Blir vi mere psyke av psykiatrien?

[Gjest psyk/frisk]

http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1029404166.26

Jeg går til privatpraktiserende psykolog nå, men husker at når jeg gikk til DPS så følte jeg meg virkelig psyk. Det samme føler jeg når jeg leser bladet "psykisk helse"

gjør psykiatrien folk psykere?

jeg har diagnosen unnvikende pf, men jeg har jobb, ingen sosial angst eller å ta kontakt med folk. Men jeg er tilbaketrukket som type og liker svært dårlig konfrontasjoner og at folk skal vurdere meg.

Men jeg trekker meg ikke ut av den grunn selv om jeg synes situasjoner er ubehagelige

Er min pf virkelig så behandlingstrengende? burde ikke depresjonen og angsten være noe man jobber med først?

eller?

[soleil]

En kan jo ha en god funksjonsevne samtidig som man har en alvorlig diagnose..

Det er jo klart at psykiatrien i noen tilfeller gjør at folk får en sykerolle og en identitet som psykisk syk. Fokuset kan bli mye problemfokusert, alt som ikke fungerer blir tema, mens det som er positivt kan bli oversett og ikke vektlagt i behandlingen.

[Gjest Jordnær]

En kan jo ha en god funksjonsevne samtidig som man har en alvorlig diagnose..

Det er jo klart at psykiatrien i noen tilfeller gjør at folk får en sykerolle og en identitet som psykisk syk. Fokuset kan bli mye problemfokusert, alt som ikke fungerer blir tema, mens det som er positivt kan bli oversett og ikke vektlagt i behandlingen.

Jeg er psykisk skadet som følge av tvangsbehandling i psykiatrien.

Jeg ville heller latt mine to påståtte hypomane/maniske faser (som jeg selv mener er feil, men jeg forstår at man kan diagnostisere slik ut fra isolerte observasjoner) gått sin gang, og brent ut av seg selv, da ville jeg sluppet å være preget av tvangsbruken i ettertid.

Er det ikke snart på tide at psykiatrien begynner å se på hele livet til en pasient før man foretar seg noe, og ikke går igang med tvangsvedtak etter få dagers observasjon?

[Gjest makkki]

Jeg er psykisk skadet som følge av tvangsbehandling i psykiatrien.

Jeg ville heller latt mine to påståtte hypomane/maniske faser (som jeg selv mener er feil, men jeg forstår at man kan diagnostisere slik ut fra isolerte observasjoner) gått sin gang, og brent ut av seg selv, da ville jeg sluppet å være preget av tvangsbruken i ettertid.

Er det ikke snart på tide at psykiatrien begynner å se på hele livet til en pasient før man foretar seg noe, og ikke går igang med tvangsvedtak etter få dagers observasjon?

er det ikke på tide at du kommer over det der og går videre med livet ditt???

jeg har selv vært utsatt for tvangsinnleggelse og ganske grov feildiagnoser, og selv om noe av det er sårt, så driter jeg vel i det nå. Det er fortid. Er viktigere å ha det bra i nuet. Kan ikke gå rundt å være bitter resten av livet. Er nok langt verre skjebner her i verden enn å ha blitt tvangsinnlagt.

[Gjest Jordnær]

er det ikke på tide at du kommer over det der og går videre med livet ditt???

jeg har selv vært utsatt for tvangsinnleggelse og ganske grov feildiagnoser, og selv om noe av det er sårt, så driter jeg vel i det nå. Det er fortid. Er viktigere å ha det bra i nuet. Kan ikke gå rundt å være bitter resten av livet. Er nok langt verre skjebner her i verden enn å ha blitt tvangsinnlagt.

Jeg er fullstendig klar over at det fins verre sjebner, og det passer jeg på å skrive innimellom, men jeg kan ikke gjøre det hver gang.

Jeg må leve mitt liv, så får andre leve sine.

Noen opplever tvang som et grovere overgrep enn andre.

Sånn er det bare.

Vi har alle våre ting.

