NHD - Dårlig stedssans / orienteringsevne, diagnose?

[Gjest Desorientert]

Jeg har særdeles dårlig stedssans, og roter meg følgelig lett bort. Om jeg bytter jobb kan jeg f.eks. bruke mndr. på å lære meg veien til jobben uten å gå feil i det hele tatt. Mye komikk mao.

Jeg er elendig til å huske f.eks. ansikter. Er svært dårlig til å få oversikt over mange usystematiske detaljer, spesielt om de er i bevegelse. Er dermed lite glad i bykjøring. Kan også ha problemer med å finne igjen mine egne unger i barnehagen om det er mange unger ute. Noen gang står de bare noen meter fra meg uten at jeg ser dem. Er dessuten lite bevaget hva angår å bedømme avstand, bevegelsesretning og fart. Synes jeg har dårlig visuell hukommelse. Har dysleksi. Har også vag tidsfølelse.

Alt som har med kommunikasjon, logikk, matematikk og systematikk går bedre. Har høyere utdanning og regnes vel ellers som normalt oppegående.

Det som oppleves som mest plagsomt er når folk ikke skjønner hvor "dum" jeg kan være på disse områdene og stiller krav jeg umulig kan innfri. For deretter å bli rasende pga av at jeg f.eks. kommer 90 minutter for sent fordi jeg har kjørt meg bort.

Iblant ønsker jeg meg en diagnose. Et eller annet fancy ord og en kortfattet forklaring å bruke når folk f.eks. absolutt ikke vil forstå at det er håpløst å satse på meg som sjåfør når jeg ikke kan veien og ikke har medbrakt turguide.

Finnes noen slik diagnose?

Finnes det måter å trene disse tingene på som gir mer enn 3% forbedring?

Responsen fra omgivelsene oppleves ofte så negativ at jeg mer og mer kvir meg for situasjoner jeg lett blir dessorientert i.

Takknemlig for svar.

[Gjest Timari]

hei du

når jeg leser det du sliter med så tenker jeg at du muligens har litt visusspatiale vansker. Altså vansker med å forholde deg til rom og retning. Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg

Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette

Hvordan er det for deg med høyre og venstre?

Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt. altså være med på en aerobictime hvor du har en instruktør som gjør ting speilvendt?

har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?

Hvis det er noen trøst, så er det flere som sliter med dette. Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med.

Etter som jeg vet så, så finnes det ikke noen spesielle opplæringsprogram på dette feltet. Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem.

Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg

med vennlig hilsen

spespedstudent

[Gjest Desorientert]

hei du

når jeg leser det du sliter med så tenker jeg at du muligens har litt visusspatiale vansker. Altså vansker med å forholde deg til rom og retning. Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg

Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette

Hvordan er det for deg med høyre og venstre?

Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt. altså være med på en aerobictime hvor du har en instruktør som gjør ting speilvendt?

har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?

Hvis det er noen trøst, så er det flere som sliter med dette. Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med.

Etter som jeg vet så, så finnes det ikke noen spesielle opplæringsprogram på dette feltet. Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem.

Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg

med vennlig hilsen

spespedstudent

Tusen takk for svar.

"...Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg."

Ja, jeg stokker tall og har problemer med å huske et avtalt klokkeslett. Nei, jeg har ingen problemer med matteforståelse. Men 6-eren i matte på vid. røk pga at jeg stadig skrev feil av oppgavene. I fysikk klarte jeg å holde 6-eren fordi jeg der kunne sjonglere med kjente formler.

"Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette."

Referanser til linker på nettet eller ikke alt for omfattende litteratur mottas med takk.

"Hvordan er det for deg med høyre og venstre?"

Aldri vært noe problem. Men vet det "burde" vært det.

"Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt..."

Går dårlig om det må gjøres spontant. Men kan innøves. Holder meg langt unna aerobics og andre koordineringsmareritt.

"Har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?"

Har vel alltid blitt regnet som minus en på laget. ;-) Klarer meg bedre i fotball og hockey. Der beveger ballen/pucken seg mye langs bakken og gir et referansepunkt. Volleyball er sjanseløst.

"Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med."

Det er her det blir vanskelig. Fordi jeg ellers ikke virker som pære idiot, er det svært vanskelig å få omgivelsene til å forstå og akseptere at jeg kortslutter så totalt på en del områder som for andre er banale. Folk blir rett og slett forb... eller tror jeg er sær eller lat eller noe.

Det er ikke så lett å forstå hvordan en person med realfagseksamener på høyere nivå og sterke administrative egenskaper hverken klarer å lese busstabellen (klarer ikke å følge linjer, pluss stokker tall) eller finne den riktige bussen hjem.

"Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem."

Alle disse metodene og flere til prøves stadig og fungerer ca 5% av gangene. For øvrig har jeg hukommelse på disse områdene som gjør en gullfisk genial i sammenligning. Jeg må selvsagt sette av ekstra tid, men det er ikke alltid mulig å beregne to timer på en kjøretur som normalt tar 15 minutter. Spesielt ikke om man har passasjerer.

" Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg."

Det har jeg vel også gjort. En del av løsningene er at visse ting gjør jeg bare ikke. Som å gå tur i skogen alene. Det kunne fort utløse leteaksjon.

Vondt og vanskelig blir det når omgivelsene ikke vil akseptere mine løsninger fordi de virker så fullstendig meningsløse og sære. Slikt gjør meg hemmet i forhold til både arbeid og sosialt liv.

