NHD - har du en kommentar til dette?

[Gjest gulspurven]

Jeg skrev dette i en tråd lengre nede nettopp, som svar på en annet spm. Har du noen kommentar til dette:

"Jeg stoppet politiet selv på gaten. Jeg sa unormale ting til dem. Jeg gikk frivillig med dem da de kom frem med håndjern. Jeg satte frem hendene mine, uten noe som helst protest, tenkte at det var sikkert rutine ved transport av psykiatri, og gjorde ikke noe nummer av å protestere mot det, (og heller ikke mot noe som helst annet som videre skjedde). Da de stoppet ved legevakten, gikk jeg frivillig inn. Legen skrev vel senere at jeg pratet usammenhengende. Ja, riktig det. Jeg gikk frivillig inn i politibilen etterpå. Jeg gikk frivillig inn på lukket avdeling, sa det til og med høyt til politifolkene. Jeg går her FRIvillig. Jeg hadde jo ikke gjort motstand, derfor var det frivillig. Nettopp fordi jeg i de siste årene hadde fått opplyst at loven sa dersom man la seg inn frivillig, så hadde man ikke lov til tvang. To dager senere tror jeg fortsatt at jeg er der frivillig. Det er da inntakssamtalen er. Deretter får jeg presentert et tvungent observasjonsvedtak. Da blir jeg sint. Veldig sint. Og så går det en dag, og så blir jeg presentert for overføring til §3-3a tvang på ubestemt tid, samt tvangsmedisineringsvedtak. Da ble jeg iallefall kjempesint! Og ble sikkert så sint at de følte det truende. Og jeg ble lagt i belter.

Det var starten på oppholdet i høst ja.

Så var det det med frivillig innleggelse. Ja, jeg har tenkt tanken mange ganger. Jeg hadde lagt meg inn på flekken dersom jeg hadde kunnet få en garanti på at de ikke ville bruke medikamenter og heller ikke tvang. Men det kan man dessverre ikke i dagens psykiatri. Man har et lovforbud mot overføring fra frivillig til tvang. Men episoden fra i høst styrker ikke akkurat min tillit til at den lovparagrafen ikke er verdt papiret den er skrevet på. Vil de overføre, så gjør de, de finner alltid en god grunn for det.

Nei, etter mine tre møter med tvangspsykiatrien, så er all min tillit til psykiatrien bortevekk. De bekreftet i høst at den ikke har endret seg en millimeter de siste sju år, på dette feltet iallefall.

Så du gjøre en meget riktig observasjon - frivillig innleggelse ville vært midt i blinken - den ville vært nyttig av to årsaker : 1. Få tillit tilbake til helsevesenet. 2. Få mange timer i døgnet hvor jeg kunne prate ut om det jeg har opplevd, det jeg skriver her og andre steder, istedet for bare en eneste snau time hos psykologen i uken.

Ja, faktisk de to første døgnene i høst , så tenkte jeg ja - jippi nesten - når jeg nå hadde havnet på et sykehus, så kunne jeg jo bruke denne anledningen til nettopp dette..... altså de to nevnte punktene... tenkte tanken også om at jeg faktisk nå ville sette hardt mot hardt andre veien, og bli der til jeg følte meg ferdig med saken, tanken på Juklerød kom da... vel... men så kom da tvungent observasjonsvedtak mot meg!!! Hjelp hvor sint jeg ble! Da skjedde jo nettopp det jeg hadde fryktet. Det jeg hadde skrevet om i seks år etter det som skjedde den gangen....

Åjada, jeg nevnte jo utrolig mange ganger dette med min motstand mot medisiner og tvang.... men de gir meg jo tilogmed under tvang den medikamenttypen jeg holdt på å dø av i 1997 på nytt..... sier at de skal nok fange dette opp før det eventuelt slår ut på nytt... også vennene mine som er på besøk sier jo dette om mitt forhold til medikamenter.... men neida.. de hører jo selvsagt ikke på det... også min psykolog får jeg etterhvert kontakt med... hun ringer til dem.... og ber dem stoppe med den medikamenttypen iallefall.... men neida.... de kjører sitt eget løp.... for noen folk... omsorg? vet de hva omsorg er egentlig? vet de hva psyke er?"

