Min elskede, Bifile??, gutt ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Gjest Helpless]

Hei!

Jeg er en homse som svarer, ikke spesielt feminin eller jålete. Etterhvert som jeg har blitt litt voksen, og jobber i et yrke der jeg er i nær kontakt med både kvinner og menn, har jeg oppdaget at det er langt flere bifile menn enn jeg tidligere trodde. Jeg er også en type som utstråler mye sexappeal (ønsker forøvrig ingen kritikk på dette) og får ofte oppmerksomhet av menn, også gifte menn med barn. Selv om jeg ikke har hatt sex med disse, merker jeg at de er nysgjerrige på meg, vil snakke om de tingene jeg foretar meg, være nær meg osv. Det er ikke sikkert at alle vil til sengs, men jeg opplever at veldig mange menn faktisk synes det er pirrende med andre menn. Du skulle ha vært i herredusjen. Men for de fleste er dette noe man ikke forteller. Man vet at man møter fordommer, setter seg selv i en bås og føler kanskje at man synker i sosial sammenheng. Mitt poeng er at sjansene for å være sammen med en bifil mann er ganske stor. Det behøver ikke bety at noe er feil. Det som gjør samlivet vanskelig er at det er så lite åpenhet rundt det, og dermed også enormt mye usikkerhet. Fantasien får råde! Hadde dere kunnet snakke ærlig med hverandre om dette, hadde du kanskje kunne slappe mer av når han f.eks. så video med en kompis. Og det at du på en måte "eier" ham gjør det hele vanskligere for ham. Du sier han er MIN gutt. Jeg tror det er farlig å eie hverandre. Hvordan skal han kunne tørre å fortelle deg at han kunne tenke seg guttesex óg? Her er det selvfølgelig vanskelig å unngå sjalusi, og jeg vil ikke gi noen tips om hvordan dette bør løses. Det jeg kan si er at å prate med hverandre med åpent sinn, ha forståelse og respekt kan være gode hjelpemidler. For begge. Kanskje finner man ut at man passer best som de gode vennene man har blitt? Eller er følelsene så sterke at man vil løse ting på andre måter? Slike ting må alle finne ut av selv. Prøv å sett "reglene" til side og finn en løsning som passer for akkurat dere.

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!

[Madsen]

Hei. Takker for meget fint, og rolig svar. Er drittleii alle disse svarene hvor man blåser seg opp og rakker ned på hverandre, spesielt når noen har det vanskelig. Jeg har aldri sagt at jeg har noe imot homofile mennesker, men jeg er livredd for å bli såret og ført bak lyset av en mann igjen, og da er jeg kanskje mest redd fordi jeg vet at sjansene for at han skal være utro muligens er større, grunnet hans legning.

Jeg vet jo at mange er bifile uten¨å si det, og poenget mitt er ikke å rakke ned på noen, eller være sneversynt som visse jenter her sier. Jeg er bare redd. Fryktelig redd. Derfor ønsket jeg fornuftige svar fra noen så hadde noe å komme med, som deg:) Tusen takk.

Jeg får vel forsøke å snakke åpent med ham, men etter min mening er det ofte vanskelig å snakke med menn om følelser og slikt. Jeg tviler jo på at han vil innrømme og snakke åpent om dette, selv om det ville hjulpet meg langt mer. Hadde han klart det hadde jeg nok sikkert følt meg mer trygg på ham. det er usikkerheten som er værst, ikke sant?

Takker igjen for rolig svar, etter fortvilelse fra mange tåpelige svar. Jeg syns generelt forumet er blitt veldig kvasst, og at de fleste er blitt mer direkte med å slenge med leppa dersom noen føler eller tenker annerledes enn dem. Det gledet derfor veldig å få et mer rolig svar, uten drittkasting. Jeg mener slike innlegg ikke hører hjemme på forumet generelt. At mennesker har en annen mening enn meg, er jeg fullt klar over, og det er helt greit. Ønsket bare at de kunne forstå litt bedre.

Jeg skrev ikke innlegget for at jeg ønsket sure svar. Og jeg skrev det ikke fordi jeg var imot andre mennesker med mindre de ikke var heterofile. Jeg skrev fordi jeg ønsket seriøse svar. Fordi dette er uvant, og fordi jeg er fryktelig redd for å bli såret igjen ...

Atter en gang, tusen takk ...

Jeg forstår deg godt! Husk at jo mer forståelse han møter fra deg, jo lettere vil det være å sette ord på tingene. Det er ikke alltid lett å være forståelses full. Særlig når man kanskje føler at man ofrer noe. Lykke til!