Jeg skulle gjerne glemt hele greiene. Men det er ikke mulig. Det dukker opp stadig opp på nytt.

Og - hvis ikke noen kjemper for å endre systemet, så vil det ikke utvikle seg i riktig retning. Da vil det bestå slik det er.

Når det er sagt, så er mitt bidrag et lite bidrag. Men for meg selv så er det viktig å få dette ut. Jeg kan ikke noe for at jeg reagerer slik jeg gjør.

Det noen tåler, blir andre provosert over. Sånn er livet. Vi er forskjellige.

Og - som Statoils første sjef Arve Johnsen svarte på journalistens spørsmål om han hadde noen råd til den nye påtroppende sjefen, unge Helge Lund: "Jeg gir ikke noen råd til personer som er over 18 år, med mindre de selv ber om det."

Jeg har ikke bedt om råd fra noen, men jeg aksepterer din rett til å uttale deg på et slikt forum. Men da må du også regne med at du får et slikt langt svar tilbake. Jeg uttaler meg om mine reaksjoner på det du skriver. Jeg gir deg ingen råd om hva du skal skrive og gjøre videre.

[Gjest Jordnær]

Jeg er fullstendig klar over at det fins verre sjebner, og det passer jeg på å skrive innimellom, men jeg kan ikke gjøre det hver gang.

Jeg må leve mitt liv, så får andre leve sine.

Noen opplever tvang som et grovere overgrep enn andre.

Sånn er det bare.

Vi har alle våre ting.

Jeg skulle gjerne glemt hele greiene. Men det er ikke mulig. Det dukker opp stadig opp på nytt.

Og - hvis ikke noen kjemper for å endre systemet, så vil det ikke utvikle seg i riktig retning. Da vil det bestå slik det er.

Når det er sagt, så er mitt bidrag et lite bidrag. Men for meg selv så er det viktig å få dette ut. Jeg kan ikke noe for at jeg reagerer slik jeg gjør.

Det noen tåler, blir andre provosert over. Sånn er livet. Vi er forskjellige.

Og - som Statoils første sjef Arve Johnsen svarte på journalistens spørsmål om han hadde noen råd til den nye påtroppende sjefen, unge Helge Lund: "Jeg gir ikke noen råd til personer som er over 18 år, med mindre de selv ber om det."

Jeg har ikke bedt om råd fra noen, men jeg aksepterer din rett til å uttale deg på et slikt forum. Men da må du også regne med at du får et slikt langt svar tilbake. Jeg uttaler meg om mine reaksjoner på det du skriver. Jeg gir deg ingen råd om hva du skal skrive og gjøre videre.

Og - jeg kommer meg videre i livet, selv om det kanskje ikke ser slik ut for dere som leser dette forumet. Så er det faktisk tilfelle. Jeg kommer faktisk videre. Tro det eller ei.

[Gjest Jordnær]

Og - jeg kommer meg videre i livet, selv om det kanskje ikke ser slik ut for dere som leser dette forumet. Så er det faktisk tilfelle. Jeg kommer faktisk videre. Tro det eller ei.

Og - jeg er ikke bitter. Jeg tilgav dem det de gjorde mens de gjorde det.

Jeg ser fremover mye mer enn de fleste tror.

[Gjest Jordnær]

er det ikke på tide at du kommer over det der og går videre med livet ditt???

jeg har selv vært utsatt for tvangsinnleggelse og ganske grov feildiagnoser, og selv om noe av det er sårt, så driter jeg vel i det nå. Det er fortid. Er viktigere å ha det bra i nuet. Kan ikke gå rundt å være bitter resten av livet. Er nok langt verre skjebner her i verden enn å ha blitt tvangsinnlagt.

Og - man kan ikke bare VELGE å ha det bra i nuet.

Hadde psyken vært så enkel, så hadde man ikke hatt dette forumet her og man hadde heller ikke hatt noen psykisk helsetjeneste - og heller ingen varige psykiske skader eller lidelser.

