Blir vi mere psyke av psykiatrien?

[Gjest misserva]

For det første: MÅ du skrive så himla mange innlegg i hver tråd?

Og for det andre: Du skriver som om du ble innlagt 'helt ut av det blå'. Som om noen bare kom å hentet deg ut av A4-livet ditt og tvangsinnla deg. Slik er det SELVSAGT ikke. Et helt normalt mennekse kommer jo ikke i psykiatriens søkelys til å begynne med, langt mindre tvangsinnlagt.

Jumist:

Ta det litt rolig. Bruk kreftene dine på å rakke ned på mennesker som plager deg, ikke ta det ut på andre.

Forøvrig er Norge på topp i antall tvangsinnleggelser i Europa.

Jeg facineres av dere som går i flokk. Dere er så like

[Gjest Jumist]

Jumist:

Ta det litt rolig. Bruk kreftene dine på å rakke ned på mennesker som plager deg, ikke ta det ut på andre.

Forøvrig er Norge på topp i antall tvangsinnleggelser i Europa.

Jeg facineres av dere som går i flokk. Dere er så like

Rakke ned? Jeg rakker ikke ned på noen. Men akkurat nå var det Jordnær som 'plaget' meg.

For ørvrig skrives det 'fascinerende'.

[Gjest Jordnær]

For det første: MÅ du skrive så himla mange innlegg i hver tråd?

Og for det andre: Du skriver som om du ble innlagt 'helt ut av det blå'. Som om noen bare kom å hentet deg ut av A4-livet ditt og tvangsinnla deg. Slik er det SELVSAGT ikke. Et helt normalt mennekse kommer jo ikke i psykiatriens søkelys til å begynne med, langt mindre tvangsinnlagt.

Vel, jeg kan ikke dy meg fra å kommentere hvor lett det er å bli innlagt, slik som i høst.

Jeg kan si det slik at det tok omtrent 25 minutters samtale med legevaktslegen... så var det på tur opp til sykehuset.

Så så enkelt er det. Jeg pratet usammenhengende, joda. Men jeg hadde jo faktisk ikke sovet på snart to døgn da. Og hvem snakker ikke usammenhengende da? Det første jeg gjorde da jeg kom inn på sykehuset var å gå rett å legge meg. Jeg var stuptrøtt. Ingen trengte å tvinge meg i seng. Da sov jeg seks timer.

Den direkte årsaken til min innleggelse var således søvnmangel, ser jeg nå.

Og da er det tvungen observasjon. Og da begynner jeg å protestere. Og er det igang, da får man plutselig en hel rekke nye ting å holde meg der for.

Ja, faktisk klarte jeg nettopp nå, å se det komiske i situasjonen.

Man gjør det for å hjelpe, joda. Men man bare lager jo vondt verre.

Joda, det er en rar verden vi lever i. Men heldigvis går den i riktig retning.

- daffy d.

[Gjest misserva]

Rakke ned? Jeg rakker ikke ned på noen. Men akkurat nå var det Jordnær som 'plaget' meg.

For ørvrig skrives det 'fascinerende'.

nede på det stadiet?

(fint at dine innlegg er uten stavefeil...

Om du ikke rakker ned på totalt ukjente mennesker, går du da i flokk? Synes du at innlegget du skrev var konstruktivt? Støttet det noen? Ble du sint da jeg antydet at du gikk i flokk?

Hva er dine tanker rundt tvang innen psykiatrien? For det er et veldig interessant emne. Er det ikke?

[Gjest Jordnær]

Jumist:

Ta det litt rolig. Bruk kreftene dine på å rakke ned på mennesker som plager deg, ikke ta det ut på andre.

Forøvrig er Norge på topp i antall tvangsinnleggelser i Europa.

Jeg facineres av dere som går i flokk. Dere er så like

Takk for et fortryllende givende innlegg, misserva. Det var godt for meg å lese :-)

- daffy d.

[Gjest Jordnær]

Rakke ned? Jeg rakker ikke ned på noen. Men akkurat nå var det Jordnær som 'plaget' meg.

For ørvrig skrives det 'fascinerende'.

Jaha! Så jeg plaget deg. Det er det verste jeg har hørt.

Jeg skriver jo bare om meg selv og ingen andre. Men kanskje du ikke tåler meg?

