Kanskje en tankevekker?

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

Jeg pleide å synes så synd i meg selv. Levde i en boble av så mange problemstillinger hele tida. Livet var svart, og de andre var utenfor. Jeg hadde ikke jobb, jeg var langtidsledig. I tillegg dro jeg på en diagnose fra gammelt av.

Jeg tenkte at de som slet psykisk var de fineste menneskene man kunne tenke seg, for de hadde jo empati. De skjønte jo meg, og jeg skjønte dem. Vi var på en måte i samme bås.

Det jeg ikke forsto, var at vi alle var i hver vår bås. Det vil si: Jeg prøvde så lenge jeg var psyk å støtte de andre. Kanskje var det av egoistiske hensyn. Men jeg var der for dem, men de sviktet meg.

Psykisk syke personer er mest opptatt av seg selv. De ser nesten ingen andre enn seg selv. Sikkert fordi det er så mørkt rundt dem. Men også fordi de har kommet i en "syke-rolle" som gjør at andre må ta seg av dem.

Nå når jeg har blitt frisk er det jeg som er den sterke, og ser ting klart. Jeg har skaffet meg mange erfaring som jeg har blødd for, grått for på veien. Jeg tror disse erfaringene er noe alle må påberegne å skaffe seg selv. Selv hvor smertefullt det er.

Alle er til syvende og sist totalt alene. Totalt alene.

Selv om man føler man kan briste av smerte, og man skaffer seg støtte på veien, som man har rett til, så ligger byrden til syvende og sist på en selv.

Det er meget viktig å aldri glemme.

Jeg mener manger her inne, og mange som sliter psyksisk glemmer det. Det resulterer i mye klaging. Det er min oppriktige mening. Livet er vondt og hardt. Det er kanskje heller ikke meningen at store deler av livet skal være noe annet. Kanskje skal vi lære mye i livet?

Kanksje "det" som satte oss til verden hadde for mening å sette oss gjennom en prøvelsesprosess?

Vi mennsker har mye styrke i oss, og vi må lære oss å bruke den styrken.

Jeg har selv vært gjennom det meste, uten at jeg vil si så mye om det her.

Jeg har vært døden nær. Forvillet meg inn i de mørkestes skoger. Ligget i koma, nær sagt.

Men jeg har, innimellom våknet opp igjen.

Det eneste jeg kan si, er at jeg er på vei.

Styrken min hangler.

Jeg er inne i en knalltøfff jobb nå. Har lenge tenkt på om jeg burde sykemelde meg. Men nei. hvorfor skulle jeg det, når jobber gjør meg sterkere, uansett hvor hard den er?

Ingenting stemmer mer, enn: Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.

Jeg tror dette også gjelder for mange som sliter psykisk. Jeg mener ikke alle som sliter psyksisk, for jeg tenker at det finnes mange gråsoner. Men jeg tror det gjelder for Mange.

Man begynner ofte som svak. Tror man knekker lett. Og man klager lett og legger sin bør over på andre. Men tenk over at andre også sliter med sitt. Om man er glad i den andre, skån den andre og gjør dine problemer til dine egne. Ikke belast andre unødig. Ta ansvar for dine egne problemer, og jobb med dem. Med dette mener jeg at du selvfølgelig kan snakke med andre om hvordan du har det. Men ikke mye.

Kom deg ut i arbeidslivet om du kan. Det vil hjelpe deg enormt!!

[serenity777]

Jeg må si du har ett litt skeivt syn på psykisk syke. Jeg har imotsetning til deg andre erfaringer. Vist finnes det mange selvopptatte, men det finnes mange med god empati og lysende vesen. Noe av grunnen til at du oppfatter visse som selvoptatte tror jeg, er at hvis man er psykisk syk, så er man syk på selve personligheten, imotsetning til hvis man er somatisk syk, og helt uhildret i toppen. Tror du vil finne ut at drittsekk/bramenneske forholdet i psykiatrien er som ellers i samfunnet, nemlig det samme.

[Gjest bry]

Dette blir siste gang jeg skriver her,så jeg må si:Kunne ikke vært mere enig i det du skriver her....

Når alt kommer til alt,er vi alle alene og ansvaret for våre egne liv,hviler på våre egne skuldrer.

Hva vi gjør med livet våt er opp til oss selv....