Da hadde man jo bare programmert sine tanker til å være som man ønsket. Men så enkelt er det ikke.

Og - da tror jeg at jeg har kommentert det som var nødvendig i ditt innlegg.

[Gjest psyk/frisk]

Jeg er psykisk skadet som følge av tvangsbehandling i psykiatrien.

Jeg ville heller latt mine to påståtte hypomane/maniske faser (som jeg selv mener er feil, men jeg forstår at man kan diagnostisere slik ut fra isolerte observasjoner) gått sin gang, og brent ut av seg selv, da ville jeg sluppet å være preget av tvangsbruken i ettertid.

Er det ikke snart på tide at psykiatrien begynner å se på hele livet til en pasient før man foretar seg noe, og ikke går igang med tvangsvedtak etter få dagers observasjon?

Er det ikke snart på tide at du tillater deg å leve og legge dette bak deg?

Har all verdens forståelse for at dette har vært grusomt og har preget deg.Men jeg tror ikke du kommer noen vei med å bare ta dette opp på nytt og på nytt

Iblant må en si at "nok er nok. Nå er det på tide å leve. Fortiden kan jeg ikke gjøre noenting med.

konsenterer deg heller om fremtiden. Det er der du skal tilbringe resten av livet

med vennlig hilsen

[Gjest Jordnær]

Og - jeg er ikke bitter. Jeg tilgav dem det de gjorde mens de gjorde det.

Jeg ser fremover mye mer enn de fleste tror.

Og - man kan ikke bare VELGE å ha det bra i nuet.

Hadde psyken vært så enkel, så hadde man ikke hatt dette forumet her og man hadde heller ikke hatt noen psykisk helsetjeneste - og heller ingen varige psykiske skader eller lidelser.

Da hadde man jo bare programmert sine tanker til å være som man ønsket. Men så enkelt er det ikke.

Og - da tror jeg at jeg har kommentert det som var nødvendig i ditt innlegg.

[Gjest Jordnær]

Er det ikke snart på tide at du tillater deg å leve og legge dette bak deg?

Har all verdens forståelse for at dette har vært grusomt og har preget deg.Men jeg tror ikke du kommer noen vei med å bare ta dette opp på nytt og på nytt

Iblant må en si at "nok er nok. Nå er det på tide å leve. Fortiden kan jeg ikke gjøre noenting med.

konsenterer deg heller om fremtiden. Det er der du skal tilbringe resten av livet

med vennlig hilsen

Jeg kommer noen vei. Jeg ser fremover.

Det bør være en kjent sak i enhver traumebehandling eller annen psykoterapi, at man gjentar og gjentar ting, helt til de tilslutt ikke har mer kraft i seg.

Se for øvrig mine kommentarer til makkki's innlegg.

[Gjest Jordnær]

Jeg kommer noen vei. Jeg ser fremover.

Det bør være en kjent sak i enhver traumebehandling eller annen psykoterapi, at man gjentar og gjentar ting, helt til de tilslutt ikke har mer kraft i seg.

Se for øvrig mine kommentarer til makkki's innlegg.

En liten tilleggskommentar:

Nok er nok har jeg aldri sagt. Jeg har vært til å gjøre mine aktiviteter, enten det var på skole, fritid eller jobb, fullt og helt, inntil målet er nådd.

Jeg er ikke kjent for å gi opp. Og jeg ser ikke på det å stå på og være utholdende som noen dårlig egenskap.

Uten å ha sagt noe om andres måter å løse sitt liv på. Jeg respekterer alles måter, så lenge man holder landets lover.

[Gjest psyk/frisk]

Jeg er psykisk skadet som følge av tvangsbehandling i psykiatrien.

Jeg ville heller latt mine to påståtte hypomane/maniske faser (som jeg selv mener er feil, men jeg forstår at man kan diagnostisere slik ut fra isolerte observasjoner) gått sin gang, og brent ut av seg selv, da ville jeg sluppet å være preget av tvangsbruken i ettertid.

