NHD - har du en kommentar til dette?

[Gjest gulspurven]

Og så skal jeg ikke bry meg så mye om hva jeg skal skrive og hve ikke skal skrive. Jeg skal være meg selv. Og ingen annen. Så kan frosken og NHD og hele psykiatrien mene akkurat hva dere vil. Men jeg er ikke en mann som lar meg tråkke på. Faktisk. Tusen takk for at du har vært på å reise meg opp, du og mange andre, bry. Jeg har nå en kamerat på besøk her, jeg har stort nettverk. Den dagen min historie kommer ut og noen eksterne skjønnner hvor galt dette har vært. Vel, da kommer det til å bli oppvask. Det blir nødt til å bli det. For et norsk helsevesen skal ikke kunne knekke en person faktisk. Da er det noe fundamentalt feil ved systemet. Hvis ikke jeg får plass i psykiatrien så lenge JEG vil. Vel da blir det bråk. Men det bråket er det ikke jeg som starter. For - en ting er at man bruker tvang mot meg. Vel, men nå er situasjonen en annen. Nå er det motsatt. Nå skal skaden gjennopprettes. Dersom jeg av alle blir kastet ut, en person psykiatrien har nær knekket ene og alene pga deres egen virksomhet. Vel. Jeg trenger snart ikke skrive mer. Det er ikke gitt dere på DOL å skjønne dette. Selvsagt ikke. Det sitter en mann med kjøtt og blod her. Som ikke akter å gi opp. Men jeg har kommet over den verste kneika nå. Nå er det psykiatrien selv som må lytte til meg, som pasient. Og det vil de. Jeg vet det. Hvis jeg vil være på en akuttpost. Vel, så får jeg være der, om nødvendig i tre måneder, nøyaktig like lenge som jeg var i 1999. Og jeg vil bli der lengre. For jeg vil vise at jeg bestemmer over mitt liv. Nå er det ikke jeg som skal holdes tilbake. Nå er det psykiatrien. Hensikten er ikkke å la dem smake egen medisin. Hensikten er å gi meg et liv tilbake igjen. Historien slår tilbake heter det. Jeg skjønner hva som menes med dette nå. Det er som en boomerang på en måte. Ingen systemer kan gjøre ting uten å bli "straffet" for det. Og er psykiatrien et hjelpesystem, så skjønner de det. Jeg vil neppe bli kastet ut. Det vil forstå. De er ikke dumme eller slemme. De vil forstå. Det var teit av meg å bli rippet opp av froskens innlegg (jeg svarer i motsatt kronologisk rekkefølge nå, derfor blir det slik,starter på toppen, og går nedover i innleggene, vanligvis gikk jeg motsatt vei.) Og jeg tror NHD skjønner dette, For psykiatere er ikke dumme. De er blant landets smarteste. Selvsagt er de det.

Vel, men så er det noe som skiller smarte mennesker fra andre smarte mennesker. Og det er at noen smarte mennesker er villige til å lære av andre, og er villige til å lære at egen virksomhet kanskje var feilaktig på enkelte punkter, også sentrale punkter. Mens andre smarte mennesker ikke har denne endringsvilje.

Vel, jeg kan ikke hvem som hører hjemme i hvilken kategori. Det vet de bare selv, de som hører hjemme i den første. Og hvem som hører hjemme i den siste vil bare tiden avsløre.

[Gjest bry]

Trist å høre selvsagt at du ble kastet ut, men vel du skjønner hva jeg mener. Tusen takk for at du skriver det du opplevde. Det er viktig informasjon for meg. Det er slikt jeg må være forberedt på ved en frivillig innleggelse. Jeg var ikke klar over at det var så reelt, dette med nærmest "krav" til medisinering. Hvis det dere skriver er reelt og omfattende, vel så er det MEGET alvorlig for psykiatrien som system på sikt. Jeg tror IKKE eksempelvis Stortingets helse- og omsorgskomite er klar over dette. Dette er faktisk alvorlig, dersom omfanget av "medisineringskrav" er slik deres to uttalser kan antyde.

Det er reellt gulspurven,men hvorfor er det meget alvorlig?

Det er ikke mitt sykehus,ikke jeg som bestemmer reglene der.

Ble ikke "kastet ut" bokstavlig da,gikk selv..he he.

Men det var sånn at jeg ikke fulgte "behandligs-opplegget"

Men følte jeg gjorde det jeg,var med på alt,bortsett fra medikamenter.

Uansett,det var ikke noe blivende sted.....=)

"life must go on,i just don`t know how"

Sweet dreams...=)

[Gjest gulspurven]

Åja,forstod no.

Ingen terapi nei,bare piller som triller...=)

Nettopp.

[Gjest gulspurven]

Det er reellt gulspurven,men hvorfor er det meget alvorlig?

Det er ikke mitt sykehus,ikke jeg som bestemmer reglene der.

Ble ikke "kastet ut" bokstavlig da,gikk selv..he he.

Men det var sånn at jeg ikke fulgte "behandligs-opplegget"

Men følte jeg gjorde det jeg,var med på alt,bortsett fra medikamenter.

Uansett,det var ikke noe blivende sted.....=)

"life must go on,i just don`t know how"

Sweet dreams...=)

Det er meget alvorlig for psykiatrien som system hvis de baserer seg på medikamenter i bunnen, og ikke har noe annet å tilby.

Det er kjensgjerning at mange har problematiske forhold til medikamenter. Og det er en kjensgjerning at medikamenter har tildels alvorlige bivirkinger for sjeldne grupper. Og langtidseffektene av medikamenter er lite studert.

Dessuten håndterer medikamenter kun symptomer, og ikke årsaker.

Jeg kan jo bare prate for meg selv. Det er alvorlig fordi da har ikke psykiatrien noen opplegg å tilby meg dersom jeg skulle driste meg inn der igjen. Da vil jeg jo risikere å bli kastet ut, men kanskje vil jeg ikke det likevel. For du ble jo ikke kastet ut. Du gikk frivillig ut. Men du skrev at du følte det ydmykende.

Hvorfor følte du det ydmykende?

[Gjest bry]

Det er meget alvorlig for psykiatrien som system hvis de baserer seg på medikamenter i bunnen, og ikke har noe annet å tilby.

Det er kjensgjerning at mange har problematiske forhold til medikamenter. Og det er en kjensgjerning at medikamenter har tildels alvorlige bivirkinger for sjeldne grupper. Og langtidseffektene av medikamenter er lite studert.

Dessuten håndterer medikamenter kun symptomer, og ikke årsaker.

Jeg kan jo bare prate for meg selv. Det er alvorlig fordi da har ikke psykiatrien noen opplegg å tilby meg dersom jeg skulle driste meg inn der igjen. Da vil jeg jo risikere å bli kastet ut, men kanskje vil jeg ikke det likevel. For du ble jo ikke kastet ut. Du gikk frivillig ut. Men du skrev at du følte det ydmykende.

Hvorfor følte du det ydmykende?

Fordi jeg følte at jeg ble "kastet ut"...følte meg mindre verdt,men er vel det også i grunn.

Syns på en måte det var godt å være der,fikk jo god kontakt med mine med-pasienter,var sosial og klarte meg fint,kom meg syns jeg,de var ikke enige.

Følte meg så "liten",hadde jeg bare fått litt mere tid på meg,reiste derfra veldig deppa,ville dø....trodde de ville jeg skulle dø.

"aldri mer psykiatri" tenkte jeg,men nå er jeg der igjen,går til psykolog,kommer meg ikke videre på en måte.

Men det er jo mange grunner for det.