Hvordan bli mere snill med seg selv?

[Gjest Timari]

og slutte å stille beinharde krav om alt man skal klare å utrette under vanskelige forhold

noen tips?

[Hawkwind]

Å sette seg realistiske målsetninger for hva man kan oppnå er en start.

Å ignorere egenpålagte perfeksjonskrav; og å slutte å tenke på hva man selv antar eller tror at andre tenker om en selv og hva en bør oppnå vil være en del av dette.

[marlenexxx27]

Man må klare å tro at man er en like verdifull og verdig person også når man er middelmådig. Man må klare å tro at det er GREIT.

Hvordan skal man klare å tro det? Hmm... Gå til psykolog, tematisere det igjen og igjen. Snakke om konkrete situasjoner der perfeksjonismen kommer frem. Bli stadig mer bevisst på det. Akseptere at det er en laaang prosess som tar tid.

Skulle ønske jeg kunne si noe annet, noe som ikke var så kjedelig som det jeg har skrevet her nå... :-I

[Gjest Timari]

Å sette seg realistiske målsetninger for hva man kan oppnå er en start.

Å ignorere egenpålagte perfeksjonskrav; og å slutte å tenke på hva man selv antar eller tror at andre tenker om en selv og hva en bør oppnå vil være en del av dette.

ja du sier noe der ja. Er alt for opptatt av hva andre forventer av meg selv. Hva de tenker om meg. Ikke hva som er realistiske krav til meg selv. Det hele ender jo til slutt med at jeg sliter meg fullstendig ut pga stress.

[Hawkwind]

ja du sier noe der ja. Er alt for opptatt av hva andre forventer av meg selv. Hva de tenker om meg. Ikke hva som er realistiske krav til meg selv. Det hele ender jo til slutt med at jeg sliter meg fullstendig ut pga stress.

Det kreves litt mot for å tørre å være seg selv fullt ut ja.

Og det kreves enda litt mer mot å være seg selv - og være stolt av den man er.

Det er rart det der - i en tidsalder hvor man oppfordres fra alle hold til å dyrke ego og super-ego i så stor grad at man oppfordres til å dyrke dem som guder, så er det samtidig liten aksept for å fremstå som seg selv.

Man skal dyrke seg selv, men likevel skal man ha meninger og følelser som gjør at man ikke fremstår som noe annerledes enn de andre i "flokken".

Et moderne paradoks noen med mye fagkunnskap om den mennesklige psyke kanskje burde laget en liten utredning på?

[Gjest kritisk røst]

Kanskje du allerede er snill nok? Kanskje på tide å dulle mindre med seg selv?

Ikke vet jeg, men spørsmålet du stilte er svært typisk å stille for folk som har gått mye i terapi og som kanskje i større grad enn ønskelig lærer å være opptatt av sine egne behov.

[Gjest Timari]

Kanskje du allerede er snill nok? Kanskje på tide å dulle mindre med seg selv?

Ikke vet jeg, men spørsmålet du stilte er svært typisk å stille for folk som har gått mye i terapi og som kanskje i større grad enn ønskelig lærer å være opptatt av sine egne behov.

kan jo være at man i stor grad lærer om egne behov fordi man i lang tid har fortrengt dem?

vet ikke hvem du er, og egentlig bør jeg ikke ta dette så ille opp, men jeg ble litt lei meg da jeg leste innlegget ditt. Mulig det ikke var ment sånn, men ut i fra det du skrev kan det virke som om folk som går i terapi nærmest har fritidsproblemer?

var det sånn du ønsket at det skulle oppfattes?

vel jeg skal innrømme at nok noen kanskje går mer i terapi enn de egentlig har behov for. Og noen trenger en dytt bak. Men de aller fleste sliter med at de stiller for store krav til seg selv og er perfeksjonister. og de trenger å lære hva som er realistiske mål for dem selv og også å se sine begrensninger.

[Gjest Jeg undertegner ikke]

Kanskje du allerede er snill nok? Kanskje på tide å dulle mindre med seg selv?

Ikke vet jeg, men spørsmålet du stilte er svært typisk å stille for folk som har gått mye i terapi og som kanskje i større grad enn ønskelig lærer å være opptatt av sine egne behov.

Nicket ditt beskriver i alle høyeste grad innholdet i innlegget ditt. Du virker for meg kritisk og lite inntagende for det andre sliter med.

At andre faktisk trenger lang terapi for å lære seg å ikke slite seg selv ut med urealistiske krav, det har du ikke forståelse for. Du ser på dem som folk som "syter". Er det korrekt?

En slik terapi kan motvirke både langvarige sykemeldinger og uføretrygd, men derimot hjelpe folk til å fungere i arbeidslivet. I stedet for, jeg sier det nok en gang; slite seg ut.

Men du mener kanskje at man "ta seg sammen" du?