Dette ble en fin avsluttning,du skriver veldig bra og fornuftig...=)og logisk!

Have a nice life....=)

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

Dette blir siste gang jeg skriver her,så jeg må si:Kunne ikke vært mere enig i det du skriver her....

Når alt kommer til alt,er vi alle alene og ansvaret for våre egne liv,hviler på våre egne skuldrer.

Hva vi gjør med livet våt er opp til oss selv....

Dette ble en fin avsluttning,du skriver veldig bra og fornuftig...=)og logisk!

Have a nice life....=)

Hvorfor er det siste gang du skriver her?

Livet er ikke så lett. Det er knalltøft, vidunderlig.

Jeg har opplevd deilig kjærlighet. Bittersøt sjalusi, misnunnelse, svik, alt mellom himmel og jord. Alt som vi alle vil oppleve. Men vi må jo takle det på et vis?

Jeg var så heldig å oppleve en stor kjærlighet. det var umulig.

Kanskje jeg er så heldig å oppleve en annen stor kjærlighet.

Det som er noe av det verste i livet, er å leve et uverdig liv, på forskjellige måter.

bry, du er et fint menneske. Jeg har fulgt med på det du har skrevet her inne. Håper du ikke forlater forumet.

*forsiktig klem*

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

Jeg må si du har ett litt skeivt syn på psykisk syke. Jeg har imotsetning til deg andre erfaringer. Vist finnes det mange selvopptatte, men det finnes mange med god empati og lysende vesen. Noe av grunnen til at du oppfatter visse som selvoptatte tror jeg, er at hvis man er psykisk syk, så er man syk på selve personligheten, imotsetning til hvis man er somatisk syk, og helt uhildret i toppen. Tror du vil finne ut at drittsekk/bramenneske forholdet i psykiatrien er som ellers i samfunnet, nemlig det samme.

Jeg har ikke sagt noe om at psyisk syke er selvopptatte, eller at de er drittsekker. Les innlegget en gang til.

[serenity777]

Jeg har ikke sagt noe om at psyisk syke er selvopptatte, eller at de er drittsekker. Les innlegget en gang til.

du skrev:

Psykisk syke personer er mest opptatt av seg selv.

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

du skrev:

Psykisk syke personer er mest opptatt av seg selv.

Jeg mener at de fleste er det ja. Men jeg stiller spørsmål ved hvorfor du henger deg opp i det. Føler du deg truffet?

[serenity777]

Jeg mener at de fleste er det ja. Men jeg stiller spørsmål ved hvorfor du henger deg opp i det. Føler du deg truffet?

Nei, jeg har tenkt det samme som deg selv. Men etter å ha vært i samvær med mange ikke-psykiatriske pasienter, så har jeg funnet ut at igrunn er mange psykiatriske pasienter mere sympatiske. Det er selvfølgelig de som ikke er sympatiske i det hele tatt. Og jeg har også i psykiatrien møtt de største egoister jeg har vært borte i, men generelt, må jeg si at jeg har møtt flere sympatiske personer i psykiatrien enn utenfor.

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

Nei, jeg har tenkt det samme som deg selv. Men etter å ha vært i samvær med mange ikke-psykiatriske pasienter, så har jeg funnet ut at igrunn er mange psykiatriske pasienter mere sympatiske. Det er selvfølgelig de som ikke er sympatiske i det hele tatt. Og jeg har også i psykiatrien møtt de største egoister jeg har vært borte i, men generelt, må jeg si at jeg har møtt flere sympatiske personer i psykiatrien enn utenfor.

Jeg tror nok du har misforstått det jeg har skrevet.

Jeg utelukker ikke at psykiatriske pasienter er fine mennesker.

Dette handler om noe helt annet. Nemlig om å lære av å gå ut i livet. Av å gå ut i arbeidslivet blant annet.

Jeg er redd du flykter i tankebanenen dine.

[Gjest Tanker i natten og sola står snart opp]

Jeg tror nok du har misforstått det jeg har skrevet.

Jeg utelukker ikke at psykiatriske pasienter er fine mennesker.

Dette handler om noe helt annet. Nemlig om å lære av å gå ut i livet. Av å gå ut i arbeidslivet blant annet.

Jeg er redd du flykter i tankebanenen dine.