[Gjest gulspurven]

Håndjernene tok jo politiet av da vi kom til legevakten, så det var ikke pga noen utagering de hadde satt dem på tidligere. Det var nok bare ren rutine. Men det var jo ikke dette jeg ønsket kommentar til. Rent sikkerhetsmessig forstår jeg jo meget godt at politi har håndjern på en helt ukjent person som de vurderer til et psykiatri-tilfelle, uansett hvor rolig han oppfører seg. Men som sagt de tok det jo av i løpet av få minutter.

[Gjest gulspurven]

Håndjernene tok jo politiet av da vi kom til legevakten, så det var ikke pga noen utagering de hadde satt dem på tidligere. Det var nok bare ren rutine. Men det var jo ikke dette jeg ønsket kommentar til. Rent sikkerhetsmessig forstår jeg jo meget godt at politi har håndjern på en helt ukjent person som de vurderer til et psykiatri-tilfelle, uansett hvor rolig han oppfører seg. Men som sagt de tok det jo av i løpet av få minutter.

Når det er sagt, så var det selvsagt helt galt av politiet å frakte meg bort.

Politiet har ikke kompentanse på annet enn farlighetsvurderinger.

Men det er ikke politiets håndtering jeg ønsker kommentar til.

Det er det som videre skjer, når helsevesenet overtar.

[Gjest vioola]

jeg har vært tvangsinnlagt engang og ble skikkelig sint og sur. Psykiatern min som lurte meg med til psykehuset og plutselig var jeg sperret inne der i 10 dager med masse gærninger. Folk som hadde nøkler til bankbokser med 10 millioner i london eller snakket hele tiden om at verden ville gå under.

Etter ti dager var jeg på frivillig og kunne skrive meg ut. Men valgte å bli.

Men den erfaringen jeg har med medisinering er at man blir tvunget til det uansett om man er der på frivillig. Hvis du feks nekter på medisinering kan de raskt si at nei vi har ikke noe å gjøre for deg så du får bare skrives ut. Og man vil jo gjerne ha hjelp så da tar man medisinen.

På psykiatriske sykehus i norge virker det som om det er medisinering som er behandlingen. terapi får du sjelden. Så ditt ønske om å komme inn et ste d og prate om tingene du har opplevd tror jeg du bare kan glemme.

[Gjest vioola]

Håndjernene tok jo politiet av da vi kom til legevakten, så det var ikke pga noen utagering de hadde satt dem på tidligere. Det var nok bare ren rutine. Men det var jo ikke dette jeg ønsket kommentar til. Rent sikkerhetsmessig forstår jeg jo meget godt at politi har håndjern på en helt ukjent person som de vurderer til et psykiatri-tilfelle, uansett hvor rolig han oppfører seg. Men som sagt de tok det jo av i løpet av få minutter.

seriøst høres det veldig rart ut med håndhjern hvis du selv oppførte deg ordentlig og politiet ikke hadde noe å frykte for at du skulle gjøre noe crazy. Det er ikke sånn politiet skal behandle psykiatri tilfeller. Egentlig burde ikke politi behandle psyke i det hele tatt. Er vanlig at psykisk syke må være på glattcelle fordi sykehuset ikke har plass , er uhørt

[Gjest gulspurven]

jeg har vært tvangsinnlagt engang og ble skikkelig sint og sur. Psykiatern min som lurte meg med til psykehuset og plutselig var jeg sperret inne der i 10 dager med masse gærninger. Folk som hadde nøkler til bankbokser med 10 millioner i london eller snakket hele tiden om at verden ville gå under.

Etter ti dager var jeg på frivillig og kunne skrive meg ut. Men valgte å bli.

Men den erfaringen jeg har med medisinering er at man blir tvunget til det uansett om man er der på frivillig. Hvis du feks nekter på medisinering kan de raskt si at nei vi har ikke noe å gjøre for deg så du får bare skrives ut. Og man vil jo gjerne ha hjelp så da tar man medisinen.

På psykiatriske sykehus i norge virker det som om det er medisinering som er behandlingen. terapi får du sjelden. Så ditt ønske om å komme inn et ste d og prate om tingene du har opplevd tror jeg du bare kan glemme.

