17 år og lei? Eller syk?

[mia65]

Min datter på 17 hadde for 4-5 år siden en opplevelse som førte henne ut i en depresjon. Hennes bestevenninne døde. Hun overtok en av bestevenninnens venninner, og har vært svært beskyttende og lojal overfor denne jenta som har mange problemer da hun er ADHD barn.Etterhvert fikk min da 12-årige datter store plager, og brøt sammen og fortalte at hun hørte stemmer i hodet sitt hele tiden, og at hun var svært sliten av dette. Hun gikk til behandling hos BUP, og etter ca 18 måneder hadde hun fått kontroll på stemmene, og var kvitt depresjonen. Hun har i tiden etterpå hele tiden sagt at stemmene er borte. Nå er hun igjen deprimert, hun trekker seg tilbake, sier at livet er meningsløst, og at alt er slitsomt. Hun spør etter meningen med alt vi gjør, hvorfor er vi på jorda osv. Hun angir at hun har mange som kaller henne for venn, men ingen hun kan kalle venn igjen.. Hun har fortsatt kun denne ene venninnen som har fulgt henne de siste 5 årene, men mange perifere venner. Hun omgås disse lite på fritida, utenom i bandet hvor hun er vokalist.. Venninnen hennes er umoden, og ingen god samtalepartner for en jente på terskelen til voksenlivet som trenger støtte og noen å snakke med.Datteren min er sløv med utseendet sitt,hun er i ferd med å gi opp fritidsaktiviteter ( til og med bandet..)og hun isolerer seg. Hun sier hun får angst ved tanken på å bli voksen, hun vil aldri makte å få en jobb med ansvar, og hun gråter forid alle andre får til alt, og er penere enn henne. Vi har alltid hatt et godt og nært forhold, men nå føler jeg også at hun trekker seg unna meg. Er dette et vanlig ungdomsopprør, eller kan det være andre ting på gang??

Hun har skrevet et svært modent brev til meg, og slutter brevet med: Sitat: Jeg er redd og lei meg, og ganske deppa. Det er noe som er borte. Jeg tror det kan være livet mitt. Sitat slutt.

Hva gjør jeg??

[serenity777]

Høres ut som om hun har det veldig vanskelig. Jeg ville prøvd å fått henne i behandling. Kanskje må hun innlegges. Kjenner meg i mye av det du skrev, slik var jeg også i de sene tenår. Jeg ble lagt inn.

[mia65]

Høres ut som om hun har det veldig vanskelig. Jeg ville prøvd å fått henne i behandling. Kanskje må hun innlegges. Kjenner meg i mye av det du skrev, slik var jeg også i de sene tenår. Jeg ble lagt inn.

Takk for svar! Jeg har tenkt de tankene, jeg og, hun skal til lege til uka, jeg blir bare så rådløs i mellomtia.. Men hvordan opplevde du å bli lagt inn? Hvor lenge var du inne? Og var tilstanden slik at du konstant var nedfor, eller hadde du dager innimellom hvor ting var "greit"??

[Gjest lykke til]

Kanskje hun ikke må innlegges. Kanskje andre tiltak kan forsøkes først. Prøv å få hene med til fastlegen, eller dere kan henvende dere til skolehelsetjenesten, ppt kanskje.

[serenity777]

Takk for svar! Jeg har tenkt de tankene, jeg og, hun skal til lege til uka, jeg blir bare så rådløs i mellomtia.. Men hvordan opplevde du å bli lagt inn? Hvor lenge var du inne? Og var tilstanden slik at du konstant var nedfor, eller hadde du dager innimellom hvor ting var "greit"??

jeg opplevde det som greit å bli lagt inn. det var veldig gått miljø der jeg var lagt inn. Men det var jo samtidig litt skremmende. Jeg hadde bedre dager innimellom. Faktisk følte jeg meg veldig bra innimellom, men legen var uenig.