Er det ikke snart på tide at psykiatrien begynner å se på hele livet til en pasient før man foretar seg noe, og ikke går igang med tvangsvedtak etter få dagers observasjon?

er du psykotisk?

[Gjest margretee]

Og - man kan ikke bare VELGE å ha det bra i nuet.

Hadde psyken vært så enkel, så hadde man ikke hatt dette forumet her og man hadde heller ikke hatt noen psykisk helsetjeneste - og heller ingen varige psykiske skader eller lidelser.

Da hadde man jo bare programmert sine tanker til å være som man ønsket. Men så enkelt er det ikke.

Og - da tror jeg at jeg har kommentert det som var nødvendig i ditt innlegg.

jo, man kan programmere sine tanker. Er bare å gå inn for det. Selvsuggesjon. Er ved å forandre tankene, at man kan forandre følelsene. Er følelsene man ikke bare kan forandre ved et vips. De forander man ved å forandre tankene.

Hadde forresten skjønt deg om det var 2 mnd siden det skjedde.

Men synes å huske det var 7 år siden...

[Gjest Jordnær]

er du psykotisk?

Nei, jeg er ikke psykotisk.

Ikke fordi jeg fryktet det, men på grunn av at dere insinuerte det samme for noen uker siden, spurte jeg min psykolog om det. Og da bare smilte hun, og sa at nei, det er du ikke.

Jeg har en helt normal virkelighetsoppfatning.

Jeg er bare veldig preget av den tvangsbruken sykehuset utførte mot meg. Det gikk voldsomt inn på meg at mennesker kunne begå slik ting mot et menneske i en rettstat, tvungen innesperring og tvungen medisinering av mennesker som ikke er til fare for liv. Derfor skriver jeg som jeg gjør her.

Hva får deg til å spørre om jeg er psykotisk?

[Gjest psyk/frisk]

Nei, jeg er ikke psykotisk.

Ikke fordi jeg fryktet det, men på grunn av at dere insinuerte det samme for noen uker siden, spurte jeg min psykolog om det. Og da bare smilte hun, og sa at nei, det er du ikke.

Jeg har en helt normal virkelighetsoppfatning.

Jeg er bare veldig preget av den tvangsbruken sykehuset utførte mot meg. Det gikk voldsomt inn på meg at mennesker kunne begå slik ting mot et menneske i en rettstat, tvungen innesperring og tvungen medisinering av mennesker som ikke er til fare for liv. Derfor skriver jeg som jeg gjør her.

Hva får deg til å spørre om jeg er psykotisk?

Du skriver det samme om og om igjen, og bare kverner rundt i de samme tankebanene. du virker besatt av alt som har med tvangsinnleggelse å gjøre

Jeg har ingenting imot psykotiske mennesker, og spurte ikke dette for å være ekkel eller noe sånt, men bare lurte på om du slet med å forholde deg til virkeligheten, og på en måte skapte din egen virkelighet. Hvis det er så så forstår jeg kanskje mer av innleggene dine

[Gjest Jordnær]

jo, man kan programmere sine tanker. Er bare å gå inn for det. Selvsuggesjon. Er ved å forandre tankene, at man kan forandre følelsene. Er følelsene man ikke bare kan forandre ved et vips. De forander man ved å forandre tankene.

Hadde forresten skjønt deg om det var 2 mnd siden det skjedde.

Men synes å huske det var 7 år siden...

Du får det til å høre så enkelt ut. Bare forandre tankene, så forandres følelsene. Folk går på medisiner i åresvis, og så sier du at det er så enkelt.

Hvis jeg skal godta at folk stikker meg med med sprøyte og fratar meg friheten, så må jeg logisk sett også godta mindre alvorlige handlinger, som innbrudd og tyveri av eiendeler. Legemsfornærmelse er mer alvorlig. Psykisk helsevernloven er der for å kunne legitimere handlinger som uten loven ville kommet i kategorien legemsfornærmelse for mange mennesker. Selvsagt er det utelukkende for å behandle man har vedtatt loven. Men ser man det fra en motvillig pasients side, så er det legemsnærmelse man utfører. Og jeg fastholder dette i ettertid.