Helt korrekt, vioola. Hvis man ikke vil ha medisiner, så har de ikke noe å tilby. Under inntakssamtalen, sa jeg til dem at jeg var villig til å være der frivillig, men at jeg ikke ville ha medisiner. Det var derfor de begikk tvang. Fagsjefen har sagt til meg i ettertid, at de ikke kunne ha meg gående der uten behandling. Jaha! Hva med skjermingsgevinsten da? Jeg oppholdt meg faktisk på rommet på eget initiativ de to første dagene (før jeg hadde fått tvangsvedtaket i hånden) nettopp for å lage minst mulig oppstyr, og merket at jeg selv ble roligere også, men det var mest for å ikke forstyrre de andre, og dette med å prate om tingene.... men nei.... uten medisiner så har det ikke noe å tilby. Og når de så mente at min tilstand var slik at de mente at behandling var nødvendig, vel da... ja, selv kaller jeg jo min tilstand for moderat.... ikke alvorlig, ikke lett... men moderat... nettopp fordi den kan kommes ut av uten behandling, men det er ikke nødvendig.... men jeg ser jo behandlingsmuligheten, også da i høst.. problemet er jeg og sykehuset er uenig i hva behandling er..... sykehuset kaller behandling for medisinering.... ja, jeg forestiller meg at de står ganske hjelpeløse tilbake uten piller... de vil føle seg som en baby uten smokk... smokken er pillene.... men fremtiden vil vise at det er nødvendig å være barn uten smokk for å bli voksen.... for selvsagt er det mulig å behandle også psyken uten tvang og medisiner.... det vil fremtiden vise.... iallefall uten medisiner... tvang skal jeg ikke uttale meg om så skråsikkert.... men tvang var det ikke nødvendig å bruke for å få meg til å oppholde meg der.... at jeg ikke hadde gått inn der alene ødelegger ikke den teorien.... men da oppstår en annen svakhet ved psykiatrien... nemlig å skjære alle over en kam... for de har helt sikkert hatt erfaring med andre med de samme symptomene som har stukket av fra sykehuset med det samme dersom frivillig paragraf ble brukt...

men tusen takk for at du skriver det du skriver vioola... du bekrefter det jeg frykter... nemlig at psykiatrien har fint lite å tilby uten å gå inn under huden på pasientene, altså en FYSISK behandling, med medisiner eller ECT.... uten denne direket FYSISKE behandlingen i bunn, så har de lite å tilby, på en akuttpost iallefall... det er bekymringsverdig.... for så sant som jeg lever her og nå, så VET jeg at dette ville gått bra uten medisiner.... jeg hadde jo vært i lignende tilstand tidligere.... men da var det folk som kjente med som var rundt meg, venner og familie.... og de har jo ikke medisiner... men tiden går og jeg får pratet ut..... og det roer seg.... så tusen takk for svaret ditt, vioola!!

[Adriana]

Når det er sagt, så var det selvsagt helt galt av politiet å frakte meg bort.

Politiet har ikke kompentanse på annet enn farlighetsvurderinger.

Men det er ikke politiets håndtering jeg ønsker kommentar til.

Det er det som videre skjer, når helsevesenet overtar.

Skjønner at dette er kjempevanskelig for deg og at det føles urettferdig! :-(

Som du sier så har ikke politiet kompetanse til å vurdere psykiatritilfeller så derfor kjørte de deg til legevakta for å få deg vurdert der. Det som trolig skjedde på legevakta var at de valgte å legge deg inn på 10 dagers tvungen observasjon da de så det som sannsynlig at du var til fare for deg selv eller andre. Så selv om du oppførte deg pent og gikk med politiet frivillig så var du allerede tvangsinnlagt og da har de lov til å tvangsmedisinere deg.

Får håpe at du slipper dette mer!

[Gjest gulspurven]

seriøst høres det veldig rart ut med håndhjern hvis du selv oppførte deg ordentlig og politiet ikke hadde noe å frykte for at du skulle gjøre noe crazy. Det er ikke sånn politiet skal behandle psykiatri tilfeller. Egentlig burde ikke politi behandle psyke i det hele tatt. Er vanlig at psykisk syke må være på glattcelle fordi sykehuset ikke har plass , er uhørt