[Gjest Jordnær]

Jaha! Så jeg plaget deg. Det er det verste jeg har hørt.

Jeg skriver jo bare om meg selv og ingen andre. Men kanskje du ikke tåler meg?

Vel, jeg skriver jo også om hva andre menneskers adferd har gjort med meg. Men det er jo min opplevelse av det jeg skriver om. Jeg har aldri skrevet noe om deg Jumist. Jeg har bare sett nicket to ganger, helt nå på slutten faktisk.

Sorry, det er ikke meningen å pirke i detaljer.

Men uansett - dersom jeg har plaget deg gjennom det jeg har skrevet om meg selv, så sier jeg et uforbeholdent:

Unnskyld.

Men jeg må jo få lov å skrive senere. Du kan jo nå velge å ikke lese innlegg som er signert av meg.

[Gjest Jordnær]

nede på det stadiet?

(fint at dine innlegg er uten stavefeil...

Om du ikke rakker ned på totalt ukjente mennesker, går du da i flokk? Synes du at innlegget du skrev var konstruktivt? Støttet det noen? Ble du sint da jeg antydet at du gikk i flokk?

Hva er dine tanker rundt tvang innen psykiatrien? For det er et veldig interessant emne. Er det ikke?

Tusen takk for at du gav meg liv og positivitet, misserva.

Ønsker deg en fin dag! Og alle andre også!

Da kan jeg endelig rive meg løs herfra.

Jeg har behov for støtte. Vanskeligere er det ikke. Behov for noen som forstår meg, eller iallefall oppleve det.

Og det opplevde jeg gjennom ditt innlegg misserva.

Om du virkelig forstår meg, vet jeg ikke. Men du hjalp meg iallefall til å få en bedre dag enn den ellers ville vært.

Tusen takk.

[frosken]

Du har en opplevelse av meg. Du opplever at jeg skriver det samme om og om igjen. Men dersom du studerer meg nøyere, så vil du se at det innimellom dukker opp nye spørsmål og nye problemstillinger. Og du vil også se at mitt følelsesnivå over lang tid stadig reduseres. Min kritikk blir mer tankebasert enn følelsesbasert. Det er utrolig deilig for meg å oppleve. Men det er ikke lett for dere å lese følelser ut fra det jeg skriver. Når jeg skriver det samme om og om igjen, så kan det faktisk være slik at jeg er mindre provosert enn tidligere. Det er vel et par-tre uker siden sist jeg skrev mye her, da hadde jeg veldig mye mer følelser enn jeg har nå. Men de kan blusse opp igjen. Men over lang tid, har jeg en positiv utvikling.

Og når man har opplevd vonde ting, så er det slik at det er en god behandlingsmetode, å gjenta og gjenta (dette skrev jeg også igår, dersom du har lest alt jeg har skrevet) det som opptar en, for det er med på å redusere den negative kraften i det man bærer på. Det er klassisk traumebehandling.

Spørsmålet om helseskade som følge av mani, er et eksempel på en ny problemstilling som har dukket opp i mine tanker, som kanskje vil gjøre at jeg en periode fremover vil fokusere på den, eller andre problemstillinger som dukker opp. Og det er slik at hvis jeg ikke hadde skrevet ut alt det jeg har gjort til nå, så er det ikke sikkert at jeg ville kommet frem til disse nye problemstillingene. Man må få ut noe, for å få inn noe nytt.

Og - da jeg ringte og pratet med lederen i kontrollkommisjonen igår, så var hun på eget initiativ interessert i å få et møte med meg for å gå mer i dybden på mine kritiske merknader til tvangsbruken og konsekvensene av denne. Etter forrige innleggelse pratet jeg også mange ganger med en annen leder i kontrollkommisjonen. Han ville ikke lyttet til meg så mange ganger, dersom han ikke mente jeg hadde noe fornuftig å fare med.

Men noen mennesker er mer interessert enn andre. Dette illustrerer mennesketyper ganske godt: En periode jeg ringte mye til sykehuset i ettertid fikk jeg følgende to svar fra to ulike overleger:

Nummer 1 svarer: Jeg er litt opptatt nå, kan du ringe etter lunsj?

Nummer 2 svarer: Jeg er opptatt. Send et brev.

