Grensepsykotisk?

[maire]

Jeg tenker alt for mye og har av og til problemer sammen med andre fordi jeg er så oppslukt i egne tanker.

Tankene surrer og går om alt mulig rart. Ofte henger jeg meg opp i detaljer som blir sagt og drøfter disse for meg selv. Andre ganger repeterer jeg ord, eller finner rimord til disse.

Jeg ramler av og til helt utav praten og må virkelig slite for å henge meg på igjen. Hvis jeg har folk rundt meg mer enn et par timer av gangen blir jeg sliten, for det koster meg energi å fokusere på verden rundt meg, ikke bare egne tanker.

Nå lurer behandleren min på om jeg er grensepsykotisk og hun vil drøfte med legen på klinikken der jeg går om jeg bør få antipsykotisk medisin.

Må innrømme at jeg ble redd, for jeg føler meg ikke "gal".

Jeg har søkt litt på nettet for å finne ut hva "grensepsykotisk" egentlig er, men finner ingen god forklaring. Er det noen som kan fortelle meg?

Hvordan virker antipsykotisk medisin? Er den vanedannende? Legger man på seg av sånn medisin? (Jeg har allerede lagt på meg 12-13 kg pga AD og vil ikke gå opp mer). Kan sånn tankekaos som jeg har nå gå over av seg selv?

Blir veldig glad for svar..

[bibben]

Hei!

Jeg tar Trilafon mot tilstander som er beslektet med dem du beskriver. Jeg er veldig fornøyd med Trilafon, og har gått på dem i laaaang tid. Jeg blir ikke trøtt, de gir ikke vektøkning, og heller ikke avhengighet. Jeg opplever ikke at man må øke dosen for å oppnå ønsket effekt over tid. Noen mener kanskje at Trilafon er et litt gammeldags preparat, og derfor ikke vil bruke det. Jeg er veldig fornøyd, og er glad for at preparatet er så godt utprøvd, og har så lang fartstid i systemet at man kan si noe om langtidseffekten av lengre tids bruk.

Lykke til! Håper du finner en medikament som du er fornøyd med over tid!

[goggen81]

Jeg har hatt noen få tilfeller hvor tilstanden min har tippet over til en slags psykosetilstand. For meg har det vært en Paranoid psykose hvor jeg føler at alle er etter meg og alt blir veldig diffust. Jeg grubler mye selv også og trives veldig godt i mitt eget selskap, tankene kan da ofte utvikle seg til paranoia o.l. Jeg trenger alltid en pause når jeg har vært rundt folk i en viss tid, og får jeg ikke dette blir jeg veldig irritabel. Noen ganger så opplever jeg at jeg ikke "hører" det folk sier til meg, som om jeg blir borte et sted.

Jeg skal akkurat til å begynne med antipsykotisk selv. Men for meg så virker det ikke som om du er psykotisk. Det virker bare som om du er veldig innadvendt.

[ulva]

Hei, siden de andre har turt å svare så kan jo jeg også dele noen erfaringer.

Det du opplever kan godt være en del av et psykotisk bilde, det er jo slettes ikke uvanlig. Dette kommer jo til uttrykk i desorganisert tale og springende assosiasjoner hos psykotiske. Men det er jo ikke nok alene til å være psykotisk - vil jeg mene, da. Det ligger på grensen - er grensepsykotisk.

Dette med å ikke orke sosial kontakt kjenner jeg veldig godt igjen. Det er jo mange grunner til at man ikke orker det, men dette med at man er opptatt av sitt eget indre liv er vel ikke noe godt tegn. Iallefall ikke dersom det ikke dreier seg om traumatiske ting som trenger på, men bare er en del av hverdagen. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Det er etter det jeg kjenner til gode muligheter for at litt anti-psykotika kan hjelpe mot dette. Det er flere her inne som har beskrevet nettopp det. Jeg har dessuten opplevd det samme selv. Uten at du dermed får noen garanti :-)

Den vanligste hypotesen om psykose er at det skyldes en overaktivitet i transmitterstoffet dopamin i hjernen. (Men man vet ikke.) Det er derfor laget en rekke medisiner som virker ved å hemme signaloverføringen i nerveceller som bruker dopamin. De fleste har i tillegg en virkning på også andre systemer, men ikke i like stor grad. Nye anti-psykotika har som regel bivirkninger man kan leve med, eller som gir seg over tid. Psykiateren min skryter veldig av Abilify, som er et av de nyeste. Den har få bivirkninger, og skal ikke gi vektøkning eller prolaktin-stigning. Kanskje du kunne prøve denne? Valg av medisin er vel for øvrig noe legen din best kan gjøre, som kjenner deg og vet best hvor skoen trykker...

Lykke til da!

[maire]

Tusen takk til dere som har svart. Jeg er ikke så urolig for tilstanden min lenger og håper at dersom jeg får antipsykotisk medisin, at det vil roe ned tankene mine noe slik at jeg kan fungere litt bedre sammen med andre mennesker igjen. Jeg er egentlig en åpen og utadvendt person, i alle fall i de periodene jeg ikke er så hemmet av angst eller av den forferdelige tankekarusellen.