Hvordan vite hvor ille man har det?

[Gjest Ser O. Quel]

Hvordan vite hvor ille man har det?

To ting jeg må si med en gang om dette. Det ene er: jeg tenker at "ille" i denne sammenhengen betyr "behandlingstrengende". Det er jo ikke nødvendigvis sant. Det andre er: hvorfor er det viktig å vite dette? Jo, av hensyn til behandlingsopplegget fremover.

Nå har ikke jeg tenkt å skrive mye her, for jeg er tom for ord allerede. Men jeg lurer på om man er "syk" om man ikke har noen venner, ikke orker å skaffe seg venner, aldri tilbringer tid med andre?

Hvordan vet man om man vil være sosial?

Er det noen filosofiske der ute (her) som kan svare meg på dette? Hvordan man vet om man vil være sammen med andre?

[Mimmy]

Du har helt rett. Ille behøver slett ikke å bety behandlingstrengende. Man kan føle seg ille av så mange slags grunner. Man kan f.eks. gjennomgå en sorgreaksjon, som i seg selv ikke er behandlingstrengende.

Man skal ikke behøve å behandle alt. Sorgreaksjoner er av den type ting, som ikke bør behandles. Det bør gjennomleves. Man kan ikke gå gjennom et helt liv, uten å føle sorg.

Men dersom det virker funksjonshemmende, så bør man kanskje vurdere behandling.

Hvis du trives godt alene, og ikke har behov for venner, så er det en helt grei sak. Men hvis du har behov for venner, og av noen grunner ikke greier å komme deg ut blant folk, og skaffe deg venner, så bør man kanskje vurdere hva dette kommer av.

Håper dette hjelper noe.

vennlig hilsen

[Gjest bry]

Vet ikke om man er syk,fordi man ikke vil være sammen med andre,eller har et ønske om å være alene.

Det er jo ikke alle som liker å være sammen med andre,av ulike årsaker...

Det er vel der det ligger kanskje,hva er årsaken...?

Jeg mener at alle trenger vel ikke være så veldig sosial hele tiden,det må jo være opp til hver enkel...

Alle har forskjellige behov..=)

[cathlin]

Spør deg selv?

[Gjest this is a signature]

Spør deg selv?

Det er nok ikke så enkelt å svare på for alle..Derfor spør hun jo her..

[Gjest Det tenker jeg, da...]

Jeg ville si det sånn at hvis det skaper problemer for deg og du ønsker å gjøre noe med det men ikke klarer det på egen hånd så kan du "melde deg" behandlingstrengende. Det blir da en subjektiv opplevelse. Så blir det opp til en fagperson å vurdere om de er enige.

Hvis du ikke selv føler det er noe problem for deg ser jeg ikke noen grunn til at du skulle melde deg som behandlingstrengende. Da får det være opp til andre å bedømme. Hvis andre mener det skaper problemer for dem at du er som du er så kan jo de også melde deg behandlingstrengende. Og så får fagfolk vurdere det også.

Men jeg antar at det at du er stille og lite sosial ikke plager andre i stor grad, og dersom du da ikke ser på det som noe problem selv er du vel ikke behandlingstrengende.

Men det var mine tanker...

For meg skapte det et stort problem å være stille og lite sosial, men det var fordi jeg ville være noe helt annet. Jeg var stille og lite sosial fordi jeg ikke turte annet, og da var det et stort problem - som var behandlingstrengende. Men hvis du ikke mener det er noe problem for deg å være slik så kan jeg ikke forstå hvorfor det skal behandles heller. Altså med unntak hvis det er til stor skade/problem for andre

[cathlin]

Det er nok ikke så enkelt å svare på for alle..Derfor spør hun jo her..

Ja, det er min mening at

svaret på hvordan man har det hva man ønsker/vil/har behov for finner man gjerne i seg selv.