Som barn og ungdom trodde jeg dysleksien skulle bli min svøpe i livet. Men den volder meg minst problemer i mitt daglige liv. Derimot begynner alle de små hverdagslige detaljene som går i kluss pga at jeg mangler et stykke hjerne de fleste har å gå meg virkelig på nervene og innskrenke livet mitt.

Igjen, tusen takk for svaret ditt. Har du mer å komme med leser jeg gjerne.

mvh

[Gjest Timari]

Tusen takk for svar.

"...Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg."

Ja, jeg stokker tall og har problemer med å huske et avtalt klokkeslett. Nei, jeg har ingen problemer med matteforståelse. Men 6-eren i matte på vid. røk pga at jeg stadig skrev feil av oppgavene. I fysikk klarte jeg å holde 6-eren fordi jeg der kunne sjonglere med kjente formler.

"Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette."

Referanser til linker på nettet eller ikke alt for omfattende litteratur mottas med takk.

"Hvordan er det for deg med høyre og venstre?"

Aldri vært noe problem. Men vet det "burde" vært det.

"Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt..."

Går dårlig om det må gjøres spontant. Men kan innøves. Holder meg langt unna aerobics og andre koordineringsmareritt.

"Har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?"

Har vel alltid blitt regnet som minus en på laget. ;-) Klarer meg bedre i fotball og hockey. Der beveger ballen/pucken seg mye langs bakken og gir et referansepunkt. Volleyball er sjanseløst.

"Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med."

Det er her det blir vanskelig. Fordi jeg ellers ikke virker som pære idiot, er det svært vanskelig å få omgivelsene til å forstå og akseptere at jeg kortslutter så totalt på en del områder som for andre er banale. Folk blir rett og slett forb... eller tror jeg er sær eller lat eller noe.

Det er ikke så lett å forstå hvordan en person med realfagseksamener på høyere nivå og sterke administrative egenskaper hverken klarer å lese busstabellen (klarer ikke å følge linjer, pluss stokker tall) eller finne den riktige bussen hjem.

"Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem."

Alle disse metodene og flere til prøves stadig og fungerer ca 5% av gangene. For øvrig har jeg hukommelse på disse områdene som gjør en gullfisk genial i sammenligning. Jeg må selvsagt sette av ekstra tid, men det er ikke alltid mulig å beregne to timer på en kjøretur som normalt tar 15 minutter. Spesielt ikke om man har passasjerer.

" Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg."

Det har jeg vel også gjort. En del av løsningene er at visse ting gjør jeg bare ikke. Som å gå tur i skogen alene. Det kunne fort utløse leteaksjon.

Vondt og vanskelig blir det når omgivelsene ikke vil akseptere mine løsninger fordi de virker så fullstendig meningsløse og sære. Slikt gjør meg hemmet i forhold til både arbeid og sosialt liv.

Som barn og ungdom trodde jeg dysleksien skulle bli min svøpe i livet. Men den volder meg minst problemer i mitt daglige liv. Derimot begynner alle de små hverdagslige detaljene som går i kluss pga at jeg mangler et stykke hjerne de fleste har å gå meg virkelig på nervene og innskrenke livet mitt.

Igjen, tusen takk for svaret ditt. Har du mer å komme med leser jeg gjerne.

mvh

hei, skal sjekke litt litteratur og se om kan få svart deg senere

Kanskje du skulle hatt en nevropsykologisk utredning? I og med at du har dysleksi så kan det følge med visse tilleggsvansker. En slik utredning får du ved å henvise deg til fastlegen og få han til å henvise deg til en nevropsykolog som kan ta ulike tester. Men er usikker på hvilke tester som kan være aktuelle i ditt tilfelle.

[Gemini]

Tusen takk for svar.

"...Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg."

Ja, jeg stokker tall og har problemer med å huske et avtalt klokkeslett. Nei, jeg har ingen problemer med matteforståelse. Men 6-eren i matte på vid. røk pga at jeg stadig skrev feil av oppgavene. I fysikk klarte jeg å holde 6-eren fordi jeg der kunne sjonglere med kjente formler.

"Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette."

Referanser til linker på nettet eller ikke alt for omfattende litteratur mottas med takk.

"Hvordan er det for deg med høyre og venstre?"

Aldri vært noe problem. Men vet det "burde" vært det.

"Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt..."

Går dårlig om det må gjøres spontant. Men kan innøves. Holder meg langt unna aerobics og andre koordineringsmareritt.

"Har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?"

Har vel alltid blitt regnet som minus en på laget. ;-) Klarer meg bedre i fotball og hockey. Der beveger ballen/pucken seg mye langs bakken og gir et referansepunkt. Volleyball er sjanseløst.

"Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med."

Det er her det blir vanskelig. Fordi jeg ellers ikke virker som pære idiot, er det svært vanskelig å få omgivelsene til å forstå og akseptere at jeg kortslutter så totalt på en del områder som for andre er banale. Folk blir rett og slett forb... eller tror jeg er sær eller lat eller noe.

Det er ikke så lett å forstå hvordan en person med realfagseksamener på høyere nivå og sterke administrative egenskaper hverken klarer å lese busstabellen (klarer ikke å følge linjer, pluss stokker tall) eller finne den riktige bussen hjem.

"Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem."

Alle disse metodene og flere til prøves stadig og fungerer ca 5% av gangene. For øvrig har jeg hukommelse på disse områdene som gjør en gullfisk genial i sammenligning. Jeg må selvsagt sette av ekstra tid, men det er ikke alltid mulig å beregne to timer på en kjøretur som normalt tar 15 minutter. Spesielt ikke om man har passasjerer.

" Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg."

Det har jeg vel også gjort. En del av løsningene er at visse ting gjør jeg bare ikke. Som å gå tur i skogen alene. Det kunne fort utløse leteaksjon.

Vondt og vanskelig blir det når omgivelsene ikke vil akseptere mine løsninger fordi de virker så fullstendig meningsløse og sære. Slikt gjør meg hemmet i forhold til både arbeid og sosialt liv.

Som barn og ungdom trodde jeg dysleksien skulle bli min svøpe i livet. Men den volder meg minst problemer i mitt daglige liv. Derimot begynner alle de små hverdagslige detaljene som går i kluss pga at jeg mangler et stykke hjerne de fleste har å gå meg virkelig på nervene og innskrenke livet mitt.

Igjen, tusen takk for svaret ditt. Har du mer å komme med leser jeg gjerne.

mvh

Jeg har kanskje ikke så mye å bidra med, men når det gjelder å kunne orientere seg og gå tur, så kunne det kanskje vært en ide å ha en hund som både kunne gi deg selskap, men ikke minst kunne vært trent til å finne fram?

Det er ikke veldig utbredt her i landet med opptrening av hunder til annet enn førerhund, men noen hunder blir bl.a. trent til å hjelpe epileptikere (hunden "værer" når personen får anfall, og kan avverge fall og skader fx). Men det er også mulig å trene hunder til å være assistent i forhold til andre vansker. Vet bare ikke om det er noen som kunne tilbudt en hund som passer for ditt behov...

[Gjest Desorientert]

Jeg har kanskje ikke så mye å bidra med, men når det gjelder å kunne orientere seg og gå tur, så kunne det kanskje vært en ide å ha en hund som både kunne gi deg selskap, men ikke minst kunne vært trent til å finne fram?

Det er ikke veldig utbredt her i landet med opptrening av hunder til annet enn førerhund, men noen hunder blir bl.a. trent til å hjelpe epileptikere (hunden "værer" når personen får anfall, og kan avverge fall og skader fx). Men det er også mulig å trene hunder til å være assistent i forhold til andre vansker. Vet bare ikke om det er noen som kunne tilbudt en hund som passer for ditt behov...

Hund...

Det har jeg aldri tenkt på før i denne sammenhengen. Det vil nok ikke være mulig med det første. Men det er absolutt noe å tenke og tygge videre på. Og det er jo bare snakk om å lære hunden noe de fleste hunder er flinke til uansett. Trengs kanskje ikke noe spesialopplegg fra et eller annet hjelpeapparat.

Takk for tipset!

mvh

[Gjest Desorientert]

hei, skal sjekke litt litteratur og se om kan få svart deg senere

Kanskje du skulle hatt en nevropsykologisk utredning? I og med at du har dysleksi så kan det følge med visse tilleggsvansker. En slik utredning får du ved å henvise deg til fastlegen og få han til å henvise deg til en nevropsykolog som kan ta ulike tester. Men er usikker på hvilke tester som kan være aktuelle i ditt tilfelle.

Takk for konstruktive svar!

En nevropsykologisk utredning ville sikkert vært interessant i mange hensender. Og ville kanskje kunne gitt en del svar i forhold til hva som er galt med hodet mitt. ;-)

Hvilken praktisk betydning det vil ha, er jeg derimot mer usikker på. Ut over økende belastningsplager, hodepine, muskelsmerter mm. som også har andre årsaker, blir jeg vel sett på som ganske velfungerende.

Hjelpeapparatet kan gjøre forsvinnende lite med at folk blir sinte fordi det har gått meg hus forbi at det var foreldermøte og at de skulle ha Luciadrakt i barnehagen...

Mitt største problem er mitt stadig voksende problem med å takle når omgivelsene ikke takler de kaotiske sidene ved min hjerne.

For øvrig ser jeg dysleksien og de andre problemene som to sider av samme sak eller lettgradige hjernedefekt, om du vil.

Igjen takk for svar. Det er oppmuntrende at noen skjønner hva jeg snakker om.

mvh

[Gjest det tøffe nicket]

Tusen takk for svar.

"...Hvis man skulle følge den vansken slavisk så skulle du også hatt problemer med matematikk og byttet om tall og sånn, men det er ikke sikkert at det er slik for deg."

Ja, jeg stokker tall og har problemer med å huske et avtalt klokkeslett. Nei, jeg har ingen problemer med matteforståelse. Men 6-eren i matte på vid. røk pga at jeg stadig skrev feil av oppgavene. I fysikk klarte jeg å holde 6-eren fordi jeg der kunne sjonglere med kjente formler.

"Mulig at det også kan være snakk om en Agnosi, eller CVI, altså en form for Cerebral synshemning, en av de mere diffuse synshemningene som kommer fra hjernen. Mulig at du kan ha dette i en mild grad, men dette har blitt forsket så lite på at det kan bli veldig vanskelig å finne ut av dette."

Referanser til linker på nettet eller ikke alt for omfattende litteratur mottas med takk.

"Hvordan er det for deg med høyre og venstre?"

Aldri vært noe problem. Men vet det "burde" vært det.

"Og hvordan er det for deg å gjøre ting speilvendt..."

Går dårlig om det må gjøres spontant. Men kan innøves. Holder meg langt unna aerobics og andre koordineringsmareritt.

"Har du slitt med å følge med på ballspill i skoleårene?"