Dette illustrerer at noen mennesker er interesserte i dialog, mens andre ikke er det.

En annen sammenligning:

Noen mennesker spør spørsmål for å prøve å forstå meg.

Andre mennesker sier ting for å få meg til å endre adferd.

Ditt innlegg er et eksempel på det siste, slik jeg oppfatter det.

Jeg er en person som har behov for å bli forstått. Man må lære seg å forstå at vi lever hver våre liv..

Og ja, jeg vet at det blir lange svar, spesielt når man kommer med kritiske ting til meg. Men også det er en konsekvens av tvangsbruken. Hvis jeg var bestemt før, så har jeg ikke blitt noe mindre bestemt etter tvangsbruken.

For meg er det helt greit. Det må da være lov til å skrive mye og prate mye om sitt liv. Hva er galt med det? Så kan dere som ikke vil høre på det, hoppe over meg og gå videre til neste person dere møter på i livet.

Jeg tror at enkelte reagerer på at du har skrevet om det samme temaet mange ganger - men jeg er enig med deg i at jeg synes det fremkommer nye nyanser i måten du skriver om det på, og at det ikke virker som om du står på stedet i hvil i din forståelse av situasjonen. Du er fortsatt svært intens i måten du skriver om dette på - og ville kanskje møte større respekt dersom du dempet intensiteten noe?

Du har før gitt uttrykk for at det overhodet ikke var grunnlag for innleggelsen. For utenforstående gir det assosiasjoner til at du manglet innsikt i din egen fungering da du ble lagt inn. Dette innebærer allikevel ikke etter mitt syn at innleggelsen nødvendigvis var nødvendig, og at de faglige vurderinger var korrekt.

Håper for din del at du etterhvert vil forstå mer av hvorfor du ble oppfattet som så "psyk" at tvangsbehandling var nødvendig. I såfall vil det vel bli lettere for deg å gå videre etter de negative opplevelsene. Mener ikke at du trenger å være enig i de vurderingene som ble gjort - men at det kanskje vil være lettere å akseptere evt. feil fra faglig hold dersom du ser hva de baserte sine vurderinger på. Tvangsbehandling skjer i de aller fleste tilfeller i beste hensikt - psykiatrien er glad for alle de kan avskrive som ikke "psyke nok" til å kvalifisere for øyeblikkelig hjelp.

Bra at lederes for Kontrollkommnisjonen er villig til å bruke tid sammen med deg for å analysere den situasjonen som var nærmere.

[maire]

Du får det til å høre så enkelt ut. Bare forandre tankene, så forandres følelsene. Folk går på medisiner i åresvis, og så sier du at det er så enkelt.

Hvis jeg skal godta at folk stikker meg med med sprøyte og fratar meg friheten, så må jeg logisk sett også godta mindre alvorlige handlinger, som innbrudd og tyveri av eiendeler. Legemsfornærmelse er mer alvorlig. Psykisk helsevernloven er der for å kunne legitimere handlinger som uten loven ville kommet i kategorien legemsfornærmelse for mange mennesker. Selvsagt er det utelukkende for å behandle man har vedtatt loven. Men ser man det fra en motvillig pasients side, så er det legemsnærmelse man utfører. Og jeg fastholder dette i ettertid.

Det skjedde for 7 år siden ja. Men så skjedde det på nytt nå i høst, for 3 måneder siden kom jeg ut. Og jeg fremførte de samme kritiske tankene til psykiatrien både før, under og etter denne innleggelsen.

En annen ting dere skal være klar over som leser dette, er at dere ikke vet hva som faktisk foregikk på sykehuset for 7 år siden, og foranledningen til det. Selv om jeg skriver her, så blir det bruddstykker. Og tekst og tale vil aldri kunne gi en korrekt beskrivelse av situasjonen.

Jeg vil også si at 7 år ikke så veldig lang tid.

I eksempelvis Tyskland er det grupper som har kjempet i over 25 år for å endre loven der. Og de er iferd med å lykkes, men har enda et lite stykke igjen.

Og så er det også på sin plass å nevne Arnold Juklerød. Han kjempet også i noen tiår for sin sak.

Ære være ham for det. Jeg er meget takknemlig for at han gjorde det han gjorde. Han gir mot til oss andre som står for andre kritiske ting mot psykiatrien.

