Hvorfor provoserer jeg?

[Gjest har familiemedlem med asberger]

Deilig.

Da har jeg hatt rett minst en gang i dag, og kan sove godt i natt.

;-)

argh..:-) Da er vi like langt da..;-)

[PieLill]

argh..:-) Da er vi like langt da..;-)

Det spiller ingen rolle hva som står på etiketten om flasken er tom.

Er det egentlig så vesentlig hva som er medfødt eller ikke, ut over at det kan være nyttig i forhold til å stille diagnose. Så kan det vel i blant utrolig nok ha betydning for ytelser fra trygdeetaten.

Det er vel viktigere å finne ut hva man skal gjøre med det hva man nå enn kaller det og når man fikk det. Og det er viktig å finne ut hvordan man skal få omverdenen til å spille på lag i denne prosessen.

mvh

[PieLill]

Ja, egentlig så tror jeg kanskje på å holde frustrasjonene inne, men i perioder som nå, som jeg er veldig sliten, så er det spesielt vanskelig.

Jeg har en infeksjon i kroppen som jeg ikke vet hva kommer av, og som det er bestilt prøver i forhold til, jeg skal ta ultralyd og jeg skal også ha en tarmundersøkelse for å se om det kan være en kronisk betennelse.

Av og til føler jeg faktisk at jeg kan eksplodere innvendig, av undertrykt sinne. Uten egentlig å vite hvorfor jeg er sint. Jeg antar at jeg er sint fordi jeg er fysisk syk. Jeg har ingen smerter, unntatt muskelsmerter, men jeg er bare så vanvittig sliten og uopplagt hele tiden.

Og da kan jeg lettere misforstå ting og tro at mennesker misliker meg eller er ute etter å rakke ned på meg på et eller annet vis.

Men jeg blir ikke spesielt sint på noen i RL, ihvertfall relativt sjelden. Og jeg tror faktisk at mange oppfatter meg som et ålreit menneske å omgås.

Tro det eller ei...

Før jul nå, så fikk jeg en ordentlig søt presang, av ei som jeg går på malegruppe sammen med. Jeg hadde laget ferdig et maleri som jeg var så til de grader misfornøyd med, at jeg var helt klar til å kaste det. Men hun som var med på malegruppa sammen med meg, sa hun gjerne ville ha det.

Så sa jeg, bare for spøk, at det fikk bli julegaven fra meg til henne.

Og siste dagen i malegruppa, før jul, kom hun trekkende med julegave som hun hadde kjøpt til meg. Det var en pyntegjenstand av et utrolig søtt slag, så jeg ble veldig glad for den. Selv om hun presiserte at den var veldig billig, og at jeg ikke måtte tenke på å kjøpe noe til henne, det var derfor hun hadde ventet så lenge med å overrekke den.

Slike små ting er det som gjør meg så utrolig glad.

Jeg har ingen problemer med å forestille meg at du er ei likandes dame i RL.

Har heller ingen større vansker med å se for meg hvordan langvarig dårlig form som man ikke finner årsaken til og heller ikke får gjort noe med kan drive hvem som helst til vanvidd.

Du har vel fått sjekke stoffskifte, B12, jernlagre mm? (Min lille kjepphest her i livet.)

Håper du snart får litt orden på kroppen din. Det er jo den vi lever og føler med, så vi vil jo helst den skal funke.

mvh

[Mimmy]

Neida, du såret ikke meg, ble bare en smule forvirret.. Er mer bekymret for at du ble såret, men det er godt du nå forstår at jeg ikke mente å være nedlatende på noen måte.

Takk skal du ha. Det betyr utrolig mye.

Det er skikkelig forvirrende å være meg av og til, jeg har sånne "rare" følelser til tider.

Det var derfor også, at jeg skrev at det var mulig jeg overreagerte. Og så leste jeg innlegget ditt en gang til, og skjønte at du faktisk ikke var nedlatende. Jeg skjønner heller ikke hvordan jeg kunne oppfatte det dithen.

Jeg tror at det er fordi jeg er så innmari sliten for tiden, at jeg blir littegranne paranoid....Men jeg håper at diverse tester hos legen og på sykehuset skal gi meg svar på hva det er som gjør at jeg er så sliten og uopplagt.

Uansett, så er jeg glad for at du ikke ble såret.

[Mimmy]

Jeg har ingen problemer med å forestille meg at du er ei likandes dame i RL.

Har heller ingen større vansker med å se for meg hvordan langvarig dårlig form som man ikke finner årsaken til og heller ikke får gjort noe med kan drive hvem som helst til vanvidd.

Du har vel fått sjekke stoffskifte, B12, jernlagre mm? (Min lille kjepphest her i livet.)

