Hvis en elev sier til en annen at hun vil ta livet av seg...

[Gjest nyansatt på skolen]

Hvis en elev sier til en annen at hun vil ta livet av seg...

Hvor alvorlig skal man ta dette.

Dette er en elev som er faglig og sosialt umoden i følge lærere og sakkyndige utredninger. Hun er sosialt klønete og er veldig mye sint nå for tiden fordi hun antakelig føler at hun kommer for kort til i forhold til de andre og i forhold til faget. Hun har ikke så mye oppbacking hjemmefra og det er nok problemer i hjemmet.

i dag ble hun så sint da hun ikke fikk til noe at hun hadde sagt til en venninne at hun ville ta livet av seg. Venninna ble jo helt forstyrra og begynte å grine. Samtidig blødde dene eleven fra fingrene fordi hun hadde stukket seg med knappenåler.

læreren tok tak i dette, og ordet med en samtale hos sosialrådgiver på skolen. Han konkluderte med at dette ikke var så alvorlig, og at eleven bare uagerte og sa ting hun ikke mente fordi hun var sint

Men hvis denne eleven virkelig var suicidial, ville hun da ha fortalt det til en veninne utenfor klaserommet? Eller?

Hvordan tolke signaler til en elev som har generelle lærevansker, og i tilegg ikke har tilegnet seg de sosiale kodene?

Hva ville dere tenkt om dette?

- nyansatt på skolen

[soleil]

Det er i alle fall en myte at de som truer med å ta livet sitt ikke gjør det. Tydelig at jenta har problemer. De ansvarlige på skolen må ta dette alvorlig og de har et ansvar for å sørge for at jenta får hjelp.

[Gjest nyansatt på skolen]

Det er i alle fall en myte at de som truer med å ta livet sitt ikke gjør det. Tydelig at jenta har problemer. De ansvarlige på skolen må ta dette alvorlig og de har et ansvar for å sørge for at jenta får hjelp.

Men når hun da sier etterpå til lærer og skolerådgiver at det var ingenting. Hun var bare sint og sa ting hun ikke mente, og at man bare skal glemme det hele.

Skal man da glemme det? Eller er dette såpass alvorlig at foreldre bør informeres?

[soleil]

Taushetsplikt er jo et tema, da. Ønsker jenta at foreldrene skal informeres/involveres så kan de jo det.

Ettersom eleven viser at hun har problemer så bør hun vel få tilbud om oppfølging. Uansett selvmordsfare eller ikke. Hvorfor vente til problemene er for store til å håndteres?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et klart tegn på at hun trenger hjelp av en eller annen art.

Denne hjelpen bør være planlagt, forutsigbar og vare over tid.

Det er sannsynligvis ingen grunn til å tenke at dette er noe som må ordnes i all hast. Jeg vil tro at selvmordsfaren er minimal. Derimot kan det være fare for ytterligere villet egenskade.

Ofte er slike akutt-tiltak som arrangeres hurtig av engstelige hjelpere mer til skade enn til nytte.

[Gjest ta henne på alvor!!!!]

Var en ungdomsskoleelev som tok av livet av seg nyleg her jeg bo. Hun sa fra samme dag til en medelev at nå kom hun til å gjøre det. 14 år ble jenta. Men ingen visste at hun slet før den tid.

[Gjest Madeline]

Men når hun da sier etterpå til lærer og skolerådgiver at det var ingenting. Hun var bare sint og sa ting hun ikke mente, og at man bare skal glemme det hele.

Skal man da glemme det? Eller er dette såpass alvorlig at foreldre bør informeres?

en bør jo ikke glemme. men til by henne hjelp.

viss at hun kan stole på deg.

da snakker hun nok letter om hva hun mente med det.

tilit betyr mye i slik saker.

[Gjest mamma 24-7]

Om hun har lærevansker og er sosialt umoden så er det helt naturlig å bli sint, utagere når hun etterhvert mer og mer vil føle at hun faller av lasset.

Hon må selvsagt få oppgaver og undervisning som hun kan mestre. manglende mestringsfølelse er årsak til mange vansker for mange skoleelever. Jeg vil anta at hun har påde spespedtiner og iop, som selvsagt kan justeres til hennes nivå.