Har vel alltid blitt regnet som minus en på laget. ;-) Klarer meg bedre i fotball og hockey. Der beveger ballen/pucken seg mye langs bakken og gir et referansepunkt. Volleyball er sjanseløst.

"Du er jo ellers normalt intelligens og har ikke noen lærevansker, så du får bare leve med at dette er et problem du sliter med."

Det er her det blir vanskelig. Fordi jeg ellers ikke virker som pære idiot, er det svært vanskelig å få omgivelsene til å forstå og akseptere at jeg kortslutter så totalt på en del områder som for andre er banale. Folk blir rett og slett forb... eller tror jeg er sær eller lat eller noe.

Det er ikke så lett å forstå hvordan en person med realfagseksamener på høyere nivå og sterke administrative egenskaper hverken klarer å lese busstabellen (klarer ikke å følge linjer, pluss stokker tall) eller finne den riktige bussen hjem.

"Men det kan være lurt å gjenta litt for seg selv når man møter en ukjent person, gjenta for seg selv hvordan personen så ut. Også når du skal et sted at du setter av litt ekstra tid for å finne frem og ser frem og tilbake så du husker hvordan veien var tilbake og ikke bare frem."

Alle disse metodene og flere til prøves stadig og fungerer ca 5% av gangene. For øvrig har jeg hukommelse på disse områdene som gjør en gullfisk genial i sammenligning. Jeg må selvsagt sette av ekstra tid, men det er ikke alltid mulig å beregne to timer på en kjøretur som normalt tar 15 minutter. Spesielt ikke om man har passasjerer.

" Det gjelder å finne noen løsninger som kan fungere for deg."

Det har jeg vel også gjort. En del av løsningene er at visse ting gjør jeg bare ikke. Som å gå tur i skogen alene. Det kunne fort utløse leteaksjon.

Vondt og vanskelig blir det når omgivelsene ikke vil akseptere mine løsninger fordi de virker så fullstendig meningsløse og sære. Slikt gjør meg hemmet i forhold til både arbeid og sosialt liv.

Som barn og ungdom trodde jeg dysleksien skulle bli min svøpe i livet. Men den volder meg minst problemer i mitt daglige liv. Derimot begynner alle de små hverdagslige detaljene som går i kluss pga at jeg mangler et stykke hjerne de fleste har å gå meg virkelig på nervene og innskrenke livet mitt.

Igjen, tusen takk for svaret ditt. Har du mer å komme med leser jeg gjerne.

mvh

Har du virkelig dysleksi?? Du skriver jo helt feilfritt!

[Gemini]

Hund...

Det har jeg aldri tenkt på før i denne sammenhengen. Det vil nok ikke være mulig med det første. Men det er absolutt noe å tenke og tygge videre på. Og det er jo bare snakk om å lære hunden noe de fleste hunder er flinke til uansett. Trengs kanskje ikke noe spesialopplegg fra et eller annet hjelpeapparat.

Takk for tipset!

mvh

Ja, vår hund er i alle fall veldig ivrig på å trene på søk/sporing, så det ligger jo veldig naturlig for de fleste hunder vil jeg tro. Skulle kanskje skrevet mer om det, at det godt kan løses med en "vanlig" hund. Jeg glemte bare å komme innpå det, for jeg leste nylig om spesialtrente hunder for autistiske barn og mange andre typer behov, ut over de vi kjenner mest til.

Men en helt ordinær hund vil nok kunne være til god hjelp.

Ellers håper jeg du kan finne andre ting som kan hjelpe deg.

Hva med en GPS (bærbar eller bilmontert) for å orientere deg bedre? Kunne det vært noe?

[Gemini]

Takk for konstruktive svar!

En nevropsykologisk utredning ville sikkert vært interessant i mange hensender. Og ville kanskje kunne gitt en del svar i forhold til hva som er galt med hodet mitt. ;-)

Hvilken praktisk betydning det vil ha, er jeg derimot mer usikker på. Ut over økende belastningsplager, hodepine, muskelsmerter mm. som også har andre årsaker, blir jeg vel sett på som ganske velfungerende.

Hjelpeapparatet kan gjøre forsvinnende lite med at folk blir sinte fordi det har gått meg hus forbi at det var foreldermøte og at de skulle ha Luciadrakt i barnehagen...

Mitt største problem er mitt stadig voksende problem med å takle når omgivelsene ikke takler de kaotiske sidene ved min hjerne.

For øvrig ser jeg dysleksien og de andre problemene som to sider av samme sak eller lettgradige hjernedefekt, om du vil.

Igjen takk for svar. Det er oppmuntrende at noen skjønner hva jeg snakker om.

mvh

Kanskje en PDA (lommedatamaskin/elektronisk filofax) kunne hjelpe deg litt med å holde orden på avtaler, og komme med påminnelser om slike ting?

Du kan selvsagt også legge inn slikt på mobilens kalender-funksjon. Men en PDA kan kobles opp mot pc-en (Outlook for kalender/påminnelser), slik at du lettere kan få en oversikt. Evt. kan PDA-en brukes uten synkronisering med PC også, men for meg er det i alle fall mer oversiktlig.

[Gjest Desorientert]

Kanskje en PDA (lommedatamaskin/elektronisk filofax) kunne hjelpe deg litt med å holde orden på avtaler, og komme med påminnelser om slike ting?

