Ensom og trist

[cecilia25]

Jeg er en svensk jente på 27 år. Kom til Norge før 7 1/2 år siden. Har kjæreste og veldig få venner. Har veldig vanskelig før å komme i kontakt med folk, er veldigt sjenert av meg og vet ikke hva jeg skal snakke med folk om. Når jeg er på fest og drikker, da kan jeg snakke og åpner meg veldig mye. Men har alltid angst dagen etter før hva jeg har sagt og gjort. Jeg hadde veldig få venner når jeg vokste opp og bodde i Sverige også. Har alltid vært redd før og gjøre feil og har alltid hatt dårlig selvtillit. Vet ikke hvorfor, begge mine foreldrer er veldig sosiale. Men dem skilte seg når jeg var ca 10 år, kan det ha noe med det at gjøre? Det var ikke noen vanskelig skillsmesse, dem er fortsatt venner og vi har alltid feiret høytider sammen. Jeg har 4 søsken, en storebror, som er verre en meg han har ikke noen kjæreste og ikke noen venner. Er veldig vanskelig å snakke med han, det er bare jeg som må stille spørsmål hele tiden. Det samme problemet har jeg med min minste søster men hun har venner og intresser. Hun var veldig liten når jeg flyttet hit til Norge så det er vel derfor vi har så dårlig kontakt. Min eldste lillesøster derimot, hun er veldig sosial. Det er henne jeg har mest kontakt med av min søsken. Vet ikke hva jeg skal gjøre? Føler meg veldig ensom og trist.

[thinkerbell]

Det er vanskelig å svare deg fordi jeg vet ikke hvor dypt denne ensomheten stikker i deg.

Forsøk forsiktig å ta kontakt med andre. Meld deg på et kurs/en aktivitet hvor du vet du kan treffe noe med felles intr. Gå ut, snakk med mennesker du treffer, søk kontakt. Øv deg på noen få til du blir mer sikker. Ingenting er "feil" med deg, hvorfor skulle ikke andre ønske å tilbringe tid med deg. Ta initiativ.

Tja, det kan høres veldig enkelt ut -men det er ikke det. Man må øve og feile og ikke være redd for å reise seg igjen. Du vil vinne langt mer enn du vil "tape" på å -våge- ta kontakt.

Gode hilsner fra meg.

ps. du skriver himla godt norsk!

[Gjest bando]

mye lik meg, men jeg har ikke noe kjæreste.

er sjenert, liten selvtillit, veldig kritisk til meg selv og tror alle andre er veldig kritiske til meg.

vet aldri hva jeg skal si, føler meg veldig utilpass i sosiale sammenhenger.

tror alle snakker om meg bak min rygg.

unnviker det meste sosiale.

veldig redd for å dumme meg ut.

noe du kjenner deg igjen i ?

har oppsøkt hjelp og har sosial angst. vet ikke hvordan du føler det, men hvis du unnviker det meste er det ikke rart du føler deg ensom og trist.

tror ikke det er noe vits å lete etter grunnen til du er som du er, men heller hvordan du kan bli bedre på ting du føler du ikke takler.

musesteg, oppsøk ting du vanligvis frykter, begynn i det små, alltid ha en kjapp utvei enten det er om du skal treffe noen eller hva det er, korte avtaler.

kjenner meg godt igjen i det du sier om fest og alkohol, da slipper man seg løs og har det jævlig lenge etterpå, tankekjør og paranoia.

kanskje du skal droppe det til du føler deg mer selvsikker ?

lykke til i allefall, håper du fikk noe ut av dette.

[cecilia25]

mye lik meg, men jeg har ikke noe kjæreste.

er sjenert, liten selvtillit, veldig kritisk til meg selv og tror alle andre er veldig kritiske til meg.

vet aldri hva jeg skal si, føler meg veldig utilpass i sosiale sammenhenger.

tror alle snakker om meg bak min rygg.

unnviker det meste sosiale.

veldig redd for å dumme meg ut.

noe du kjenner deg igjen i ?

har oppsøkt hjelp og har sosial angst. vet ikke hvordan du føler det, men hvis du unnviker det meste er det ikke rart du føler deg ensom og trist.

tror ikke det er noe vits å lete etter grunnen til du er som du er, men heller hvordan du kan bli bedre på ting du føler du ikke takler.

musesteg, oppsøk ting du vanligvis frykter, begynn i det små, alltid ha en kjapp utvei enten det er om du skal treffe noen eller hva det er, korte avtaler.

kjenner meg godt igjen i det du sier om fest og alkohol, da slipper man seg løs og har det jævlig lenge etterpå, tankekjør og paranoia.

kanskje du skal droppe det til du føler deg mer selvsikker ?

lykke til i allefall, håper du fikk noe ut av dette.

