Min elskede, Bifile??, gutt ...

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

[Madsen]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.