Livet mitt er over

[vanadium]

Jeg har prøvd å kontakte både behandler og lege i dag, men fikk ikke noe respons.

Jeg føler ikke det er noen behandling for meg i denne lille byen jeg bor i.

Jeg synes ikke det er tilstrekkelig behandling verken for meg, eller den type problemstilling jeg sliter med.

Det er et prosjekt for den problemstilling jeg sliter med et annet sted i landet, men jeg vet ikke om jeg skal søke. Da må jeg flytte. har fire vennier der.

omveltning kan være skremmende, men jeg tror du kan ha godt av det.

Når legene ikke svarer, fortsetter man å mase til de hører etter

[vanjajoh]

omveltning kan være skremmende, men jeg tror du kan ha godt av det.

Når legene ikke svarer, fortsetter man å mase til de hører etter

Heia vænnen.

Har sittet å lest gjennon samtalene som har vært her om deg å hvordan du har det..

hmmm, veldig mye av det DU sier høres kjent ut, synes du er tøff som klarer å snakke om det.. Det er IKKE lett når "veggen" kommer å treffer deg alt for fort (hva var din vegg?), men en må ALDRI gi opp..! Sitter å lurer på hvor i landet du bor?? Føler med deg, og forstår deg utrolig godt (desverre)..

De små gledene i livet er de første en må kjenne på tror jeg, slik som å klare å høre fuglesang utenfor vinduet, å bare lytte å leve der og da..

Stor varm nettklem.

[Gjest Amoline]

Heia vænnen.

Har sittet å lest gjennon samtalene som har vært her om deg å hvordan du har det..

hmmm, veldig mye av det DU sier høres kjent ut, synes du er tøff som klarer å snakke om det.. Det er IKKE lett når "veggen" kommer å treffer deg alt for fort (hva var din vegg?), men en må ALDRI gi opp..! Sitter å lurer på hvor i landet du bor?? Føler med deg, og forstår deg utrolig godt (desverre)..

De små gledene i livet er de første en må kjenne på tror jeg, slik som å klare å høre fuglesang utenfor vinduet, å bare lytte å leve der og da..

Stor varm nettklem.

jeg vil ha tilbake våren. Eneste lyspunktet nå er fuglesangen, og en soloppgang i ny og ne. Ellers så strever jeg med å se at livet mitt har noe for seg.

Jeg leter etter noe som kan gi meg håp. Antar at slikt er noe som andre klarer å gi seg selv, men jeg har denne tomheten inne i meg hele tida. Hvordan forsyne meg selv, når jeg føler tomhet, hele tida.

Hvordan er din historie.

[vanjajoh]

jeg vil ha tilbake våren. Eneste lyspunktet nå er fuglesangen, og en soloppgang i ny og ne. Ellers så strever jeg med å se at livet mitt har noe for seg.

Jeg leter etter noe som kan gi meg håp. Antar at slikt er noe som andre klarer å gi seg selv, men jeg har denne tomheten inne i meg hele tida. Hvordan forsyne meg selv, når jeg føler tomhet, hele tida.

Hvordan er din historie.

Samme tomheten inni meg, kjennes ut som om jeg ikke kan føle mer..? som om jeg har mistet evnen til å føle.. Så jeg prøver å se på de små tingene, som nå når sola skinner på snøkledde fjelltopper, vakkert.!

Har så lyst å hjelpe deg, men vet ikke helt hvordan. Eneste som jeg vet hjelper er å "tvinge" seg selv ut i naturen, tungt - men når en først er kommet ut å kan trekke pusten dypt i frisk luft, slippe tankene løs å bare gå å se på trærne, himmelen, sola - det som er der, kjennes det utrolig godt når en kommer hjem igjen.

Det dekker litt av tomrommet på innsiden...

Klem.

[Gjest Amoline]

Samme tomheten inni meg, kjennes ut som om jeg ikke kan føle mer..? som om jeg har mistet evnen til å føle.. Så jeg prøver å se på de små tingene, som nå når sola skinner på snøkledde fjelltopper, vakkert.!

Har så lyst å hjelpe deg, men vet ikke helt hvordan. Eneste som jeg vet hjelper er å "tvinge" seg selv ut i naturen, tungt - men når en først er kommet ut å kan trekke pusten dypt i frisk luft, slippe tankene løs å bare gå å se på trærne, himmelen, sola - det som er der, kjennes det utrolig godt når en kommer hjem igjen.

Det dekker litt av tomrommet på innsiden...

Klem.

Sola skinner på snødekte fjelltopper her og. Har ikke vært ute ennå i dag. Kanskje jeg skal komme meg i dusjen å gå ut. Men vet ikke hvor. Føler meg så lost.

Men det er ingen fremtid å sitte inne. Hvor i landet befinner du deg?