Takk før svar

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg blir alltid med på fester og andre ting, hvis det er noen som spør. Men hvis jeg ikke drikker sitter jeg bare der og føler meg dum. Nå skal du ikke tro at jeg drikker hele tiden. Jeg er ute og fester mindre en en gang i måneden. Vet at jeg skulle ha kuttet ut alkoholen helt, det sier jeg til meg selv etter hver gang. Dem få personer jeg kjenner her i Norge er det før det meste jeg som må ta kontakt med før at vi skal finne på noe, og det er ikke noe gøy. Da blir jeg usikker på om dem virkelig har lyst å omgås med meg. Hvis man trenger hjelp, skal man gå til sin fastlege så at hun kan finne hjelp til meg? Eller hvordan gjorde du?

[cecilia25]

Det er vanskelig å svare deg fordi jeg vet ikke hvor dypt denne ensomheten stikker i deg.

Forsøk forsiktig å ta kontakt med andre. Meld deg på et kurs/en aktivitet hvor du vet du kan treffe noe med felles intr. Gå ut, snakk med mennesker du treffer, søk kontakt. Øv deg på noen få til du blir mer sikker. Ingenting er "feil" med deg, hvorfor skulle ikke andre ønske å tilbringe tid med deg. Ta initiativ.

Tja, det kan høres veldig enkelt ut -men det er ikke det. Man må øve og feile og ikke være redd for å reise seg igjen. Du vil vinne langt mer enn du vil "tape" på å -våge- ta kontakt.

Gode hilsner fra meg.

ps. du skriver himla godt norsk!

Hei! Takk før svar

Ja, jeg har ofte fundert på å ta noe språk eller danse kurs. Men nå er det så at jeg har skift arbeide,så dem ukene jeg jobber så kan jeg ikke være med på kursen. Har søkt på ny jobb nå som jeg håper jeg får. Da kan jeg melde meg på noe kurs, eller begynne å studere.Som jeg skrev så har jeg noen få venner, men det er som regel jeg som må ta kontakt hvis jeg vil finne på noe. Da blir man jo usikker på om dem virkelig vil omgås med meg?

[Gjest bando]

Takk før svar

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg blir alltid med på fester og andre ting, hvis det er noen som spør. Men hvis jeg ikke drikker sitter jeg bare der og føler meg dum. Nå skal du ikke tro at jeg drikker hele tiden. Jeg er ute og fester mindre en en gang i måneden. Vet at jeg skulle ha kuttet ut alkoholen helt, det sier jeg til meg selv etter hver gang. Dem få personer jeg kjenner her i Norge er det før det meste jeg som må ta kontakt med før at vi skal finne på noe, og det er ikke noe gøy. Da blir jeg usikker på om dem virkelig har lyst å omgås med meg. Hvis man trenger hjelp, skal man gå til sin fastlege så at hun kan finne hjelp til meg? Eller hvordan gjorde du?

hei

jeg gikk til fastlegen, skrev ned alt jeg følte (turte ikke si det) men det virker som du er litt mer tøff enn jeg var.

enten vil du få hjelp der eller så henviser de deg til psykolog eller lignende.

det er ikke sikkert det hjelper for deg, men det er verdt ett forsøk. ingenting å tape

skjønner godt tankene dine rundt det at få tar kontakt med deg, og at det virker som du må "tvinge" de til å være sammen med deg.

her er ett tips, vet ikke om det er noe for deg, men prøver.

hvis du har noen interesser/hobby/lignende kan du finne noen venninner på nett som du kan snakke med og kanskje møte en gang.

det er en veldig fin måte for oss sjenerte og lære å kjenne noen uten å sitte der med pinlig stillhet og angst som lurer i kroppen.

hvis du vil prøve å komme nærmere de du allerede kjenner må du nok fortelle de akkurat det du sier her.

hvis du ikke har gjort det vet de helt sikkert ikke om det.

