Gi opp ekteskapet uten å prøve ?

[troskap]

Jeg har vært sammen med en jente i 6 år. Vi traff hverandre på skolen vi studerte på. Vi hadde mange felles interesser og hun er en uredd, tøff og meget tiltrekkende dame som jeg falt for. Vi fikk et barn for 2 år siden og giftet oss like etterpå. Mine venner har sagt at vi passer hverandre veldig bra og vi har hatt et godt forhold i mine øyne. I en hektisk hverdag med et lite barn har jeg tatt opp flere ganger med henne om at vi må bli flinkere til å pleie forholdet, gjøre ting sammen bare oss to - prøve å få variasjon i hverdagen og bli mindre styrt av rutiner. Jeg har oppfordret til bedre kommunikasjon og i motsetning til mange tradisjonelle fordelinger der kvinnen er mer opptatt av samlivet og å prate om tingene før de vokser oss over hodet. Ta konfliktene der og da i stedet for å la dem hope seg opp - så er hun litt annerledes.

Dette kulminerte etter en tur til familien min i at hun fortalte meg at hun ikke hadde følelser for meg lengre. Jeg har forsøkt å spørre henne når følelsene hennes forsvant for det er bare 1 1/2 år siden vi giftet oss. Da sa hun bare at det er borte og at vi må gå fra hverandre. Selvfølgelig er det ting i vårt samliv som ikke har vært optimalt men jeg forsøker å si til henne at alt er ikke rosenrødt HELE tiden og vi kan ikke være nyforelskede for alltid. Det å skille lag etter mindre enn 2 års ekteskap er for meg det fullkomne nederlag. Det vonde er at hun ikke virker interessert i å gå i terapi eller se på løsninger heller.

Det som gjør det hele komplett tragisk er at hun etter mye om og men innrømmer at hun har en venn som hun betror seg til og som hun gjennom 8 mnd har utviklet følelser for. Dette sier hun ikke uoppfordret men det er noe jeg tilfeldigvis finner ut når jeg ser hun tekster på mobilen....

Jeg må innrømme at dette kommer som et stort sjokk og jeg ser ganske svart på det hele. Hun er villig til å ofre all vår historie, familie, en trygg og fast tilværelse for vårt lille barn sammen - uten å faktisk prøve å jobbe seg gjennom dette sammen.

Jeg prøver virkelig å forstå henne - men hun har bearbeidet dette alene og sammen med sin nye venn i nesten ett år og hun er klar til å ta støyten i forhold til venner og familie.

Jeg håper jeg klarer å få henne til å møte til samlivssamtale - det er vårt felles barn som er det viktigste i denne situasjonen.

Jeg synes det er skremmende høye skilsmisse tall i landet og plutselig ser jeg ut til å være del av statistikken. Jeg skjønner at det er mange som sliter med å få samlivet til å fungere og det er kanskje noen som har noen råd hvordan man skal komme seg igjennom de gode og onde dagene ?

Er det ikke litt lettvindt å gi opp uten å prøve eller fører det ingen steds hen?

[Lillemus]

Dere _må_ til mekling hos familierådgiver eller noe sånt ettersom det er barn under 16 år med i bildet, men det virker jo som om hun har bestemt seg da.

Trist at det skulle ta slutt så fort. *Klem*

[Gjest nofeeling]

Høres ut som om hun har bestemt seg ja.

Hun har kanskje jobbet med forholdet i seg selv, uten å involvere deg, og har nå funnet ut at det ikke nytter.

Hun sier hun ikke har følelser for deg mer, det nytter ikke å prate å prate for å få følelsene tilbake, dessverre.

[Babette]

Ja, det er lettvint å gi opp uten å prøve, men det kan jo hende hun har en litt annen versjon. Kanskje har hun hele tida vært tvilende, kanskje føler hun at hun har prøvd.

Jeg vet ikke, men det er ikke sjelden at man hører to vidt forskjellige historier om samme samlivsbrudd.

Hvis hun går og tenker på en ny mann, vil samlivet med deg lett fortone seg gråere enn det er.

[skorpionfisken]

Jo, der er for lettvint å bare gi opp uten å prøve. Men når det er bare den ene som vil prøve så er det ikke så mye å gjøre ved det. Vil hun ikke så vil hun ikke.

