..men jeg klarer meg....

[firebird1365380441]

De som har "kjent" meg her inne i lang tid,vet at jeg har slitt mye.Livet har til tider ikke vært til å holde ut.Det har vært over 110 innleggelser til sammen,over 100 selvdestuktive handlinger...you name it.Sikkerhetspost og "buret" har også vært inne i bildet.Men til liten nytte...hittil.

Etter en hendelse i høst,som førte til Hel**** mye trøbbel,fikk jeg faktisk(UTROLIG!!!) behandling som hadde noe for seg.

Ikke i "min" helseregion,men i midt norge.Trøndere må ha noe ekstra med seg,også når det gjelder psykiatri.

Jeg kom hjem 2 januar,og tenkte noe sånt som at"nå går det vel til helsikke igjen".Tror ikke jeg var alene om den tanken.

Men det har ikke gått til helsikke...ikke har jeg vært innlagt heller.Jeg har hatt 2 samtaler med psykolog,ingen annen kontakt med psykehuset.Jeg har snakket med psykologen og skal gå ca hver 3 uke hos henne fram til sommeren.

Jeg har ikke bare vært i 180 siden jeg kom hjem.Har hatt dager da alt bare var bedritent.

Men jeg klarer meg!

Tenker verken overdoser eller kutting lenger.Tenker ikke på å ringe legevakta for å be om innleggelse når det blir ille.

Det er snålt...

I fjor sommer ville jeg ikke ha nølt med verken legevakt eller selvskading.

Jeg vet ikke om det er Lamictalen som virker så stabiliserende...kanskje jeg er i ferd med å bli "voksen"(sannelig på tide...hehe).

Ja,jeg har vært drittdårlig for bare noen få dager siden.Men jeg gikk rett og slett og la meg under dyna.Ingenting annet.

Jeg vet at jeg vil ha dager som ikke er gode.Kanskje må jeg innlegges igjen også.

Men håpet om et liv verdt å leve er større enn noen gang før.

Er ikke det kjempefint???

Klem til alle som vil ha fra

;D

[thinkerbell]

Så godt å lese firebird. Det er sannelig på tide solen skinner for deg nå :-)

klem

[frosken]

Dette er hyggelig å lese!

Kanskje er det tidligere behandling, livserfaringer, lamictal og annet som til sammen gjør at du nå håndterer indre spenning på en annen måte enn før.

Jo lenger tid som går uten at du utagerer på en eller annen måte, jo større glede vil du sette på den friheten som et liv med mindre behandlig gir deg. Etterhvert vil ulempene ved utagering fremstå som mye større enn å tåle ubehaget fra ditt indre liv.

Snart er det til og med vår (i hvertfall litt lenger sør....*s*)!

[Gjest bry]

Syns det var veldig fint at du delte dette med oss,du har jammen opplevd mye vondt.

Det gir meg mot til å forsette når jeg leser sånne innlegg,det er godt å vite at andre sliter med mye også.

Med det er jo trist.

Men det at du klarer å være såpass posetivt midt oppi alt,det er motivasjon.

Ønsker deg alt godt videre..=)

*klem til deg*

[Gjest sjøhest]

Så fint:) Synes huske at du har borderline. Den lidelsen har jo en tendens til å brenne ut etterhvert, så du får håpe på at det er det som er i ferd med å skje!