Du kan selvsagt også legge inn slikt på mobilens kalender-funksjon. Men en PDA kan kobles opp mot pc-en (Outlook for kalender/påminnelser), slik at du lettere kan få en oversikt. Evt. kan PDA-en brukes uten synkronisering med PC også, men for meg er det i alle fall mer oversiktlig.

Takk for svar.

Det hjelper absolutt å skrive ting ned. En gammeldags 7.sans funker fint, så lenge jeg får skrevet det riktig ned.

Problemet med informasjon fra barnehage og skole er at jeg må få med meg at det i teksten også var "gjemt" en beskjed om foreldermøte...

Det som ville passet meg best var at noen ringte meg og gav beskje samt at de fysisk sjekket at jeg hadde skrevet det ned riktig.

En smule urealistisk.

Det som ville passet meg enda bedre var penger nok til å lønne en personlig sekretær... Selv om jeg gjør de tingene normale mennesker gjør for å huske ting, går det ikke alltid like bra.

:-)

mvh

[Gjest Desorientert]

Ja, vår hund er i alle fall veldig ivrig på å trene på søk/sporing, så det ligger jo veldig naturlig for de fleste hunder vil jeg tro. Skulle kanskje skrevet mer om det, at det godt kan løses med en "vanlig" hund. Jeg glemte bare å komme innpå det, for jeg leste nylig om spesialtrente hunder for autistiske barn og mange andre typer behov, ut over de vi kjenner mest til.

Men en helt ordinær hund vil nok kunne være til god hjelp.

Ellers håper jeg du kan finne andre ting som kan hjelpe deg.

Hva med en GPS (bærbar eller bilmontert) for å orientere deg bedre? Kunne det vært noe?

GPS og andre elektroniske tingster anskaffes i takt med tillatelse fra lommeboken.

GPS står høyt på listen.

:-)

[Gjest Desorientert]

Har du virkelig dysleksi?? Du skriver jo helt feilfritt!

Takk for komplimentet!

Tastatur og rettetast er en fin ting, ikke sant!

Jeg har pugget hvordan norsk skal skrives. Har visse muligheter til å få det riktig om jeg har PC og nok tid.

Om du så meg forsøke å lære og skrive et nytt fremmedspråk. Eller du så noe jeg hadde skrevet for hånd med dårlig tid. Eller hørte meg lese et eller annet krypisk produktnavn...

Stress meg og jeg staver navnet mitt feil.

[Gjest Timari]

Takk for konstruktive svar!

En nevropsykologisk utredning ville sikkert vært interessant i mange hensender. Og ville kanskje kunne gitt en del svar i forhold til hva som er galt med hodet mitt. ;-)

Hvilken praktisk betydning det vil ha, er jeg derimot mer usikker på. Ut over økende belastningsplager, hodepine, muskelsmerter mm. som også har andre årsaker, blir jeg vel sett på som ganske velfungerende.

Hjelpeapparatet kan gjøre forsvinnende lite med at folk blir sinte fordi det har gått meg hus forbi at det var foreldermøte og at de skulle ha Luciadrakt i barnehagen...

Mitt største problem er mitt stadig voksende problem med å takle når omgivelsene ikke takler de kaotiske sidene ved min hjerne.

For øvrig ser jeg dysleksien og de andre problemene som to sider av samme sak eller lettgradige hjernedefekt, om du vil.

Igjen takk for svar. Det er oppmuntrende at noen skjønner hva jeg snakker om.

mvh

jeg lurer også på, når dette plager deg såpass mye om du kunne ha noen grad av ADHD, evnt ADHD uten hyperaktivtet (ADD). Dette blir jo rein synsing fra min side, men det er jo et kjernetrekk hos de som har dette at de føler at de lever i en veldig kaotisk verden, at verden henger ikke på greip for å si det slik. Vet også at dysleksi og ADHD ofter henger tett sammen.

noen linker

http://www.eniro.no/query?stq=0&q=rom+retning+vansker&what=no

Ellers kan du søke på Agnosi (manglende evne til å kjenne igjen ansikter)

og CVI

Cerebral synshemming

Jeg tror nok at dine problemer kan være kombinasjoner av disse, derfor kan det være greit å lese om dem.

Marit Holm har også skrevet en bok om matematikkvansker hvor hun også nevner noen nevropsykologiske faktorer som følger med vansken. Boka heter Opplæring i matematikkk for elever med matematikkvansker og andre elever.

ellers kan jeg anbefale "hjerne og atferd" av Bente gjærum, som tar for seg forskjellige typer tilstander som lærevansker, CP, dysleksi, matematikkvansker og hvor du kanskje vil finne mere stoff.

[Gjest Desorientert]

jeg lurer også på, når dette plager deg såpass mye om du kunne ha noen grad av ADHD, evnt ADHD uten hyperaktivtet (ADD). Dette blir jo rein synsing fra min side, men det er jo et kjernetrekk hos de som har dette at de føler at de lever i en veldig kaotisk verden, at verden henger ikke på greip for å si det slik. Vet også at dysleksi og ADHD ofter henger tett sammen.

noen linker

http://www.eniro.no/query?stq=0&q=rom+retning+vansker&what=no

Ellers kan du søke på Agnosi (manglende evne til å kjenne igjen ansikter)

og CVI

Cerebral synshemming

Jeg tror nok at dine problemer kan være kombinasjoner av disse, derfor kan det være greit å lese om dem.