Var han en sinnsyk person, eller var han en viljesterk Telemarking?

Kanskje var Juklerød begge deler; både sinnsyk og viljesterk? Det ene utelukker vel ikke det andre?

[serenity777]

Det er vel ikke alle som har nytte av psykiatrien, men brorparten har. Lurer på hvor jeg hadde vært uten psykiatrien. Ganske så gal tenker jeg.

[frosken]

Kanskje var Juklerød begge deler; både sinnsyk og viljesterk? Det ene utelukker vel ikke det andre?

Ingen tvil om at Juklerød etterhvert ble totalt opphengt i "saken" sin. Men det uklare er hvorvidt han var psykotisk eller bare opphengt i prinsipper - og hvor psykotisk han evt. var før han ble tvangsbehandlet på Gaustad.

Jeg diskuterte psykiatri med ham noen timer en gang, og tenkte at dersom han ikke hadde blitt lagt inn på Gaustad så hadde han kanskje fungert relativt greit i sitt lokalmiljø.

Men det var selsomt å se leiren hans utenfor velferdsbygget på Gaustad i årevis, for ikke å snakke om alle plakatene og "tegneseriene" han lagde om Retterstøl og som han hang opp.

[Gjest Jordnær]

Jeg tror at enkelte reagerer på at du har skrevet om det samme temaet mange ganger - men jeg er enig med deg i at jeg synes det fremkommer nye nyanser i måten du skriver om det på, og at det ikke virker som om du står på stedet i hvil i din forståelse av situasjonen. Du er fortsatt svært intens i måten du skriver om dette på - og ville kanskje møte større respekt dersom du dempet intensiteten noe?

Du har før gitt uttrykk for at det overhodet ikke var grunnlag for innleggelsen. For utenforstående gir det assosiasjoner til at du manglet innsikt i din egen fungering da du ble lagt inn. Dette innebærer allikevel ikke etter mitt syn at innleggelsen nødvendigvis var nødvendig, og at de faglige vurderinger var korrekt.

Håper for din del at du etterhvert vil forstå mer av hvorfor du ble oppfattet som så "psyk" at tvangsbehandling var nødvendig. I såfall vil det vel bli lettere for deg å gå videre etter de negative opplevelsene. Mener ikke at du trenger å være enig i de vurderingene som ble gjort - men at det kanskje vil være lettere å akseptere evt. feil fra faglig hold dersom du ser hva de baserte sine vurderinger på. Tvangsbehandling skjer i de aller fleste tilfeller i beste hensikt - psykiatrien er glad for alle de kan avskrive som ikke "psyke nok" til å kvalifisere for øyeblikkelig hjelp.

Bra at lederes for Kontrollkommnisjonen er villig til å bruke tid sammen med deg for å analysere den situasjonen som var nærmere.

Utfra et psykiatri-faglig syn forstår jeg at tvang var korrekt.

Men faget psykiatri er ikke noe jeg ønsker brukt på min kropp.

Faget psykiatri bryter grunnleggende med mitt eget menneskesyn.

Husk også at faget ikke har vært praktisert her til lands i mer enn 150 år, og medikamenter har ikke vært brukt i mer enn 50-60 år.

Det kan umulig ha utviklet seg til noen fullgod profesjon ennå.

Og jeg mener å tilhøre en av de gruppene som dette faget ikke behandler menneskeverdig.

Man har jo oppigjennom historien hatt mange eksempler på at enkelte menneskegrupper som har blitt feilbehandlet.

Det er ingen grunn til at psykiatrien plutselig nå skulle ha blitt kvitt alle sine svakheter.

[Gjest Jordnær]

Kanskje var Juklerød begge deler; både sinnsyk og viljesterk? Det ene utelukker vel ikke det andre?

Det ene utelukker ikke det andre.

Men kanskje var bare en av delene tilfelle?

[Gjest Jordnær]

Ingen tvil om at Juklerød etterhvert ble totalt opphengt i "saken" sin. Men det uklare er hvorvidt han var psykotisk eller bare opphengt i prinsipper - og hvor psykotisk han evt. var før han ble tvangsbehandlet på Gaustad.