[Gjest Amoline]

Håper du kommer med på personlighetsprosjektet på Ullevål, og at det vil hjelpe deg videre. Det er såvidt jeg kjenner til en utfordrende og krevende behandlingsform, og de som orker å gjennomføre opplegget kan oppleve store forandringer.

Vet du noe om det er mange søkere på det prosjektet og om det har vært vanskelig å komme med?

[Mimmy]

Jeg følte meg også slik en gang i tiden, og også vanvittig ensom. Så jeg tror jeg vet litt om hvordan du føler deg. Jeg vet også at det kanskje ikke er så mye trøst i å høre at livet ikke behøver å bli sånn i ualminnelig tid.

Men det er faktisk sant at det ikke behøver å være sånn.

Det går faktisk an å få tilbake gleden på en eller annen måte. Det er hardt arbeide å finne tilbake, når veggen først har truffet deg...

Går du i behandling, så kan du til en viss grad få dekket fysioterapi behandling også. Det kan du spørre psykologen eller psykiateren din om.

Fysisk trening er uansett positivt.

Psykiatrisk poliklinikk kan sende henvisning og lage vedtak på fysioterapi behandling.

Nytt etter nyttår, er dessverre at man må dekke 50 kr. i egenandel pr gang hos fysioterapeut dersom man ikke er under 12 år, eller yrkesskadd. Tidligere kunne man få dekket alt.

Egenandelen i 2006 utgjør samlet opp til kr. 2 500 kr. Deretter er behandlingen gratis.

Håper uansett at du snart vil føle deg bedre.

vennlig hilsen

[canticle]

Jeg blir roligere av den, slipper en god del av tankekjøret og uroen osv. Men jeg blir lat og daff av den, og føler jeg mister masse livskvalitet. Og jeg orker mindre. Isolerer meg.

Ok. Årsaken til at jeg spurte var at jeg selv har brukt antipsykotika og jeg kjente meg veldig godt igjen i dine beskrivelser. Jeg følte også at livet var meningsløst, en tomhet og at jeg var mindreverdig i forhold til de fleste andre mennesker. Den medisinen jeg brukte - zyprexa sluttet jeg med for litt over et år siden. Det har tatt meg veldig lang tid å bli frisk igjen. Nå får jeg antakelig erstatning fordi jeg ikke led av noen psykosesykdom og derfor ble syk av overnevnte medisin. Noen har antakelig nytte av antipsykotisk medisin, men jeg tror at ganske mange i lengden blir verre ved bruk. Om du har behov for den vet jeg ikke, å kutte den ut etter lengre tid forbruk(mer enn 6-7 måneder) er veldig vanskelig, men om du ikke lider av schizofreni eller bipolar lidelse er mitt råd at du langsomt trapper ned og slutter på antipsykotika. Dette er bare et råd ut i fra egne erfaringer og etter kontakt med andre mennesker som har brukt en slik medisin.

[vanjajoh]

Sola skinner på snødekte fjelltopper her og. Har ikke vært ute ennå i dag. Kanskje jeg skal komme meg i dusjen å gå ut. Men vet ikke hvor. Føler meg så lost.

Men det er ingen fremtid å sitte inne. Hvor i landet befinner du deg?

Hei.

Hørtes ut som en god ide ja, har du ikke en spesiell plass som du synes er fin, hvor du kan gå å kjenne roen sige inn..?

(prøv å finne en om du ikke allerede har det?)

Bor i Finnmark, enn du?

[Gjest Amoline]

Jeg følte meg også slik en gang i tiden, og også vanvittig ensom. Så jeg tror jeg vet litt om hvordan du føler deg. Jeg vet også at det kanskje ikke er så mye trøst i å høre at livet ikke behøver å bli sånn i ualminnelig tid.

Men det er faktisk sant at det ikke behøver å være sånn.

Det går faktisk an å få tilbake gleden på en eller annen måte. Det er hardt arbeide å finne tilbake, når veggen først har truffet deg...

Går du i behandling, så kan du til en viss grad få dekket fysioterapi behandling også. Det kan du spørre psykologen eller psykiateren din om.

Fysisk trening er uansett positivt.

Psykiatrisk poliklinikk kan sende henvisning og lage vedtak på fysioterapi behandling.

Nytt etter nyttår, er dessverre at man må dekke 50 kr. i egenandel pr gang hos fysioterapeut dersom man ikke er under 12 år, eller yrkesskadd. Tidligere kunne man få dekket alt.

Egenandelen i 2006 utgjør samlet opp til kr. 2 500 kr. Deretter er behandlingen gratis.

Håper uansett at du snart vil føle deg bedre.

vennlig hilsen

Jeg ble litt nysgjerrig nå - Hvorfor trekker du frem fysioterapi? Var det noe som hjalp deg mye? Hvordan jobbet du og fysioterapeuten i terapien?