Marit Holm har også skrevet en bok om matematikkvansker hvor hun også nevner noen nevropsykologiske faktorer som følger med vansken. Boka heter Opplæring i matematikkk for elever med matematikkvansker og andre elever.

ellers kan jeg anbefale "hjerne og atferd" av Bente gjærum, som tar for seg forskjellige typer tilstander som lærevansker, CP, dysleksi, matematikkvansker og hvor du kanskje vil finne mere stoff.

Takk for gode tips!

Jeg kjenner meg ikke igjen i ADHD eller ADD beskrivelsen. Dette har å gjøre med en mer total kaosopplevelse. Mine kaosopplevelser er kun knyttet til visuelle inntrykk.

Om du viste meg et banalt sikksakkmønster tok det bort og ba meg tenge det, ville jeg mest sannsynlig ikke klare det. Om du derimot skrev formelen for eller navnet til et avansert molekyl og ba meg tegne molekylet, ville jeg klare det uten problemer om jeg husket logikken bak. Jeg har mao elendig visuell hukommelse. Min prosess for å først oppfatte synsinntrykk, for deretter å få fornuft ut av dem, for til slutt å lagre dem i hjernen er langt treigere og mer kronglete enn hos de fleste. Det meste må gå omveien om logikk, systematikk og/eller pugging. Det er nesten bare sjokkartede opplevelser eller andre visuelle inntrykk knyttet til svært sterke følelser som går rett til hukommelsen uten omveier. Vel da har de jo faktisk tatt veien om følelsene. ;-)

Kaoset knytter seg kun til for mange usystematiske visuelle inntrykk. Altså vil jeg ikke ha problemer med å holde et avansert foredrag foran en forsamling på f.eks. 500 personer. Da treger jeg jo ikke å forholde meg til enkeltpersonene i den store gruppen. Om jeg bare forbereder meg godt nok og kan mine saker, har jeg ingen kaosfølelse. Det er jo bare å persentere stoff jeg allerede har ferdig systematisert selv.

Derimot har jeg problemer om jeg blir introdusert for 8 nye personer samtidig og skal jobbe sammen med dem i gruppe. Jeg klarer hverken og huske navn eller ansikter og slettes ikke å knytte disse to sammen. Dermed vil jeg huske alt som blir sagt, men ikke hvem som sa det. Jeg vil vite at en eller anne skulle ta ansvaret for xxx, men jeg vil ikke huske at det var Per. Og om noen sier at Per skal gjøre det, vet jeg ikke hvem av dem som er Per. Møter jeg dem på gaten dagen etterpå er det ikke sikkert jeg vil kjenne dem igjen.

Hadde jeg derimot fått anledning til å møte dem en etter en i 15-20 minutter hadde jeg kunnet fikset det.

Det ville også hjulpet om jeg kunne klistre på hver enkelt en diger navnelapp de 2-3 første gangene vi møttes. Da ville jeg kunne notere hvem som sa hva. Hvem som er hvem, huske og knytte sammen utsagn, stemme, utseende og navn ville også gått fortere. Jeg husker ting ved og assosiere. Det er altså lettere for meg og huske 10 ting jeg klarer å knytte sammen, enn tre ting jeg får løsrevet fra hverandre.

Jeg kunne også satt meg ned å pugget navnene om jeg på forhånd hadde fått navn med bilde av alle.

Det som skaper mye kaos for meg er at jeg ofte ikke kan benytte de metodene som er hensiktsmessige for meg, fordi folk da tror jeg er spik spenna gal og rett og slett ikke vil akseptere det.

I barnehagen ba jeg om å få bilder med navn av alle barna slik at jeg kunne gå hjem å pugge. Det fikk jeg ikke. Følgelig vet jeg etter flere år ikke helt hvem ungene går i barnehage med. Jeg har aldri fått mulighet til å sammenholde fakta om navn, utseende mm lenge nok til å det sitter fast i skallen. Og foreldrene går ennå mer i surr. Og da forsvinner det fullstendig ut. Følgelig kjenner jeg igjen bare noen få av barna.

Du verden så mye enklere tilværelsen ville vært om jeg hadde fått aksept får å gjøre ting på mine sære måter uten å bli sett på som gal, vrang eller vanskelig.

Uff, dette ble sytete. Sorry.

mvh

[elfi]

Jeg har lest innleggene her og sier meg veldig enig i Timaris synspunkter. Jeg er selv spesialpedagog så jeg er meget interessert i slik problemer som du ,dessorientert har.

,

Ang, dysleksi: minner om at en definisjon er: Spesifikke lese- og skrivevansker, altså ikke problemer i andre fag.

Så det kunne passe på deg.

Likevel er det mest vanlig at det også får konsekvenser for andre fag fordi man blir såpass hemmet med språket at det virker på evnen til å tilegne seg nye kunnskaper rent generellt.

Men her stiller du stertkt, forstår jeg, Logikken redder deg ! .

Jo, det er riktig at dyslektikere ofte har problemer med rom - og stedsans.

Men synes det er noe merkelig at så store problemer som du forteller om, skulle skyldes dysleksi, i allefall ikke det alene..

Men for all del, det er bare mine tanker.

Jeg har personlige erfaring med noe a la dine problemer,i mildere grad ,men jeg har ikke dysleksi. Derimot har jeg skadet meg i en ulykke.

Så derfor bringer jeg dette på bane,for det minner veldig mye på mine problemer.

Tidlig påvist problemer med sted-og romsans

Jeg har vært til veldig omfattende undersøkelser ved nevrologisk avdeling.

Ingen hjerneskade,heldigvis

og jeg lever forsatt med problemene.

Sier dette, fordi det kan jo være andre årsaker.