Selvsagt skal dette tas på alvor, om dere har en skolepsykolog så kanskje du kan rådføre deg med denne.

Vet du at der er problemer i hjemmet, eller er dette bare en antagelse?

[bugge -jenta]

Jeg har ikke lest de andre svarene enn NHD sitt, men kan ikke si meg mere enig.

Det store spørsmålet er ikke selvmord eller ikke, men at skolen har et ansvar og har hatt etv ansvar for denne jenta før hun snakket med sin venninne om selvmord. Det høres ikke ut som skolen har tatt dette nok på alvor. Og det er skolens plikt å gjøre det fra nå av. Skolen har ansvar for faglig utvikling, for personlig og sosial utvikling. De to siste punktene skal ikke glemmes.

Så var jeg deg hadde jeg ikke slått meg til ro med noen konklusjoner om at hun ikke kommer til å ta selvmord osv, for det er ikke det som er deres jobb nå. Den er å følge opp jenta best mulig. Og det må dere som kjenner jenta finne best mulig ut av sammen. Bup ville vært en naturlig start.

Det er ikke lett å være ny på en skole, men stå på fra første stund for elevene du møter. At du skriver inn her betyr at dette engasjerer deg, og at du kanskje synes det ble litt lettvint hele greia.

Jeg er utdannet lærer og litt spesialpedagog.

VH

[Gjest nyansatt på skolen]

Om hun har lærevansker og er sosialt umoden så er det helt naturlig å bli sint, utagere når hun etterhvert mer og mer vil føle at hun faller av lasset.

Hon må selvsagt få oppgaver og undervisning som hun kan mestre. manglende mestringsfølelse er årsak til mange vansker for mange skoleelever. Jeg vil anta at hun har påde spespedtiner og iop, som selvsagt kan justeres til hennes nivå.

Selvsagt skal dette tas på alvor, om dere har en skolepsykolog så kanskje du kan rådføre deg med denne.

Vet du at der er problemer i hjemmet, eller er dette bare en antagelse?

Det er en del bråk og uro i hjemmet. Dette er rapportert fra elevens selv, og eleven får veldig lite hjelp hjemme med leksene, og går ofte sjuskete kledd.

[Gjest nyansatt på skolen]

Jeg har ikke lest de andre svarene enn NHD sitt, men kan ikke si meg mere enig.

Det store spørsmålet er ikke selvmord eller ikke, men at skolen har et ansvar og har hatt etv ansvar for denne jenta før hun snakket med sin venninne om selvmord. Det høres ikke ut som skolen har tatt dette nok på alvor. Og det er skolens plikt å gjøre det fra nå av. Skolen har ansvar for faglig utvikling, for personlig og sosial utvikling. De to siste punktene skal ikke glemmes.

Så var jeg deg hadde jeg ikke slått meg til ro med noen konklusjoner om at hun ikke kommer til å ta selvmord osv, for det er ikke det som er deres jobb nå. Den er å følge opp jenta best mulig. Og det må dere som kjenner jenta finne best mulig ut av sammen. Bup ville vært en naturlig start.

Det er ikke lett å være ny på en skole, men stå på fra første stund for elevene du møter. At du skriver inn her betyr at dette engasjerer deg, og at du kanskje synes det ble litt lettvint hele greia.

Jeg er utdannet lærer og litt spesialpedagog.

VH

hei og takk for fint svar.

Jeg er også enig med NHD. Jeg tror det er liten sannsynlighet for at jenta vil ta livet av seg, men at dette er et signal om at hun har det veldig vanskelig. Dessuten når man skriker til veninna si at man vil ta livet av seg , når man er på gangen på skolen, hva sier hun ellers da?

Hun skal få hjelp, men hun må også lære hva en kan si og ikke si mens alle er i nærheten. Jenta går på ungdomsskolen nå, og jeg tenker at hun kan få en veldig tøff ungdomstid når hun er så klønete sosialt, og ikke kjenner noen sperrer i forhold til hva hun kan få seg til å si, og da spesielt til hvem og hvor hun sier det.

Men uansett så synes jeg det var riktig at hun fikk prate med sosialrådgiver. Selv om hun ble sint fordi vi "sladret", så bør sånne ting tas opp. Men er enig i hun ikke trenger noen akuttoppfølging.