Min mann ville ikke, og jeg slet lenge med at jeg syntes han var en lettvint superegoist som bare tenkte på seg selv og ikke ville prøve engang. Men han hadde jo, som din kone, bearbeidet dette i mange måneder før han bestemte seg. Din kone har veid for og imot lenge og har konkludert med at det må bli slutt. Hun tenker ikke på at du trenger like lang tid på å bearbeide dette, derfor burde hun stille opp og la deg få den tida, gjerne hos familieterapeut. Men det er klart, er hun ikke glad i deg overhodet så bryr hun seg vel ikke om å gi deg den tida heller.

Men man kommer over det også. Du får bare rase fra deg og prøve å gjøre det beste ut av det for deg og barnet deres.

Lykke til.

[Gjest Persille]

Uten å ta stilling til noe annet her; dere MÅ til mekling så lenge dere har barn under 16 år.

Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere.

Formålet med den meklingen er jo å enten komme til en løsning og fortsette ekteskapet - eller en løsning som er til det beste for alle dersom dere går fra hverandre.

Dersom hun ikke møter til mekling går det i din favør - og hun vil f.eks ikke automatisk kunne ha den daglige omsorgen for barnet slik som ellers er vanlig (ikke nødvendigvis rett, men vanlig).

Oppfordringen må jo da være å prøve å få disse timene til å være konstruktive i form av problemløsning.

Lykke til

[skorpionfisken]

Uten å ta stilling til noe annet her; dere MÅ til mekling så lenge dere har barn under 16 år.

Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere.

Formålet med den meklingen er jo å enten komme til en løsning og fortsette ekteskapet - eller en løsning som er til det beste for alle dersom dere går fra hverandre.

Dersom hun ikke møter til mekling går det i din favør - og hun vil f.eks ikke automatisk kunne ha den daglige omsorgen for barnet slik som ellers er vanlig (ikke nødvendigvis rett, men vanlig).

Oppfordringen må jo da være å prøve å få disse timene til å være konstruktive i form av problemløsning.

Lykke til

"Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere"

Vi var en gang til mekling i forbindelse med skilsmissen. Det tok maks 10 minutter det. Vi hadde to barn under 16 år da. De sa ikke noe om fire timer og fire ganger.

[Atene]

"Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere"

Vi var en gang til mekling i forbindelse med skilsmissen. Det tok maks 10 minutter det. Vi hadde to barn under 16 år da. De sa ikke noe om fire timer og fire ganger.

Hvis man er enige om barna, får man meklingsattest uten videre.

Meklingen har forøvrig kun som formål å få til en avtale om barna, forholdet er ikke tema.

[Gjest Persille]

"Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere"

Vi var en gang til mekling i forbindelse med skilsmissen. Det tok maks 10 minutter det. Vi hadde to barn under 16 år da. De sa ikke noe om fire timer og fire ganger.

Jeg lurer på om dette ble pålagt for to år siden?

Uansett var det sånn da jeg flyttet fra eksen - selv om vi ikke ble enige på de fire gangene måtte vi ha vært gjennom fire timer for å få en attest på at vi hadde vært der, og den måtte legges ved samværsavtalen da vi lagde den, søkte om bidrag etc.

[Gjest Persille]

Hvis man er enige om barna, får man meklingsattest uten videre.

Meklingen har forøvrig kun som formål å få til en avtale om barna, forholdet er ikke tema.

Det var det hos oss?

Fordi det ikke var sikkert om vi skulle gå fra hverandre eller ikke - så var det der det startet. Og sånn blir det jo for troskap også.

[Atene]

Det var det hos oss?

Fordi det ikke var sikkert om vi skulle gå fra hverandre eller ikke - så var det der det startet. Og sånn blir det jo for troskap også.

Fordi dere ønsket det, ja. Men det er ikke pålagt å gå til mekling for å redde forholdet.

[avtrykk]

Hvis hun allerede har bestemt seg, er det ikke så mye du kan gjøre i forhold til det å redde et ekteskap.

Det du kan gjøre, er å forsøke å samarbeide på best mulig måte, i forhold til henne og deres felles barn. Dere vil alltid ha noe sammen, og for barnet deres er det klart det beste.

Det å ha to foreldre som stiller opp på aktiviteter, barnehagefester, skolesammenkomster med mer, er kjempe viktig.