[thinkerbell]

Hei! Takk før svar

Ja, jeg har ofte fundert på å ta noe språk eller danse kurs. Men nå er det så at jeg har skift arbeide,så dem ukene jeg jobber så kan jeg ikke være med på kursen. Har søkt på ny jobb nå som jeg håper jeg får. Da kan jeg melde meg på noe kurs, eller begynne å studere.Som jeg skrev så har jeg noen få venner, men det er som regel jeg som må ta kontakt hvis jeg vil finne på noe. Da blir man jo usikker på om dem virkelig vil omgås med meg?

"Da blir man jo usikker på om dem virkelig vil omgås med meg?" Ja! Det hadde alle og enhver blitt. Men det betyr ikke at det er noe "feil" med deg. Kanskje dere rett og slett ikke klaffer sammen?

Et vennskap er en "gi og ta" situasjon, skal du bare gi/ bare ta kontakt blir det feil. Jeg tror ikke jeg hadde orket det. Da måtte jeg i såfall snakket ordentlig med dem.

Du snakket om både ensomhet og tristhet i ditt første innlegg. Jeg hang meg nok mer opp i ensomheten. Hvor dypt går tristheten. Henger du med i hverdagen? Får du snakket ut om hvordan du har det med noen?

[Gjest cecilia27]

hei

jeg gikk til fastlegen, skrev ned alt jeg følte (turte ikke si det) men det virker som du er litt mer tøff enn jeg var.

enten vil du få hjelp der eller så henviser de deg til psykolog eller lignende.

det er ikke sikkert det hjelper for deg, men det er verdt ett forsøk. ingenting å tape

skjønner godt tankene dine rundt det at få tar kontakt med deg, og at det virker som du må "tvinge" de til å være sammen med deg.

her er ett tips, vet ikke om det er noe for deg, men prøver.

hvis du har noen interesser/hobby/lignende kan du finne noen venninner på nett som du kan snakke med og kanskje møte en gang.

det er en veldig fin måte for oss sjenerte og lære å kjenne noen uten å sitte der med pinlig stillhet og angst som lurer i kroppen.

hvis du vil prøve å komme nærmere de du allerede kjenner må du nok fortelle de akkurat det du sier her.

hvis du ikke har gjort det vet de helt sikkert ikke om det.

Hei

Jeg har en profil på spraydate. Har fått kontakt med en jente der som virker hyggelig. Har prøvd å få kontakt med andre der inne også men ikke fått noe svar. Vet du om noen bra side?

En gang når jeg var på en jentefest så fortalte jeg at jeg følte at jeg ikke klarte helt å komme inn helt i jente gjengen. Da sa dem at det måtte jeg ikke føle, det var bare å høre av meg hvis jeg ville finne på noe. Men som jeg skrev så er det bare jeg som må ta kontakt.

[Gjest cecilia27]

"Da blir man jo usikker på om dem virkelig vil omgås med meg?" Ja! Det hadde alle og enhver blitt. Men det betyr ikke at det er noe "feil" med deg. Kanskje dere rett og slett ikke klaffer sammen?

Et vennskap er en "gi og ta" situasjon, skal du bare gi/ bare ta kontakt blir det feil. Jeg tror ikke jeg hadde orket det. Da måtte jeg i såfall snakket ordentlig med dem.

Du snakket om både ensomhet og tristhet i ditt første innlegg. Jeg hang meg nok mer opp i ensomheten. Hvor dypt går tristheten. Henger du med i hverdagen? Får du snakket ut om hvordan du har det med noen?

Hei

Det er nå i det siste jeg har begynnt å bli veldig trist av å være ensom. Jeg har jo kjæresten min da. Men det er veldig slitsomt før han også at jeg bare er sammen med han hele tiden. Han sier han får dårlig samvittighet når han drar til venner og lar meg være alene hjemme. Jeg har sag til han at han ikke må ha det, jeg vil jo at han skal få omgås med andre enn bare meg.

[Gjest bando]

Hei

Jeg har en profil på spraydate. Har fått kontakt med en jente der som virker hyggelig. Har prøvd å få kontakt med andre der inne også men ikke fått noe svar. Vet du om noen bra side?

En gang når jeg var på en jentefest så fortalte jeg at jeg følte at jeg ikke klarte helt å komme inn helt i jente gjengen. Da sa dem at det måtte jeg ikke føle, det var bare å høre av meg hvis jeg ville finne på noe. Men som jeg skrev så er det bare jeg som må ta kontakt.

hei

jeg ville ikke satset noe spesielt på de som sier du må ta kontakt hvis dere skal finne på noe, hver gang.

prøv blink.dagbladet.no det er vel det hotteste stedet tror jeg.

hvis du vil kan jeg godt lære deg hvordan det funker, sitter mye å kjeder meg.