Men så er det tilbudene da. Sørgelig nok så er det veldig vanskelig å gi henne det tilbudet hun har krav på. Vi har elever med enda større lærevansker som må vente nesten ett år på utredning fra PPT, og kanskje enda et halvt år for resultatene. Det er lange ventelister hos diverse instanser overalt. De'ke greit.

vel bare et hjertesukk fra meg

[Gjest mamma 24-7]

Det er en del bråk og uro i hjemmet. Dette er rapportert fra elevens selv, og eleven får veldig lite hjelp hjemme med leksene, og går ofte sjuskete kledd.

Ok, da må man regne med at der er problemer i hjemmet. Hvor gammel er foresten eleven? Kanskje du har skrevet det et sted, men jeg kan ikke huske å ha lest det.

Om hjemmet ikke strekker til, er det vel enda viktigere at skolen legger tilrette så godt som mulig for eleven. Det er desverre ikke alle foreldre som har forutsetning for å hjelpe med lekser.

Syns det er flott at du engasjerer deg i denne saken.

[Gjest nyansatt på skolen]

Ok, da må man regne med at der er problemer i hjemmet. Hvor gammel er foresten eleven? Kanskje du har skrevet det et sted, men jeg kan ikke huske å ha lest det.

Om hjemmet ikke strekker til, er det vel enda viktigere at skolen legger tilrette så godt som mulig for eleven. Det er desverre ikke alle foreldre som har forutsetning for å hjelpe med lekser.

Syns det er flott at du engasjerer deg i denne saken.

Eleven går første året på ungdomsskolen.

I følge papirene så har hun lærevansker, og er veldig umoden. Jeg lurer derimot på hvor mye hun hadde lært hvis hun hadde foreldre som fulgte henne opp hjemme. Det er jo klart at når man ikke får hjelp hjemme til leksene og man sliter med lesing, så er det jo ikke noe særlig å komme til skolen med blanke ark og tre setninger....

[Gjest mamma 24-7]

Eleven går første året på ungdomsskolen.

I følge papirene så har hun lærevansker, og er veldig umoden. Jeg lurer derimot på hvor mye hun hadde lært hvis hun hadde foreldre som fulgte henne opp hjemme. Det er jo klart at når man ikke får hjelp hjemme til leksene og man sliter med lesing, så er det jo ikke noe særlig å komme til skolen med blanke ark og tre setninger....

Ja man kan jo lure, men de fleste i ungdomsskolen klarer vel lekser selv, gjør de ikke.

Når hun har lærevansker og er sosialt umoden, så undrer jeg meg på om hun kanskje burde vært utredet videre med tanke på en diagnose, ved BUP.

Om hun skulle ha en eller annen utviklingsforstyrrelse, så kan det vel være at også foreldrene har trekk av dette. Det gjør dem ikke automatisk til dårlige foreldre. Men de vil neppe kunne klare og gi henne den oppfølging hun trenger med tanke på faglig og sosial utvikling.Derimot ville vel en diagnose utløse mer ressurser for jenta i skolen, (utrolig nok med tanke på at ressurser skal tildeles etter behov og ikke diagnose) det kan og utløse andre tiltak for henne.

[Gjest mamma 24-7]

hei og takk for fint svar.

Jeg er også enig med NHD. Jeg tror det er liten sannsynlighet for at jenta vil ta livet av seg, men at dette er et signal om at hun har det veldig vanskelig. Dessuten når man skriker til veninna si at man vil ta livet av seg , når man er på gangen på skolen, hva sier hun ellers da?

Hun skal få hjelp, men hun må også lære hva en kan si og ikke si mens alle er i nærheten. Jenta går på ungdomsskolen nå, og jeg tenker at hun kan få en veldig tøff ungdomstid når hun er så klønete sosialt, og ikke kjenner noen sperrer i forhold til hva hun kan få seg til å si, og da spesielt til hvem og hvor hun sier det.

Men uansett så synes jeg det var riktig at hun fikk prate med sosialrådgiver. Selv om hun ble sint fordi vi "sladret", så bør sånne ting tas opp. Men er enig i hun ikke trenger noen akuttoppfølging.

