Sosial angst/depresjon

[Totalt utslitt]

Har jeg sosial angst? Som oftest når jeg skal gå i butikken, så blir jeg svimmel, føler at veggene kommer inn over meg, skjelver og svetter. Det samme kan skje når jeg sitter og spiser lunsj sammen med gode arbeidskolleger. Mang en gang har jeg meldt avbud til forskjellige invitasjoner som bursdager, selskaper, kurs, party etc. pga at jeg ikke har turt å gå dit. Blir helt utafor. Til og med noe så enkelt som å gå tur med hunden klarer jeg ikke å gjøre. Føler meg helt isolert der jeg sitter i stolen på stua og kikker meg rundt, og føler meg hjelpesløs - og gråter. Møter/kurs på arbeid er en sann plage, for da er det skjelving og svetting og svimmelhet. Sendte et spørsmål i går og, men har ikke fått svar fra psykiater på det, tittel: Utslitt. Føler meg så deprimert. MEn er jeg egentlig det? Eller er jeg bare lat? Begynner å bli ganske så fortvilet nå. Håper psykiater kan gi meg en tilbakemelding på dette. Jeg trenger en eller annen form for hjelp, men klarer liksom ikke å spørre om det. Mye enklere å skrive litt om det her...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sosial angst? Ville du greid å gå tur med hunden om det var 100% sikkert at du ikke ville møte folk?

Kombinasjonen av en angstlidelse og depresjon er svært vanlig. Det er svært sannsynlig at du har begge deler.

[Totalt utslitt]

Sosial angst? Ville du greid å gå tur med hunden om det var 100% sikkert at du ikke ville møte folk?

Kombinasjonen av en angstlidelse og depresjon er svært vanlig. Det er svært sannsynlig at du har begge deler.

Får stort sett til å gjøre det meste, hvis det er helt sikkert at jeg ikke møter på andre folk. Hvis jeg skal på butikken, så kjører jeg rundt for å se på hvilken butikk det er minst kunder inne på, og så er det fortest mulig inn/ut. Alt må planlegges i nøye detalj. F.eks. skal jeg hente posten i hylla mi på jobben, må jeg gå igjenom ruta i hodet mitt først, og planlegge hvilken veg jeg skal gå, og alt det der. Skulle det vise seg at en vei er blokkert, forkludrer alt seg, og jeg får ikke til en verdens ting. Huff...

[Blenda1365380899]

Får stort sett til å gjøre det meste, hvis det er helt sikkert at jeg ikke møter på andre folk. Hvis jeg skal på butikken, så kjører jeg rundt for å se på hvilken butikk det er minst kunder inne på, og så er det fortest mulig inn/ut. Alt må planlegges i nøye detalj. F.eks. skal jeg hente posten i hylla mi på jobben, må jeg gå igjenom ruta i hodet mitt først, og planlegge hvilken veg jeg skal gå, og alt det der. Skulle det vise seg at en vei er blokkert, forkludrer alt seg, og jeg får ikke til en verdens ting. Huff...

Du må gjøre noe med det. Du behøver ikke ha det slik.

Jeg har hatt det som deg. Nå er jeg veldig bevisst på at mennesker er ett problem for meg ) De er det fortsatt selv om jeg har fått behandling i mange år.

Det er ikke sikkert du trenger mange år for å bli kvitt plagene dine.

Mennsker skal ikke hindre deg i å leve livet mitt og gjøre jobben min. Du skal leve og gjøre det du ønsker.

Vet du hvordan du får tak i hjelp?

[Totalt utslitt]

Du må gjøre noe med det. Du behøver ikke ha det slik.

Jeg har hatt det som deg. Nå er jeg veldig bevisst på at mennesker er ett problem for meg ) De er det fortsatt selv om jeg har fått behandling i mange år.

Det er ikke sikkert du trenger mange år for å bli kvitt plagene dine.

Mennsker skal ikke hindre deg i å leve livet mitt og gjøre jobben min. Du skal leve og gjøre det du ønsker.

Vet du hvordan du får tak i hjelp?

Må vel gå gjennom fastlegen antagelig - eller har du noen gode råd?...

[Blenda1365380899]

Må vel gå gjennom fastlegen antagelig - eller har du noen gode råd?...

Du må få henvisning gjennom fastlegen til psykiatrisk poliklinikk eller til privatpraktiserende psykolog med driftstillskudd.

Stå på hos fastlegen. Ikke gi deg.

[Gjest MinimizeMe]

Hei.

Jeg har det litt på samme måten som deg. Psykologen min mente jeg kunne ha sosial angst, mens psykiateren mente det kunne skyldes depresjon og spiseforstyrrelser som jeg sliter med. Ikke godt å vite hva som kom først..høna eller egget. For en blir jo (mer) deprimert av bare å sitte inne for seg selv også, har jeg merket. Vi mennesker er jo sosiale vesnet som trenger omgang med andre, tenker jeg. Men hvor stort dette behovet er, varierer fra menneske til menneske.

Jeg trives godt i mitt eget selskap. Men det kan bli for mye av det gode..Det jeg selv har merket, er at de gangene jeg tar meg selv i nakken, og nærmest "tvinger" meg selv til å være sosial, angrer jeg sjelden etterpå.

Har du noen mennesker du føler deg trygg på og som du ikke får angst av å treffe? Isåfall kan du jo kanskje begynne der, og så øve deg på mer "skremmende" situasjoner etter hvert? Jeg håper du får hjelp til å håndtere denne angsten. Hvis den utvikler seg, kan den virke veldig hemmende på livet.

Jeg har hørt at sosial angst er veldig vanlig, så hvis du har det, er du ihvertfall ikke alene:) Tenkt på at flere av de du møter på butikken også går rundt og er redde og svetter under klærne?

Klem

[Gjest sjøhest]

Kan det være agorafobi også? Jeg har det, noe som medfører at jeg synes det er ubehagelig å gå ute i gatene (f.eks. på tur med hunden) eller i butikker, osv..