Om å ta første skrittet...

[Gjest delfia]

Sitter her hjemme, sykemeldt.. Har møtt en vegg og trenger hjelp for å komme meg opp igjen... Bearbeide opplevelser, følelser og tanker fra laaaang tid tilbake. Trenger hjelp til å sortere og sette grenser for meg selv.

Terskelen min for å søke hjelp er svært høy, alt for høy. Så har jeg endelig kommet meg til lege (måtte det da det sa stopp), og føler meg klar til å ta tak i ting. Har fått henvisning til psykolog tidligere, men har ikke klart å ta første skrittet.. Det er sikkert 2 år siden..

Så i dag har jeg endelig mannet meg opp til å ringe rundt til psykologer med trygderefusjon... (Hvem har råd til private??)

Det første som slår meg er at det er en ekstremt uoversiktlig jungel!! Og hvor skal man begynne...?

Det er jo viktig at kjemien stemmer også, men nå er det primære å komme seg inn for døra til en psykolog.. Den første jeg kommer gjennom til (uten telefonsvarer), virker som en fin person, men.. ventetiden er uendelig lang. Vi snakker opp til 6 mnd..

Det tar all motivasjon fra meg til å ringe videre, jeg føler at alt pågangsmot bare forsvinner ut av meg. Er det virkelig så vanskelig å få time, er virkelig 1/2 års ventetid vanlig??? Hva er deres erfaring?

hilsen en sliten (og liten)

[Gjest Saigon]

Å måtte vente 6 mnd er ikke så uvanlig.

Jeg er veldig glad for at man her oppe i nord slipper å ta den første kontakten med psykologen selv. Her ordner legen alt og tar kontakt med VPP (voksen psykiatrisk poliklinikk) også blir man satt på venteliste.

Håper du finner en psykolog du kommer overens med.

[Gjest delfia]

Å måtte vente 6 mnd er ikke så uvanlig.

Jeg er veldig glad for at man her oppe i nord slipper å ta den første kontakten med psykologen selv. Her ordner legen alt og tar kontakt med VPP (voksen psykiatrisk poliklinikk) også blir man satt på venteliste.

Håper du finner en psykolog du kommer overens med.

Jeg vet det, kommer fra vestlandet selv, og der er det samme praksis som du beskriver. Her i hovedstadsområdet er det ganske annerledes. Veldig tungt å ta den ringerunden selv, og veldig nedslående og demotiverende å høre "ikke kapasitet på mange mnd" osv.

MEN, har nå kommet i kontakt med en psyk. som henviste meg videre til en annen - og denne skulle vite noe om kapasiteten i området osv. Hørtes positivt ut.

Jeg håper dette løser seg relativt raskt. Kan ikke gå rundt i 6 mnd og vente på å _komme igang_ med samtaler.. Målet er jo å komme ut av sykemelding så fort som mulig..

Takk for svar!