall ønske jeg visste mer om folks holdninger til psykiske lidelser. Jeg lurer av og til på om mitt "inntrykk" er reelt, eller om ståa kanskje er litt bedre? Kanskje det endret seg til det bedre etter at Bondevik gikk ut og innrømte at selv han hadde en depressiv reaksjon..? hører at noen nevner dette innimellom.. Hvor redde er folk mennesker med psyk. lidelser? Hva tenker de om omsorgsevnen til oss som har psyk. problemer?

Akkurat for øyeblikket opptar dette meg mye. Jeg vurderer å søke på en ny jobb, eventuelt snakke med arb.giveren jeg har for øyeblikket..visst jeg orker å fortsette.- om dette at jeg har psykiske probl.

Hvor smart skal det være?? Hva godt skulle jeg få ut av det?

Hva skjer med dere som sier i fra om dette til jobben? Forteller det til nære venner og familie? Trekker noen seg bort? Merker dere at folk endrer væremåte etter å ha fått vite?

Jeg er i villrede i allefall. Og har mange spørsmål.......

Mest av alt lurer jeg --

Er virkelig ærlighet så vakkert da?

Noen som vet?

Annet jeg fikk lyst til å si, er dette at hver enkelt må jo selvsagt forsøke å ikke bry seg så mye om hva andre måtte mene og tro, men det er jo lettere sagt, enn gjort- synes nå jeg. Å akseptere seg selv er i allefall pkt 1. Mitt mål er iallefall å forsøke å ikke ta meg selv så høytidelig, og tenke på at jeg er meg, du er deg -tanker.. Å tørre og innrømme svakheter skal visst være en styrke.

Hva tenker du om det? Hva er det vi egentlig taper med å være ærlige?

På en annen side, noen blir jo friske av seg selv, uten hjelp av noe medisin/behandling, er det ikke best da og holde kjeft om det for omverden? Ta litt urtemix og håpe på det beste?

Uansett-

Å avsløre at man er -svak- er skummelt!

[Bitis Gabonica]

Et godt,fornuftig og logisk spørsmål!

Støtter NHD sin kommentar her!

Før var jeg også redd for å være åpen om det jeg slet med. Hadde jeg besøk, gjemte jeg medisinene mine på et sted hvor de ikke kune sees (det er glassdører i skapene på badet mitt).

Etter hvert har jeg imidlertid erfart at man ofte skammer seg mer enn nødvendig. Depresjon er en veldig, veldig vanlig ting å slite med. Faktisk har jeg heller opplevd å vinne på åpenhet. Folk forstår, og synes det er klokt å ta medisiner. Det er faktisk ikke skjelden jeg har opplevd å få følgende tilbakemelding om jeg skulle kome til å nevne depresjonenen og medisin jeg tar: "Det gjør jeg også!". Jeg har inntrykk av at de fleste forstår. Man skammer seg ofte mer enn man trenger.

Det er heller ikke spesielt uvanlig at det er NETTOPP såkalt sterke mennesker som får psykiske problemer i kategorien depresjon, angst o.l.

[Gjest Flink jente]

KLjenner igjen skammen.Har selv hoppet av antidep, og er nå medisnfri.Er jeg ikke flink? Alle mine venner synes det, og for ikke å snakke om min familie.

Livet mitt med antidep var bedre. Nå har jeg isolert meg( igjen), har dager og netter med depr og jeg sover stort sett hele døgnet.

Men hva gjør det? Jeg er jo FLINK, jeg er medisnfri (

[Orio]

KLjenner igjen skammen.Har selv hoppet av antidep, og er nå medisnfri.Er jeg ikke flink? Alle mine venner synes det, og for ikke å snakke om min familie.

Livet mitt med antidep var bedre. Nå har jeg isolert meg( igjen), har dager og netter med depr og jeg sover stort sett hele døgnet.

Men hva gjør det? Jeg er jo FLINK, jeg er medisnfri (

Slutt å være flink. Det er da viktigere at du har det rimelig bra.

Synd å høre at det ikke går så bra med deg lenger. Hovrfor sluttet du på AD? Har du vurdert å begynne på nytt?