Jeg diskuterte psykiatri med ham noen timer en gang, og tenkte at dersom han ikke hadde blitt lagt inn på Gaustad så hadde han kanskje fungert relativt greit i sitt lokalmiljø.

Men det var selsomt å se leiren hans utenfor velferdsbygget på Gaustad i årevis, for ikke å snakke om alle plakatene og "tegneseriene" han lagde om Retterstøl og som han hang opp.

Sa han selv noe om den dypereliggende årsaken til at han kritiserte psykiatrien etter utskrivning?

[Gjest Jordnær]

Utfra et psykiatri-faglig syn forstår jeg at tvang var korrekt.

Men faget psykiatri er ikke noe jeg ønsker brukt på min kropp.

Faget psykiatri bryter grunnleggende med mitt eget menneskesyn.

Husk også at faget ikke har vært praktisert her til lands i mer enn 150 år, og medikamenter har ikke vært brukt i mer enn 50-60 år.

Det kan umulig ha utviklet seg til noen fullgod profesjon ennå.

Og jeg mener å tilhøre en av de gruppene som dette faget ikke behandler menneskeverdig.

Man har jo oppigjennom historien hatt mange eksempler på at enkelte menneskegrupper som har blitt feilbehandlet.

Det er ingen grunn til at psykiatrien plutselig nå skulle ha blitt kvitt alle sine svakheter.

Uttrykket menneskegrupper var kanskje litt feilaktig.

Jeg kunne med fordel helle ha skrevet enkelte mennesker istedet for menneskegrupper.

[rose23]

Vel, jeg kan ikke dy meg fra å kommentere hvor lett det er å bli innlagt, slik som i høst.

Jeg kan si det slik at det tok omtrent 25 minutters samtale med legevaktslegen... så var det på tur opp til sykehuset.

Så så enkelt er det. Jeg pratet usammenhengende, joda. Men jeg hadde jo faktisk ikke sovet på snart to døgn da. Og hvem snakker ikke usammenhengende da? Det første jeg gjorde da jeg kom inn på sykehuset var å gå rett å legge meg. Jeg var stuptrøtt. Ingen trengte å tvinge meg i seng. Da sov jeg seks timer.

Den direkte årsaken til min innleggelse var således søvnmangel, ser jeg nå.

Og da er det tvungen observasjon. Og da begynner jeg å protestere. Og er det igang, da får man plutselig en hel rekke nye ting å holde meg der for.

Ja, faktisk klarte jeg nettopp nå, å se det komiske i situasjonen.

Man gjør det for å hjelpe, joda. Men man bare lager jo vondt verre.

Joda, det er en rar verden vi lever i. Men heldigvis går den i riktig retning.

- daffy d.

Sikker på at det var søvnmangel? Nå er ikke vi like, men jeg gikk 4 døgn uten å sove en gang, og kan ofte ligge lys våken en til to netter uten at jeg bryter sammen av den grunn eller begynner å prate usamenhengende. To døgn uten søvn kan de fleste klare uten å få store problemer.

[Gjest margretee]

Sikker på at det var søvnmangel? Nå er ikke vi like, men jeg gikk 4 døgn uten å sove en gang, og kan ofte ligge lys våken en til to netter uten at jeg bryter sammen av den grunn eller begynner å prate usamenhengende. To døgn uten søvn kan de fleste klare uten å få store problemer.

jeg hadde aldri klart 2 døgn uten søvn. ville blitt ødelagt før det var gått et år, ja.

[Gjest margretee]

Sikker på at det var søvnmangel? Nå er ikke vi like, men jeg gikk 4 døgn uten å sove en gang, og kan ofte ligge lys våken en til to netter uten at jeg bryter sammen av den grunn eller begynner å prate usamenhengende. To døgn uten søvn kan de fleste klare uten å få store problemer.

jeg hadde aldri klart 2 døgn uten søvn. ville blitt ødelagt før det var gått et døgn, ja.

[rose23]

jeg hadde aldri klart 2 døgn uten søvn. ville blitt ødelagt før det var gått et år, ja.

Mange innbiller at en trenger så mye søvn. Når en blir overtrøtt så surrer hjernen ekstra, slik at en blir lys våken. Jeg har ingen problemer med å gå på jobb, selv om jeg har hatt en eller to søvnløse netter bak meg.