[Gjest Amoline]

Ok. Årsaken til at jeg spurte var at jeg selv har brukt antipsykotika og jeg kjente meg veldig godt igjen i dine beskrivelser. Jeg følte også at livet var meningsløst, en tomhet og at jeg var mindreverdig i forhold til de fleste andre mennesker. Den medisinen jeg brukte - zyprexa sluttet jeg med for litt over et år siden. Det har tatt meg veldig lang tid å bli frisk igjen. Nå får jeg antakelig erstatning fordi jeg ikke led av noen psykosesykdom og derfor ble syk av overnevnte medisin. Noen har antakelig nytte av antipsykotisk medisin, men jeg tror at ganske mange i lengden blir verre ved bruk. Om du har behov for den vet jeg ikke, å kutte den ut etter lengre tid forbruk(mer enn 6-7 måneder) er veldig vanskelig, men om du ikke lider av schizofreni eller bipolar lidelse er mitt råd at du langsomt trapper ned og slutter på antipsykotika. Dette er bare et råd ut i fra egne erfaringer og etter kontakt med andre mennesker som har brukt en slik medisin.

Jeg har ikke en bipolar lidelse eller scizofreni. Er ikke plaget av psykoser i det hele tatt. Legen anbefalte den i små doser til meg fordi han mente den skulle være bra. Nå går jeg på 2 mg i døgnet.

Har ofte lurt på om risperdal gjør meg apatisk og tiltaksløs. Det er som om et lokk legger seg rundt meg. Men så prøvde jeg å trappe ned en periode samtidig som jeg jobbet, og det gikk ikke bra. Nå er jeg sykemeldt, så kanskje jeg skulle prøve nå. Men legen min mener jeg bør gå på den dosen.

Hadde vært fint om du kunne skrive litt mer om erfaringene dine? Du trenger ikke gjøre det her. Men du kan få email-adressa mi, og dersom du vil så kan du skrive en mail.

[email protected]

Jeg må på en eller annen måte komme meg ut av denne "trancen", som det føles som, og er interessert i alle innspill.

[Gjest Amoline]

Hei.

Hørtes ut som en god ide ja, har du ikke en spesiell plass som du synes er fin, hvor du kan gå å kjenne roen sige inn..?

(prøv å finne en om du ikke allerede har det?)

Bor i Finnmark, enn du?

Jeg bor nok midt i byen, men har ikke byfjellet så langt unna da. Der går det an å få litt natur i alle fall. Ble byen i dag, så kom meg ut.

Hva med deg?

[frosken]

Vet du noe om det er mange søkere på det prosjektet og om det har vært vanskelig å komme med?

Har du sett denne linken : http://www.personlighetsprosjekt.com/info1.html ?

Det ser ut som om alle dagavdelingens ressurser for tiden går med til dette forskningsprosjektet, og at du kanskje er for sent ute til å få blitt med på dette. Men jeg synes du skal ringe dem og spørre hvordan det ligger an, og om de tar i mot pasienter som sier seg villig til å flytte til Oslo dersom de får behandlingstilbud.

En annen ting; er du sikker på at det ikke er et tilsvarende dagavdelingstilbud i nærheten av der du bor?

[Mimmy]

Jeg ble litt nysgjerrig nå - Hvorfor trekker du frem fysioterapi? Var det noe som hjalp deg mye? Hvordan jobbet du og fysioterapeuten i terapien?

Pga forholdet mellom kropp og sinn. Mange som sliter psykisk, opplever også at fysioterapi hjelper mot psykiske problemer.

[vanjajoh]

Jeg bor nok midt i byen, men har ikke byfjellet så langt unna da. Der går det an å få litt natur i alle fall. Ble byen i dag, så kom meg ut.

Hva med deg?

Fint det og, bare gå rundt å se på alle menneskene og la tankene vandre.

Her jeg bor nå har jeg "urørt" natur rett utenfor døren og egen bålplass i hagen min. Setter veldig pris på det, er veldig "ferdig" med å bo i byer.. Syntes folk alltid sprang fra det ene til det andre, stress, ja, du skjønner sikkert hva jeg mener (?).

Bor du nord, sør eller midt norge du da?

Hjalp byturen din litt? Hvordan har du det nå?

:-)

[Gjest Amoline]

Har du sett denne linken : http://www.personlighetsprosjekt.com/info1.html ?

Det ser ut som om alle dagavdelingens ressurser for tiden går med til dette forskningsprosjektet, og at du kanskje er for sent ute til å få blitt med på dette. Men jeg synes du skal ringe dem og spørre hvordan det ligger an, og om de tar i mot pasienter som sier seg villig til å flytte til Oslo dersom de får behandlingstilbud.