Jeg er enig i at det finnes mange sympatiske psykiatriske pasienter. Men jeg holder fast på at det også finnes mange uansvarlige psykiatriske pasienter.

Det er derfor de blir innlagt.

[Gjest lylla]

Dette blir siste gang jeg skriver her,så jeg må si:Kunne ikke vært mere enig i det du skriver her....

Når alt kommer til alt,er vi alle alene og ansvaret for våre egne liv,hviler på våre egne skuldrer.

Hva vi gjør med livet våt er opp til oss selv....

Dette ble en fin avsluttning,du skriver veldig bra og fornuftig...=)og logisk!

Have a nice life....=)

Neida, dette var ikke ditt siste innlegg! Du må fortsette å være her inne.. Du skriver, stort sett, veldig trivelige innlegg=) Det vil oppleves som et tap hvis dine innlegg uteblir! Dol blir ikke det samme uten deg...noe som muligens hørtes litt patetisk ut, men jeg mener det faktisk!

NHD sier forøvrig ikke at han skal blokkere dine innlegg, men at han _kan_ komme til å gjøre det dersom du (eller andre) ikke respekterer psykiatriens terminologi. -F.eks. at "automatiske tanker" er et begrep innen psykiatrien som der har en bestemt betydning. Det betyr ikke at du kan ha et _annet_ begrep om noe, altså noe med et annet meningsinnhold, men som du av ulike (kanskje uheldige?)grunner velger å kalle det samme ("automatiske tanker").. Hvis du skjønner hva jeg mener? Dette ble litt kronglete..

Jeg skjønner din fortvilelse, det er ikke godt å føle seg uønsket - men jeg tror ikke du er det:) Tror mange setter pris på ditt nærvær her inne! Unntak vil det alltid være, men de skal du ikke bry deg om. Jeg synes folk burde være litt mer overbærende her inne.. Du har møtt nok motbør nå, er min mening..

[Gjest Jordnær]

Vi mennesker er sosiale vesener som lever sammen. Hvorfor skal vi løse våre egne problemer alene? Vi er vel skapt for være sammen, også med våre problemer, for å løse dem i fellesskap. Jesus sa: "Ett bud gir jeg dere. Elsk hverandre." (Joh.15). Også de fleste religioner snakker om fellesskap.

[Gjest Jordnær]

Vi mennesker er sosiale vesener som lever sammen. Hvorfor skal vi løse våre egne problemer alene? Vi er vel skapt for være sammen, også med våre problemer, for å løse dem i fellesskap. Jesus sa: "Ett bud gir jeg dere. Elsk hverandre." (Joh.15). Også de fleste religioner snakker om fellesskap.

Dessuten er det slik at man av og til kommer til punkt hvor vår natur blir sterkere enn vår vilje, og vi bare må slippe ut våre tanker til andre mennesker, uansett hvor mye enn ville holdt dem for oss selv.

[Gjest aldri helt sikker]

Jeg er enig i at det finnes mange sympatiske psykiatriske pasienter. Men jeg holder fast på at det også finnes mange uansvarlige psykiatriske pasienter.

Det er derfor de blir innlagt.

Så der ligger de, de uansvarlige schizofrene, maniske, psykotiske, deprimerte osv?

Du verden, jeg var virkelig ikke klar over at det kunne være så enkelt, ut å få en jobb.

Jeg aner ikke hvordan andre opplever det, men personlig bli jeg svært krenket av å få servert selvfølgeligheter.

Noe av det tøffeste for meg har vært å innse at jeg ikke greide å jobbe lengre,jeg holdt ut til jeg regelrett ble sendt hjem. Det gikk til og med så langt at jeg måtte legges inn.

Jeg har ingen planer om å ikke få jobb igjen, men det må dessverre bli noe helt annet enn det jeg gjorde.

Og hele den greia der har vært steintøff å svelge.

Uansvarlig, jeg tror ikke det, jeg har endelig tatt ansvar. Og mye av grunnen til at det gikk så langt som det gjorde er at jeg i årevis har prøvd å ordne alt helt alene!

[Gjest Jordnær]

Så der ligger de, de uansvarlige schizofrene, maniske, psykotiske, deprimerte osv?

Du verden, jeg var virkelig ikke klar over at det kunne være så enkelt, ut å få en jobb.