Men så er det tilbudene da. Sørgelig nok så er det veldig vanskelig å gi henne det tilbudet hun har krav på. Vi har elever med enda større lærevansker som må vente nesten ett år på utredning fra PPT, og kanskje enda et halvt år for resultatene. Det er lange ventelister hos diverse instanser overalt. De'ke greit.

vel bare et hjertesukk fra meg

Mener du med at hun må lære seg hva hun kan si og ikke mens andre folk er i nærheten at hun skal lære seg dette av seg selv. Eller kan skolen lære henne dette?

[Gjest nyansatt på skolen]

Mener du med at hun må lære seg hva hun kan si og ikke mens andre folk er i nærheten at hun skal lære seg dette av seg selv. Eller kan skolen lære henne dette?

Godt spørsmål. Dette kan skolen være med på å hjelpe til med, men de har ikke spisskompetanse på denne problematikken og kunne nok trengt hjelp fra PPT eller BUP.

Jenta har ikke noen annen diagnose enn generelle lærevansker. Tror ikke hun kan få en "finere" diagnose heller, men det er hva hun har behov for her som blir det viktigste

[Gjest nyansatt på skolen]

Ja man kan jo lure, men de fleste i ungdomsskolen klarer vel lekser selv, gjør de ikke.

Når hun har lærevansker og er sosialt umoden, så undrer jeg meg på om hun kanskje burde vært utredet videre med tanke på en diagnose, ved BUP.

Om hun skulle ha en eller annen utviklingsforstyrrelse, så kan det vel være at også foreldrene har trekk av dette. Det gjør dem ikke automatisk til dårlige foreldre. Men de vil neppe kunne klare og gi henne den oppfølging hun trenger med tanke på faglig og sosial utvikling.Derimot ville vel en diagnose utløse mer ressurser for jenta i skolen, (utrolig nok med tanke på at ressurser skal tildeles etter behov og ikke diagnose) det kan og utløse andre tiltak for henne.

som sagt så har ikke jenta noen annen diagnose enn generelle lærevansker, som hun har fått fra PPT.

De fleste ungdomsskoleelever kan gjøre lekser selv, men når eleven sliter så mye med fagene, spesielt i engelsken så synes jeg ikke det er urimelig at foreldre hjelper henne med dette.

Vet ikke altfor mye om skolebakgrunnen hennes, men vet at det er et anstrengt forhold mellom skole og hjem. Om foreldrene også har trekk av noen utviklingsforstyrrelser vil jeg ikke spekulere i.

[Gjest støtter NHD's svar]

.

[Gjest sier du det du..?]

som sagt så har ikke jenta noen annen diagnose enn generelle lærevansker, som hun har fått fra PPT.

De fleste ungdomsskoleelever kan gjøre lekser selv, men når eleven sliter så mye med fagene, spesielt i engelsken så synes jeg ikke det er urimelig at foreldre hjelper henne med dette.

Vet ikke altfor mye om skolebakgrunnen hennes, men vet at det er et anstrengt forhold mellom skole og hjem. Om foreldrene også har trekk av noen utviklingsforstyrrelser vil jeg ikke spekulere i.

Da bør du vel skaffe kunnskap da,siden du ikke vet nok om verken jenta eller hjemmesituasjonen.

Hjelper ofte det.

Hun trenger tydelig hjelp,å dømme foreldrene hjelper ikke.

Og en ting dere lærere må huske når dere har med "problembarn" å gjøre er dette:Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst,for da trenger jeg det mest!!!

Tolmodighet........

Sørg for at jenta får hjelp du,skolen har et ansvar også,når de ser ting.

[Gjest nyansatt på skolen]

Da bør du vel skaffe kunnskap da,siden du ikke vet nok om verken jenta eller hjemmesituasjonen.

Hjelper ofte det.

Hun trenger tydelig hjelp,å dømme foreldrene hjelper ikke.

Og en ting dere lærere må huske når dere har med "problembarn" å gjøre er dette:Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst,for da trenger jeg det mest!!!

Tolmodighet........

Sørg for at jenta får hjelp du,skolen har et ansvar også,når de ser ting.

Dette er ikke et spørsmål om jenta skal ha hjelp eller ikke, men hvordan denne hjelpen best mulig skal organiseres.

Ofte kan hjelp som ikke er godt nok gjennomtenkt gjøre situasjonen langt verre for eleven.