[Gjest Liten ekorn]

Hei!

Leste innlegget ditt og svarene du har fått så langt. Støtter det meste som er blitt sagt. Kjempefint at du vurderer å melde deg på kurs i noe du er interessert i - det kan åpne dører for deg. Håper du får den jobben du har søkt på!

Har selv slitt med sosial angst. Det er vondt. Det verste av alt er alle de negative tankene man har om seg selv. Det er dessverre lett å bli sittende fast i et negativt mønster, som blir som en ond sirkel. Men denne onde sirkelen kan brytes. En viktig ting: hvis du tenker noe negativ om deg selv, så er ikke denne tanken sannheten om deg! Den er bare et uttrykk for noe i deg som er smertefullt.

I noen år gikk jeg til psykolog. Ellers har jeg i en del år dyrket mine hobbyer, lest selvhjelpsbøker og kommet i gang med fysisk trening. Har også vært borte i litt alternative behandlingsformer. Og gradvis har jeg fått det bedre og våget mer.

Mitt råd er: Prøv ut ting og finn noe som hjelper deg. Du vil merke hvis en aktivitet gjør deg godt. Men noen ganger må man kanskje prøve en stund før en finner ut om det fungerer, for av og til kan angsten jage oss tilbake i den mørke kroken igjen. Sånn sett kan den være sterk. Men den trenger ikke vinne for det.

Et viktig steg på veien er nettopp det du gjør nå - at du våger å se på ditt eget problem og lufte det med andre. Og jeg skal love deg at det finnes mange fler som sliter med akkurat det samme. Så Kanskje du ikke er så ensom i verden som du tror!

Lykke til.

[Gjest cecilia27]

hei

jeg ville ikke satset noe spesielt på de som sier du må ta kontakt hvis dere skal finne på noe, hver gang.

prøv blink.dagbladet.no det er vel det hotteste stedet tror jeg.

hvis du vil kan jeg godt lære deg hvordan det funker, sitter mye å kjeder meg.

Takk før tipset! Jeg skal sjekke det imorgen. Det er vel gratis at ha profil der?

[Gjest Liten ekorn]

Hei

Det er nå i det siste jeg har begynnt å bli veldig trist av å være ensom. Jeg har jo kjæresten min da. Men det er veldig slitsomt før han også at jeg bare er sammen med han hele tiden. Han sier han får dårlig samvittighet når han drar til venner og lar meg være alene hjemme. Jeg har sag til han at han ikke må ha det, jeg vil jo at han skal få omgås med andre enn bare meg.

Hei!

(Jeg surra visst litt med hvor jeg skulle legge svaret, så jeg kopierer det inn her, så det kommer i riktig rekkefølge.)

Leste innlegget ditt og svarene du har fått så langt. Støtter det meste som er blitt sagt. Kjempefint at du vurderer å melde deg på kurs i noe du er interessert i - det kan åpne dører for deg. Håper du får den jobben du har søkt på!

Har selv slitt med sosial angst. Det er vondt. Det verste av alt er alle de negative tankene man har om seg selv. Det er dessverre lett å bli sittende fast i et negativt mønster, som blir som en ond sirkel. Men denne onde sirkelen kan brytes. En viktig ting: hvis du tenker noe negativ om deg selv, så er ikke denne tanken sannheten om deg! Den er bare et uttrykk for noe i deg som er smertefullt.

I noen år gikk jeg til psykolog. Ellers har jeg i en del år dyrket mine hobbyer, lest selvhjelpsbøker og kommet i gang med fysisk trening. Har også vært borte i litt alternative behandlingsformer. Og gradvis har jeg fått det bedre og våget mer.

Mitt råd er: Prøv ut ting og finn noe som hjelper deg. Du vil merke hvis en aktivitet gjør deg godt. Men noen ganger må man kanskje prøve en stund før en finner ut om det fungerer, for av og til kan angsten jage oss tilbake i den mørke kroken igjen. Sånn sett kan den være sterk. Men den trenger ikke vinne for det.

Et viktig steg på veien er nettopp det du gjør nå - at du våger å se på ditt eget problem og lufte det med andre. Og jeg skal love deg at det finnes mange fler som sliter med akkurat det samme. Så Kanskje du ikke er så ensom i verden som du tror!

Lykke til.