Tidligere har mannen ofte vært taperen i et samlivsbrudd. Ikke la dette skje deg. Kjemp på lik linje med henne om rettigheter til barnet ditt. Du er sikkert en like god far, som hun er en god mor.

Har sett alt for mange fedre som har gitt opp kampen, fordi mor har ment hun egner seg best.

Lykke til med valgene du tar fremover!!!!

[Gjest Persille]

Fordi dere ønsket det, ja. Men det er ikke pålagt å gå til mekling for å redde forholdet.

Nei, det er klart.

Men i dette tilfellet må de til mekling pga barnet - og han var jo redd hun ikke ville bli med på det, men hun har ikke noe valg.

Dermed kan han jo vinkle det dithen at han ikke vil at det skal bli slutt, og så vil de vel antagelig få snakket en del om det også.

[Gjest vrkl]

Det er ikke lett å "prøve" når følelsene er borte. Tror det er veldig få som klarer å lokke fram forsvunnede følelser.

[Gjest Eizoze]

Nå er "følelsene er borte" en en standardbegrunnelse som brukes fordi det er umulig å argumentere / diskutere dette.

Det betyr også at hun har bestemt seg, og ikke er interessert i å jobbe med det.

[Hawkwind]

"Fytti grøss for et bedritent kvinnemenneske" er vel min første reaksjon når jeg leser dette her.

Slik jeg leser hva du skriver her, har hun innledet et forhold bak ryggen din - hvorvidt dette er fysisk eller kun emosjonelt er helt irrelevant forøvrig - og brukt sitt følelsesmessige engasjement på denne personen fremfor å engasjere seg i ekteskapet.

Det er slemt å gjøre slikt; menn som gjør tilsvarende beksrives daglig som drittsekker, psykopater og det som verre er på dette forumet.

En helt annen sak er å ikke være innstilt på en samlivssamtale; og med det etterlate deg som partner ganske så i villrede over hva og hvorfor.

For ikke å snakke om å ofre sitt barn og sitt barns opvekst på en så lettvint måte.

Jeg ser at andre her mener dette er gjennomtenkt. Hvilket godt er mulig.

Samtidig vitner det om en egosentrisme og følelseskulde som gjør at jeg tar i bruk standardfrasen kvinnelige brukere av dette forumet benytter i motsatt situasjon:

Du fortjener noe bedre enn en slik partner.

[Dorthe]

Tja, jeg synes oftest menn ikke lytter når kvinnene prøver å fortelle hva som ikke fungerer i samlivet. Og når kvinnen da går, så sitter han igjen som et spørsmåltegn fordi han ikke aner hva som er gærn't fordi han aldri lyttet når hun snakket.

[Lillemus]

Uten å ta stilling til noe annet her; dere MÅ til mekling så lenge dere har barn under 16 år.

Dere må mekle i fire timer - fordelt på fire ganger, før dere får lov til å separere dere.

Formålet med den meklingen er jo å enten komme til en løsning og fortsette ekteskapet - eller en løsning som er til det beste for alle dersom dere går fra hverandre.

Dersom hun ikke møter til mekling går det i din favør - og hun vil f.eks ikke automatisk kunne ha den daglige omsorgen for barnet slik som ellers er vanlig (ikke nødvendigvis rett, men vanlig).

Oppfordringen må jo da være å prøve å få disse timene til å være konstruktive i form av problemløsning.

Lykke til

Tøys. Det er nok med en time dersom man er enig. Vi var en time til mekling (i 2003) og fikk meklingsattesten i posten etter få dager.

[Gjest KariKruskakli]

Det er en tråd over her som handler om umodne kvinnfolk.

Min første tanke var at kona di høres umoden ut.

Høres ut som om hun har gifta seg på impuls og vil skille seg på impuls.

At hun er litt sånn: Pytt sann det er ikke så nøye.

Når jeg tenker litt mer over det, så tenker jeg at du kanskje maser litt for mye om hvordan forholdet skal være.

Om du prater og prater om forholdet hele tiden og uttrykker missnøye, kan det jo være at hun blir litt sliten i hodet?

[Gjest Persille]

Tøys. Det er nok med en time dersom man er enig. Vi var en time til mekling (i 2003) og fikk meklingsattesten i posten etter få dager.

Jada - men disse er jo ikke enige