[Gemini]

Takk for gode tips!

Jeg kjenner meg ikke igjen i ADHD eller ADD beskrivelsen. Dette har å gjøre med en mer total kaosopplevelse. Mine kaosopplevelser er kun knyttet til visuelle inntrykk.

Om du viste meg et banalt sikksakkmønster tok det bort og ba meg tenge det, ville jeg mest sannsynlig ikke klare det. Om du derimot skrev formelen for eller navnet til et avansert molekyl og ba meg tegne molekylet, ville jeg klare det uten problemer om jeg husket logikken bak. Jeg har mao elendig visuell hukommelse. Min prosess for å først oppfatte synsinntrykk, for deretter å få fornuft ut av dem, for til slutt å lagre dem i hjernen er langt treigere og mer kronglete enn hos de fleste. Det meste må gå omveien om logikk, systematikk og/eller pugging. Det er nesten bare sjokkartede opplevelser eller andre visuelle inntrykk knyttet til svært sterke følelser som går rett til hukommelsen uten omveier. Vel da har de jo faktisk tatt veien om følelsene. ;-)

Kaoset knytter seg kun til for mange usystematiske visuelle inntrykk. Altså vil jeg ikke ha problemer med å holde et avansert foredrag foran en forsamling på f.eks. 500 personer. Da treger jeg jo ikke å forholde meg til enkeltpersonene i den store gruppen. Om jeg bare forbereder meg godt nok og kan mine saker, har jeg ingen kaosfølelse. Det er jo bare å persentere stoff jeg allerede har ferdig systematisert selv.

Derimot har jeg problemer om jeg blir introdusert for 8 nye personer samtidig og skal jobbe sammen med dem i gruppe. Jeg klarer hverken og huske navn eller ansikter og slettes ikke å knytte disse to sammen. Dermed vil jeg huske alt som blir sagt, men ikke hvem som sa det. Jeg vil vite at en eller anne skulle ta ansvaret for xxx, men jeg vil ikke huske at det var Per. Og om noen sier at Per skal gjøre det, vet jeg ikke hvem av dem som er Per. Møter jeg dem på gaten dagen etterpå er det ikke sikkert jeg vil kjenne dem igjen.

Hadde jeg derimot fått anledning til å møte dem en etter en i 15-20 minutter hadde jeg kunnet fikset det.

Det ville også hjulpet om jeg kunne klistre på hver enkelt en diger navnelapp de 2-3 første gangene vi møttes. Da ville jeg kunne notere hvem som sa hva. Hvem som er hvem, huske og knytte sammen utsagn, stemme, utseende og navn ville også gått fortere. Jeg husker ting ved og assosiere. Det er altså lettere for meg og huske 10 ting jeg klarer å knytte sammen, enn tre ting jeg får løsrevet fra hverandre.

Jeg kunne også satt meg ned å pugget navnene om jeg på forhånd hadde fått navn med bilde av alle.

Det som skaper mye kaos for meg er at jeg ofte ikke kan benytte de metodene som er hensiktsmessige for meg, fordi folk da tror jeg er spik spenna gal og rett og slett ikke vil akseptere det.

I barnehagen ba jeg om å få bilder med navn av alle barna slik at jeg kunne gå hjem å pugge. Det fikk jeg ikke. Følgelig vet jeg etter flere år ikke helt hvem ungene går i barnehage med. Jeg har aldri fått mulighet til å sammenholde fakta om navn, utseende mm lenge nok til å det sitter fast i skallen. Og foreldrene går ennå mer i surr. Og da forsvinner det fullstendig ut. Følgelig kjenner jeg igjen bare noen få av barna.

Du verden så mye enklere tilværelsen ville vært om jeg hadde fått aksept får å gjøre ting på mine sære måter uten å bli sett på som gal, vrang eller vanskelig.

Uff, dette ble sytete. Sorry.

mvh

Synes ikke du skriver sytete jeg, bare beskriver hvordan situasjonen er for deg. Og det er jo faktisk ganske informativt, synes jeg. Jeg visste ikke at noen kunne ha slike problemer som du beskriver, før du begynte å skrive denne tråden her.

I alle fall ikke slike problemer, uten at det rammer mer generelt, enn hva det gjør hos deg.

[Gjest Desorientert]

Jeg har lest innleggene her og sier meg veldig enig i Timaris synspunkter. Jeg er selv spesialpedagog så jeg er meget interessert i slik problemer som du ,dessorientert har.

,

Ang, dysleksi: minner om at en definisjon er: Spesifikke lese- og skrivevansker, altså ikke problemer i andre fag.

Så det kunne passe på deg.

Likevel er det mest vanlig at det også får konsekvenser for andre fag fordi man blir såpass hemmet med språket at det virker på evnen til å tilegne seg nye kunnskaper rent generellt.

Men her stiller du stertkt, forstår jeg, Logikken redder deg ! .

Jo, det er riktig at dyslektikere ofte har problemer med rom - og stedsans.

Men synes det er noe merkelig at så store problemer som du forteller om, skulle skyldes dysleksi, i allefall ikke det alene..

Men for all del, det er bare mine tanker.

Jeg har personlige erfaring med noe a la dine problemer,i mildere grad ,men jeg har ikke dysleksi. Derimot har jeg skadet meg i en ulykke.

Så derfor bringer jeg dette på bane,for det minner veldig mye på mine problemer.

Tidlig påvist problemer med sted-og romsans

Jeg har vært til veldig omfattende undersøkelser ved nevrologisk avdeling.