Det skjedde for 7 år siden ja. Men så skjedde det på nytt nå i høst, for 3 måneder siden kom jeg ut. Og jeg fremførte de samme kritiske tankene til psykiatrien både før, under og etter denne innleggelsen.

En annen ting dere skal være klar over som leser dette, er at dere ikke vet hva som faktisk foregikk på sykehuset for 7 år siden, og foranledningen til det. Selv om jeg skriver her, så blir det bruddstykker. Og tekst og tale vil aldri kunne gi en korrekt beskrivelse av situasjonen.

Jeg vil også si at 7 år ikke så veldig lang tid.

I eksempelvis Tyskland er det grupper som har kjempet i over 25 år for å endre loven der. Og de er iferd med å lykkes, men har enda et lite stykke igjen.

Og så er det også på sin plass å nevne Arnold Juklerød. Han kjempet også i noen tiår for sin sak.

Ære være ham for det. Jeg er meget takknemlig for at han gjorde det han gjorde. Han gir mot til oss andre som står for andre kritiske ting mot psykiatrien.

Var han en sinnsyk person, eller var han en viljesterk Telemarking?

[Gjest Jumist]

Og - man kan ikke bare VELGE å ha det bra i nuet.

Hadde psyken vært så enkel, så hadde man ikke hatt dette forumet her og man hadde heller ikke hatt noen psykisk helsetjeneste - og heller ingen varige psykiske skader eller lidelser.

Da hadde man jo bare programmert sine tanker til å være som man ønsket. Men så enkelt er det ikke.

Og - da tror jeg at jeg har kommentert det som var nødvendig i ditt innlegg.

For det første: MÅ du skrive så himla mange innlegg i hver tråd?

Og for det andre: Du skriver som om du ble innlagt 'helt ut av det blå'. Som om noen bare kom å hentet deg ut av A4-livet ditt og tvangsinnla deg. Slik er det SELVSAGT ikke. Et helt normalt mennekse kommer jo ikke i psykiatriens søkelys til å begynne med, langt mindre tvangsinnlagt.

[Gjest Jordnær]

Du skriver det samme om og om igjen, og bare kverner rundt i de samme tankebanene. du virker besatt av alt som har med tvangsinnleggelse å gjøre

Jeg har ingenting imot psykotiske mennesker, og spurte ikke dette for å være ekkel eller noe sånt, men bare lurte på om du slet med å forholde deg til virkeligheten, og på en måte skapte din egen virkelighet. Hvis det er så så forstår jeg kanskje mer av innleggene dine

Du har en opplevelse av meg. Du opplever at jeg skriver det samme om og om igjen. Men dersom du studerer meg nøyere, så vil du se at det innimellom dukker opp nye spørsmål og nye problemstillinger. Og du vil også se at mitt følelsesnivå over lang tid stadig reduseres. Min kritikk blir mer tankebasert enn følelsesbasert. Det er utrolig deilig for meg å oppleve. Men det er ikke lett for dere å lese følelser ut fra det jeg skriver. Når jeg skriver det samme om og om igjen, så kan det faktisk være slik at jeg er mindre provosert enn tidligere. Det er vel et par-tre uker siden sist jeg skrev mye her, da hadde jeg veldig mye mer følelser enn jeg har nå. Men de kan blusse opp igjen. Men over lang tid, har jeg en positiv utvikling.

Og når man har opplevd vonde ting, så er det slik at det er en god behandlingsmetode, å gjenta og gjenta (dette skrev jeg også igår, dersom du har lest alt jeg har skrevet) det som opptar en, for det er med på å redusere den negative kraften i det man bærer på. Det er klassisk traumebehandling.