Jeg aner ikke hvordan andre opplever det, men personlig bli jeg svært krenket av å få servert selvfølgeligheter.

Noe av det tøffeste for meg har vært å innse at jeg ikke greide å jobbe lengre,jeg holdt ut til jeg regelrett ble sendt hjem. Det gikk til og med så langt at jeg måtte legges inn.

Jeg har ingen planer om å ikke få jobb igjen, men det må dessverre bli noe helt annet enn det jeg gjorde.

Og hele den greia der har vært steintøff å svelge.

Uansvarlig, jeg tror ikke det, jeg har endelig tatt ansvar. Og mye av grunnen til at det gikk så langt som det gjorde er at jeg i årevis har prøvd å ordne alt helt alene!

Takk for det innlegget.

[Gjest Maja 1000]

Hvorfor er det siste gang du skriver her?

Livet er ikke så lett. Det er knalltøft, vidunderlig.

Jeg har opplevd deilig kjærlighet. Bittersøt sjalusi, misnunnelse, svik, alt mellom himmel og jord. Alt som vi alle vil oppleve. Men vi må jo takle det på et vis?

Jeg var så heldig å oppleve en stor kjærlighet. det var umulig.

Kanskje jeg er så heldig å oppleve en annen stor kjærlighet.

Det som er noe av det verste i livet, er å leve et uverdig liv, på forskjellige måter.

bry, du er et fint menneske. Jeg har fulgt med på det du har skrevet her inne. Håper du ikke forlater forumet.

*forsiktig klem*

jeg har også lest noen av innleggene dine. ikke alle. Men ut ifra det jeg har lest så kan jeg ikke fatte at det er grunn til å blokkere deg fra forumet. Synes det jeg har lest har vært svært fornuftig. Men mulig det er noe jeg ikke har fått med meg her.

men håper du ikke forsvinner fra forumet ihvertfall

[Gjest Maja 1000]

kan ikke si meg mer enig:)

Tror nok at innlegget ditt kan provosere mange. Man blir provosert fordi man må erkjenne sine egne følelser rundt dette.

Men til syvende og sist må en ta ansvar for sitt eget liv og komme ut av offer-rollen. Vet at det er fristende å være der. Har selv vært der og vært misunnelig på de som hadde enda større "rett" til å være i den rollen enn det jeg hadde.

Men jeg kom til å at uansett hvor psyk jeg skulle bli så ville jeg alltid føle at jeg aldri fikk nok omsorg. Det har fått meg til å innse at oppmerksomheten må jeg skaffe på en annen måte

[Gjest bry]

Neida, dette var ikke ditt siste innlegg! Du må fortsette å være her inne.. Du skriver, stort sett, veldig trivelige innlegg=) Det vil oppleves som et tap hvis dine innlegg uteblir! Dol blir ikke det samme uten deg...noe som muligens hørtes litt patetisk ut, men jeg mener det faktisk!

NHD sier forøvrig ikke at han skal blokkere dine innlegg, men at han _kan_ komme til å gjøre det dersom du (eller andre) ikke respekterer psykiatriens terminologi. -F.eks. at "automatiske tanker" er et begrep innen psykiatrien som der har en bestemt betydning. Det betyr ikke at du kan ha et _annet_ begrep om noe, altså noe med et annet meningsinnhold, men som du av ulike (kanskje uheldige?)grunner velger å kalle det samme ("automatiske tanker").. Hvis du skjønner hva jeg mener? Dette ble litt kronglete..

Jeg skjønner din fortvilelse, det er ikke godt å føle seg uønsket - men jeg tror ikke du er det:) Tror mange setter pris på ditt nærvær her inne! Unntak vil det alltid være, men de skal du ikke bry deg om. Jeg synes folk burde være litt mer overbærende her inne.. Du har møtt nok motbør nå, er min mening..

Tusen takk for det du skrev.

Jeg har nok litt utenom det vanlige meninger av og til,men skal prøve å holde dem for meg selv...=)

Du hadde rett,det ble ikke mitt siste innlegg...hmf..kunne ikke dy meg,men tenker ofte at jeg vil få frem mine meninger,vil de skal bli hørt...men kan gjøre det andre plasser enn her.

Ha en fin dag..=)