Ingen hjerneskade,heldigvis

og jeg lever forsatt med problemene.

Sier dette, fordi det kan jo være andre årsaker.

Tusen takk for ditt svar og din interesse!

Jeg føler meg lite hjemme i den audielle forklarings-modellen på dysleksi. Jeg har aldri hatt språkproblemer og var ganske så liten da jeg konstruerte lange setninger med korrekt gramatikk og uttale. Lesekoden knekte jeg nesten umiddelbart. Men når det ble mange bokstaver på en gang ble de som små maur som beveget seg rundt omkring. Har litt samsynsproblemer uten at det heller kan forklare det hele.

Men jeg ble veldig overrasket da jeg i voksen alder ble gjort oppmerksom på at det normale er at bokstavene står _helt_ stille.

Under skoletiden fikk jeg ingen oppfølging i forhold til dysleksi ut over at jeg var et par ganger hos skolepsykologen som konstaterte at jeg hadde problemer med lange vanskelige ord. For å si det i datidens språk var jeg ikke dum nok. (Altså ca 3 timers oppfølging over 12 år.) Foreldrene mine sørget imidlertid mesterlig for at jeg lærte å lese og skrive, samt bruke mine sterke sider til å kompensere med. Gikk ut av videregående med topp karakterer, verden for mine føtter, samt alvorlige nakke- og skulderplager som ingen visste at jeg hadde.

Da som nå synes jeg det vanskeligste er å tette igjen gapet mellom forventningene fra omverdenen og det jeg faktisk klarer å prestere til hvilken pris. Ting som jeg tar ganske lett, kan virke imponerende på andre. Mens det jeg kjemper som en gal for å få til, stresser så jeg nesten blir syk, tas som en ren selvfølge at jeg skal klare.

"Men synes det er noe merkelig at så store problemer som du forteller om, skulle skyldes dysleksi, i allefall ikke det alene.. Men for all del, det er bare mine tanker."

Etter som jeg ikke har funnet noen diagnoser og merkelapper som jeg føler meg hjemme i, har jeg valgt å lage min egen foreløpige definisjon:

Dysleksi er ikke årsaken, det er et av symptomene på en systemsvikt som har med visuell persepsjon og visuell hukommelse og gjøre. De fleste problemene er en eller annen utgave av dette temaet. I forhold til ting som kan terpes på, f.eks. rettskriving, har jeg gode muligheter til å jobbe meg ut av de verste vanskene. I forhold til ting som ikke kan pugges, som f.eks. kid.nr. er det et like stort problem hver gang.

Det kunne vært interessant å få hodet undersøkt. ;-) Men jeg er sterkt i tvil om hva som vil være den praktiske nytten. Har en lett hjernerystelse i bagasjen, men den er av nyere dato.

Akkurat nå har jeg viklet meg inn i en kommite på skolen til ungene. Problemet er at jeg ikke vet hvem jeg sitter i kommite med selv om vi har hatt flere møter. Stedssansen kan man alltids harselere med så folk ler og tilgir. Men dette er bort i mot klin umulig å forklare for vanlige mennesker med normale hjerner.

Argh!

Igjen takk for svaret ditt! Det er oppmuntrende at noen skjønner hva jeg snakker om.

[Gjest Desorientert]

Synes ikke du skriver sytete jeg, bare beskriver hvordan situasjonen er for deg. Og det er jo faktisk ganske informativt, synes jeg. Jeg visste ikke at noen kunne ha slike problemer som du beskriver, før du begynte å skrive denne tråden her.

I alle fall ikke slike problemer, uten at det rammer mer generelt, enn hva det gjør hos deg.

Takk for tålmodighet og svar igjen!

"I alle fall ikke slike problemer, uten at det rammer mer generelt, enn hva det gjør hos deg."

Det er vel det som skaper mye av både den indre og ytre konflikten. At det blir så ulogisk at jeg klarer enkelte ting helt greit og normalt, for så å tryne fullstendig på andre områder.

Men for all del. Jeg er sjeleglad jeg ikke hører like kronglete som jeg ser.

;-)

[Gemini]

Takk for tålmodighet og svar igjen!

"I alle fall ikke slike problemer, uten at det rammer mer generelt, enn hva det gjør hos deg."

Det er vel det som skaper mye av både den indre og ytre konflikten. At det blir så ulogisk at jeg klarer enkelte ting helt greit og normalt, for så å tryne fullstendig på andre områder.

Men for all del. Jeg er sjeleglad jeg ikke hører like kronglete som jeg ser.

;-)

Hva med ulike hukommelsesteknikker, som skal gjøre det lettere å huske?

Det er jo nyttig for alle og enhver, og kanskje du kunne trene opp hukommelsen på de områdene der du nå sliter, med bedre teknikker enn de du (ubevisst) bruker idag?

Hjernen har en stor uutnyttet kapasitet hos oss alle, det gjelder bare å finne måter å klare å ta disse ressursene i bruk.

Vet ikke om du har hørt om det, men funksjonshemmede barn (ofte svært omfattende funksjonshemmede) som gjennomgår trening etter Petö- eller Doman-metoden, har ofte svært gode resultater, langt ut over de beste antakelser fra leger og andre spesialister. Nettopp fordi andre deler av hjernen trenes opp for å erstatte de skadde deler.

Selv om dine problemer er på et annet nivå, så er det jo mulig at tilsvarende opptrening av hjernen kan ha en effekt hos deg?