[Orio]

Sikkert et dumt spørsmål, men hvorfor trenger du fortelle at du tar AD? (Hvis du skulle begynne på det, da.)

[Svimern]

Sikkert et dumt spørsmål, men hvorfor trenger du fortelle at du tar AD? (Hvis du skulle begynne på det, da.)

Tror i lengden det er svært viktig å være ærlig med familie om hva man knasker av ev. piller..

Poenget er likevel at det er såpass tabubelagt enda at veldig mange tenker slik....

[Gjest margretaa]

jeg er ikke interessert i å være syk og leve i et helvete resten av livet. Så jeg svelger villig mine medisiner, lamictal og litium, men forteller det ikke til noen for det )

[Gjest Flink jente]

Sikkert et dumt spørsmål, men hvorfor trenger du fortelle at du tar AD? (Hvis du skulle begynne på det, da.)

Jeg vurderer, men tør ikke si til legen at jeg trenger medisinen likevel..........

[Orio]

Tror i lengden det er svært viktig å være ærlig med familie om hva man knasker av ev. piller..

Poenget er likevel at det er såpass tabubelagt enda at veldig mange tenker slik....

Er absolutt enig i at det beste er å si til familien at man bruker AD.

Men hva gjør man så lenge det ikke er et alternativ? Bruker medisiner uten å si det? Eller fortsetter å være syk?

[Orio]

Jeg vurderer, men tør ikke si til legen at jeg trenger medisinen likevel..........

Tror det er på tide at du slutter å være flink. Len deg heller godt tilbake og kjenn godt etter hva som ville være bra for deg.

Du har vel fortsatt jevnlig kontakt med legen, oppfølging for å se hvordan det går nå som du har sluttet med medisiner? Snakker du med psykolog eller noen andre som følger deg opp?

[Gjest Flink jente]

Nei jeg har ingen kontakt med legen etter at jeg sluttet...

[Orio]

Nei jeg har ingen kontakt med legen etter at jeg sluttet...

Da er det kanskje på tide at du bestiller en time. Og i alle fall drøfter med legen om du bør begynne med AD igjen. Og avtaler en ny kontroll om ikke alt for lenge, uansett hva dere blir enige om.

Kan jeg spørre hvorfor du sluttet?

[Gjest Flink jente]

Da er det kanskje på tide at du bestiller en time. Og i alle fall drøfter med legen om du bør begynne med AD igjen. Og avtaler en ny kontroll om ikke alt for lenge, uansett hva dere blir enige om.

Kan jeg spørre hvorfor du sluttet?

Sluttet fordi jeg syntes det var et nederlag å bruke slike medisiner.Mine venner og familie snakker ikke særlig pent om oss som bruker eller har brukt lykkepiller.Tapere er ett av ordene de bruker,,,,,,,,

[Gjest margretaa]

Sluttet fordi jeg syntes det var et nederlag å bruke slike medisiner.Mine venner og familie snakker ikke særlig pent om oss som bruker eller har brukt lykkepiller.Tapere er ett av ordene de bruker,,,,,,,,

tapere selv, som legger seg oppi hva andre evt vilt fremmede mennesker bruker av medisiner mot sine sykdommer. Ikke oppegående nok til å skille mellom medias flåsete uttrykk "lykkepiller" og en medisin...

Glad min familie og mine venner er mere oppgående :-)

[Orio]

Sluttet fordi jeg syntes det var et nederlag å bruke slike medisiner.Mine venner og familie snakker ikke særlig pent om oss som bruker eller har brukt lykkepiller.Tapere er ett av ordene de bruker,,,,,,,,

Hvordan har du det egentlig nå? Ikke særlig bra, så vidt jeg forstår.

Kjenner meg veldig igjen det med at det er et "nederlag" å måtte bruke medisiner. Men hvis vi ser litt nærmere på det, er det vel et enda større nederlag å ikke benytte oss av medisiner som faktisk hjelper, å la oss styre av andres meninger, som i stor grad bunner i manglende kunnskap og fordommer?

Og hva er egentlig viktigst? Hvordan familie og venner ser på deg? Eller at du fungerer i hverdagen og har det rimelig bra?

Når de er så fordømmende kan jo et alternativ være å ikke informere dem om at du bruker medisiner. Det har de jo ingenting med.