Håper du snart får litt orden på kroppen din. Det er jo den vi lever og føler med, så vi vil jo helst den skal funke.

mvh

Jepp, jeg har fått sjekket alt det der, det gjør jeg jevnlig, fordi jeg tidligere har hatt B12 mangel. Jeg tar også TrioBe tabletter daglig.

Det er dyrt, men det er verdt det.

Det virker faktisk bedre enn (syns jeg), og er langt mindre vondt, enn å få B12 sprøyter et visst kjøttfullt sted....

Tusen takk for omtanken din.

[Mimmy]

Det spiller ingen rolle hva som står på etiketten om flasken er tom.

Er det egentlig så vesentlig hva som er medfødt eller ikke, ut over at det kan være nyttig i forhold til å stille diagnose. Så kan det vel i blant utrolig nok ha betydning for ytelser fra trygdeetaten.

Det er vel viktigere å finne ut hva man skal gjøre med det hva man nå enn kaller det og når man fikk det. Og det er viktig å finne ut hvordan man skal få omverdenen til å spille på lag i denne prosessen.

mvh

Hadde bare lyst til å kommentere det du skrev om ytelser fra trygdeetaten.

Dersom man har en medfødt funksjonshemming/sykdom, eller man har en funksjonshemming/sykdom som ble "ervervet" før 26 års alder, så har man rett på utbetalinger i fht uføretrygd ung ufør.

Dette har jeg skjønt, gjelder både i fht rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføretrygd.

Selv om trygdekontoret kan finne på å påstå det motsatte...

Hvis man har rettigheter i forhold til høyere utbetalinger enn ved ung ufør, så skal trygdekontoret beregne den høyeste satsen.

Men man må helst søke om det før man fyller 36 år, hvis ikke kan trygdekontoret nekte å beregne det etter paragrafer om ung ufør.

Men jeg har skjønt at det finnes rettspraksis for at uføreytelser for ung ufør, også kan bli utbetalt selv om vedkommende søkte etter fylte 36 år. Man må da kunne bevise at man ikke kunne søkt om uføretrygd tidligere.

Så "enkelt" gjør staten det for oss som har medfødte lidelser som de ikke har fått diagnose for før etter at de fylte 36.....

Jeg var faktisk "heldig" i den sammenheng, som fikk diagnosen da jeg var 35.

En annen, som jeg vet om, fikk diagnosen asperger syndrom etter at han fylte 37, og trygdekontoret har følgelig nektet utbetaling ifht ung ufør.

Skjønn rettferdigheten i det, den som kan!

[PieLill]

Hadde bare lyst til å kommentere det du skrev om ytelser fra trygdeetaten.

Dersom man har en medfødt funksjonshemming/sykdom, eller man har en funksjonshemming/sykdom som ble "ervervet" før 26 års alder, så har man rett på utbetalinger i fht uføretrygd ung ufør.

Dette har jeg skjønt, gjelder både i fht rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføretrygd.

Selv om trygdekontoret kan finne på å påstå det motsatte...

Hvis man har rettigheter i forhold til høyere utbetalinger enn ved ung ufør, så skal trygdekontoret beregne den høyeste satsen.

Men man må helst søke om det før man fyller 36 år, hvis ikke kan trygdekontoret nekte å beregne det etter paragrafer om ung ufør.

Men jeg har skjønt at det finnes rettspraksis for at uføreytelser for ung ufør, også kan bli utbetalt selv om vedkommende søkte etter fylte 36 år. Man må da kunne bevise at man ikke kunne søkt om uføretrygd tidligere.

Så "enkelt" gjør staten det for oss som har medfødte lidelser som de ikke har fått diagnose for før etter at de fylte 36.....

Jeg var faktisk "heldig" i den sammenheng, som fikk diagnosen da jeg var 35.

En annen, som jeg vet om, fikk diagnosen asperger syndrom etter at han fylte 37, og trygdekontoret har følgelig nektet utbetaling ifht ung ufør.

Skjønn rettferdigheten i det, den som kan!

Det er mye jeg ikke klarer å skjønne rettferdigheten og fornuften med i trygdesystemet. Det du beskriver er en av tingene.

Noe annet er forskjellen mellom uførhet ved yrkesskade og uførhet pga skade eller sykdom av ikke yrkesmessig årsak. Kan du trø igjennom at uførheten skyldes yrkesskade får du for det første en høyere ytelse. For det andre kan uførheten graderes helt ned til 10%. Du kan altså ha 90% jobb og 10% uføreytelse.

Om du ikke har en yrkesskade må du være minst 50% ufør for å få noe som helst. Det betyr at personer med en restarbeidsevne på 70% enten ikke får noen ting, eller må bli 50% ufør og la være å utnytte 20% av restarbeidsevnen.

Man kan også risikere å miste hele ytelsen om man får en lønnsøkning, selv om den ikke har med økt stillingsprosent å gjøre. Da må man altså enten takke nei til lønnsøkningen eller gå ned i stillingsprosent.

mvh