Spørsmålet om helseskade som følge av mani, er et eksempel på en ny problemstilling som har dukket opp i mine tanker, som kanskje vil gjøre at jeg en periode fremover vil fokusere på den, eller andre problemstillinger som dukker opp. Og det er slik at hvis jeg ikke hadde skrevet ut alt det jeg har gjort til nå, så er det ikke sikkert at jeg ville kommet frem til disse nye problemstillingene. Man må få ut noe, for å få inn noe nytt.

Og - da jeg ringte og pratet med lederen i kontrollkommisjonen igår, så var hun på eget initiativ interessert i å få et møte med meg for å gå mer i dybden på mine kritiske merknader til tvangsbruken og konsekvensene av denne. Etter forrige innleggelse pratet jeg også mange ganger med en annen leder i kontrollkommisjonen. Han ville ikke lyttet til meg så mange ganger, dersom han ikke mente jeg hadde noe fornuftig å fare med.

Men noen mennesker er mer interessert enn andre. Dette illustrerer mennesketyper ganske godt: En periode jeg ringte mye til sykehuset i ettertid fikk jeg følgende to svar fra to ulike overleger:

Nummer 1 svarer: Jeg er litt opptatt nå, kan du ringe etter lunsj?

Nummer 2 svarer: Jeg er opptatt. Send et brev.

Dette illustrerer at noen mennesker er interesserte i dialog, mens andre ikke er det.

En annen sammenligning:

Noen mennesker spør spørsmål for å prøve å forstå meg.

Andre mennesker sier ting for å få meg til å endre adferd.

Ditt innlegg er et eksempel på det siste, slik jeg oppfatter det.

Jeg er en person som har behov for å bli forstått. Man må lære seg å forstå at vi lever hver våre liv..

Og ja, jeg vet at det blir lange svar, spesielt når man kommer med kritiske ting til meg. Men også det er en konsekvens av tvangsbruken. Hvis jeg var bestemt før, så har jeg ikke blitt noe mindre bestemt etter tvangsbruken.

For meg er det helt greit. Det må da være lov til å skrive mye og prate mye om sitt liv. Hva er galt med det? Så kan dere som ikke vil høre på det, hoppe over meg og gå videre til neste person dere møter på i livet.

[Gjest Jordnær]

For det første: MÅ du skrive så himla mange innlegg i hver tråd?

Og for det andre: Du skriver som om du ble innlagt 'helt ut av det blå'. Som om noen bare kom å hentet deg ut av A4-livet ditt og tvangsinnla deg. Slik er det SELVSAGT ikke. Et helt normalt mennekse kommer jo ikke i psykiatriens søkelys til å begynne med, langt mindre tvangsinnlagt.

Jeg har konsentrert meg om to tråder de siste dagene. Hva er galt med å skrive mye eller langt? Slik jeg forstår dette forumet, så er det ikke bare et spørsmål-svar-forum, men også et debatt-forum. Og på nettet er det slik, at man selv kan velge hva man vil lese, har du blitt lei meg, så kan du bare hoppe til neste. Vanskeligere er det ikke. Og jeg holder meg som sagt til å skrive veldig mange innlegg kun i to tråder de siste dagene. Og - en viktig årsak til at det har blitt lange og mange svar denne gang, er at at dere har kommentert det jeg har skrevet i utgangspunktet, slik at mine innlegg ofte er oppklarende kommentarer til det dere skriver om min situasjon.

Jeg har aldri sagt at psykiatrien har hentet meg ut av et A4-liv. Men personlig har jeg ingen behov for å skrive her og nå om foranledningene til innleggelsene. For det har jeg skrevet veldig mye om tidligere, ikke nødvendigvis her, men andre steder (som inkluderer private kanaler). Det at jeg ikke går i detalj på dette nå, viser at jeg faktisk har kommet videre. Tidligere ville jeg svart utførlig på hvorfor jeg ble innlagt. Og da ville det kommet ut en hel rekke kritiske ting mot tvangsbruken. Men det skriver jeg altså ikke nå. Istedet begrunner jeg hvorfor jeg ikke svarte på ditt siste spørsmål..