En annen ting; er du sikker på at det ikke er et tilsvarende dagavdelingstilbud i nærheten av der du bor?

Det er mulig det er legen min som har blingset, jeg vet ikke. Han ringte og sa at søknadsfristen var ut februar. Han hadde ringt til Ullevål og snakket med dem.

Jeg sendte forøvrig en mail dit for å spørre om det var vanskelig å komme med. Når jeg får svar regner jeg med jeg får informasjon om det er for sent. Kan jo også ringe selv på mandag.

Det var kanskje mulig i første omgang å bo på sykehuset.

Men jeg synes alt i alt at det er en stor omveltning. Har ikke så altfor mange bekjente i Oslo. Og så er det å finne ut hvordan jeg skal livnære meg. Går på attøføring nå.

Men jeg kan i alle fall søke.

Tusen takk for svar, frosken.

[Gjest Amoline]

Fint det og, bare gå rundt å se på alle menneskene og la tankene vandre.

Her jeg bor nå har jeg "urørt" natur rett utenfor døren og egen bålplass i hagen min. Setter veldig pris på det, er veldig "ferdig" med å bo i byer.. Syntes folk alltid sprang fra det ene til det andre, stress, ja, du skjønner sikkert hva jeg mener (?).

Bor du nord, sør eller midt norge du da?

Hjalp byturen din litt? Hvordan har du det nå?

:-)

Det ble familiesammenkomst med foreldre, bror + svigerinne, tante, onkel + bekjent på kafé.

Var greit nok det. Alltid fint å komme seg ut, selv om jeg kunne ønske jeg kom meg skikkelig ut en god gåtur.

Det høres fint ut å bo ut i naturen, men jeg hadde nok ikke holdt ut (he he)

Det er stress å bo i byer ja, men den byen jeg bor i er ikke den verste. Det er en ganske liten by i grunn.

Kan snakkes på MSN om du vil.

[Gjest Amoline]

Pga forholdet mellom kropp og sinn. Mange som sliter psykisk, opplever også at fysioterapi hjelper mot psykiske problemer.

Ja sant det. Er ikke bevisst på kroppen min i det hele tatt. Den er liksom ikke der. Jeg liker ikke kroppen min og vil ikke vite av den. Muligens fysio hjelper, aner ikke. Kan sjekke det med behandler. Men om det bare koster 50 kr hver gang i egenandel, så kan det være verdt et forsøk. Tusen takk for info.

Det er jo ikke så mye hvis man maks skal betale 500 i året i egenandel.

Men ofte så kommer jo man til en fysioterapeut som ser dumt på en og spør: Jaha, hva feiler deg da?

[Mimmy]

Ja sant det. Er ikke bevisst på kroppen min i det hele tatt. Den er liksom ikke der. Jeg liker ikke kroppen min og vil ikke vite av den. Muligens fysio hjelper, aner ikke. Kan sjekke det med behandler. Men om det bare koster 50 kr hver gang i egenandel, så kan det være verdt et forsøk. Tusen takk for info.

Det er jo ikke så mye hvis man maks skal betale 500 i året i egenandel.

Men ofte så kommer jo man til en fysioterapeut som ser dumt på en og spør: Jaha, hva feiler deg da?

Ikke 500 kr., men 2 500 kr....jeg har skrevet under på protestkampanje mot denne egenandelen. Reumatismeforeningen har kjørt en protestkampanje der, mot regjeringen.

Man må jo også betale egenandel på helsetjenester, så tilsammen så blir det ca. 4 100.

Men du har helt rett i at det er ikke så mye i egenandel at man ikke kan ta seg råd til det. Alle psykologer og psykiatere vil naturlig anbefale fysioterapi (dvs. trening), som en del av et behandlingsopplegg.

Det kan også hende at det er et psykiatrisk dagsenter, eller at det er et tilbud gjennom kulturtjenesten der du bor, som du kan benytte deg av.

F. eks. kan jeg anbefale varmtvannstrening i basseng.

Det er både deilig og sunt.

[Gjest snurra]

Det er mulig det er legen min som har blingset, jeg vet ikke. Han ringte og sa at søknadsfristen var ut februar. Han hadde ringt til Ullevål og snakket med dem.

Jeg sendte forøvrig en mail dit for å spørre om det var vanskelig å komme med. Når jeg får svar regner jeg med jeg får informasjon om det er for sent. Kan jo også ringe selv på mandag.

Det var kanskje mulig i første omgang å bo på sykehuset.

Men jeg synes alt i alt at det er en stor omveltning. Har ikke så altfor mange bekjente i Oslo. Og så er det å finne ut hvordan jeg skal livnære meg. Går på attøføring nå.

Men jeg kan i alle fall søke.

Tusen takk for svar, frosken.

Det fins et lignende opplegg i trondheim også.. hvis det tilfeldigvis er nærmere:)