Jeg sa jo unormale ting, og oppførte meg jo unormalt... men ikke utagerende i det hele tatt... men de kan jo ikke vite hvem som vil reagere med utagering.... det å frakte en ukjent person i politibil, det har noe med sikkerhet å gjøre... man kunne jo brukt hendene til å forstyrre føreren eller et eller annet, vet ikke jeg.... men dette var som sagt en bagatell for meg! sammenlignet med det man møter i psykiatrien! huttemeitu. jeg ville heller hatt en psykiatri som var styrt av politiet. For politiet er jo vanlige folk som det går an å prate med. En psykiater gir deg jo bare, som sagt medisiner, som jo stopper de ordene du egentlig vil ha ut på en måte.. det er jo det vonde du vil ha ut.... men så stoppes det.... man tror at det å fjerne, nei det er feil, dysse ned, gjerne helt ned og borte fra bevisstheten, det er å behandle... men det er ikke annet enn å lindre... for det vonde... enten det er følelser eller tanker... de forsvinner jo bare ned i underbevisstheten eller noe... man legger på en måte lokk på det.... og det kan man selvsagt fortsette med resten av livet... det fungerer jo utmerket... selvsagt kan man bare gi meg et dyssende medikament.... heminevrin for eksempel det gjør susen for det meste nåja man trenger ikke kjøre så hardt på... men det jeg mener... det er jo ikke vanskelig å finne etter eller annet kjemisk formel som får meg til å la være skrive og prate om dette.... men det er faktisk også mulig å skrive seg tom... snakke det ut.... medisiner legger jo lokk på dette.... det fungerer selvsagt... men til hvilket liv da? Hvorfor er det så mange som medisineres med psykofarmaka som likevel er uføretrygdede? hvorfor er de ikke jobb? medikamentene kan jo ikke fungere godt nok da? Viser ikke dette at noe er mangelfullt også ved medisinering? Eller dekker man seg bare over at de ville hatt det verre uten medisiner? Det er forsåvidt korrekt. Men det å si at medisinerer behandler psykiske lidelser er å dra det litt langt. Kall det heller lindring , da skal jeg begynne å forstå... for dersom man innser at medikamentene ikke har noe annet enn lindrende effekt... vel da vil jeg si at det finnes MASSE annet som også kan benyttes som lindring.... OG hvis man innser at det kun er lindring... vel da må man jo ha et profesjonelt opplegg ved siden av.... men det har man jo ikke.... terapi som ble nevnt... whatever.... som kan gjøre noe med ÅRSAK til lidelsen....

[Gjest gulspurven]

Skjønner at dette er kjempevanskelig for deg og at det føles urettferdig! :-(

Som du sier så har ikke politiet kompetanse til å vurdere psykiatritilfeller så derfor kjørte de deg til legevakta for å få deg vurdert der. Det som trolig skjedde på legevakta var at de valgte å legge deg inn på 10 dagers tvungen observasjon da de så det som sannsynlig at du var til fare for deg selv eller andre. Så selv om du oppførte deg pent og gikk med politiet frivillig så var du allerede tvangsinnlagt og da har de lov til å tvangsmedisinere deg.

Får håpe at du slipper dette mer!

Du har noen faktisk feil her:

Legevakten utførte det som nok de kalte tvungen undersøkelse/legeundersøkelse, men som var frivillig fra min side, dersom de hadde spurt meg, så hadde jeg svart, helt greit undersøk meg som dere vil... men de spurte ikke... for hadde jeg svart nei.. så hadde de brukt lovhjemmelen..

Så sier du videre... at de brukte observasjon (på sykehuset) fordi de mistenkte at jeg var til fare for eget eller andres liv.. det er feil.. man kan også bruke tvungen observasjon ved mistanke om behov for tvungen behandling (altså ikke nødvendigvis fare).

Og sykehuset gjorde vedtaket (det så jeg på datoen for utskriften) om tvungen observasjon første dag... men jeg fikk det ikke utlevert før etter to dager... pga mye arbeidspress på posten, inntaksmøtet var også etter to dager....

[Gjest vioola]

Jeg sa jo unormale ting, og oppførte meg jo unormalt... men ikke utagerende i det hele tatt... men de kan jo ikke vite hvem som vil reagere med utagering.... det å frakte en ukjent person i politibil, det har noe med sikkerhet å gjøre... man kunne jo brukt hendene til å forstyrre føreren eller et eller annet, vet ikke jeg.... men dette var som sagt en bagatell for meg! sammenlignet med det man møter i psykiatrien! huttemeitu. jeg ville heller hatt en psykiatri som var styrt av politiet. For politiet er jo vanlige folk som det går an å prate med. En psykiater gir deg jo bare, som sagt medisiner, som jo stopper de ordene du egentlig vil ha ut på en måte.. det er jo det vonde du vil ha ut.... men så stoppes det.... man tror at det å fjerne, nei det er feil, dysse ned, gjerne helt ned og borte fra bevisstheten, det er å behandle... men det er ikke annet enn å lindre... for det vonde... enten det er følelser eller tanker... de forsvinner jo bare ned i underbevisstheten eller noe... man legger på en måte lokk på det.... og det kan man selvsagt fortsette med resten av livet... det fungerer jo utmerket... selvsagt kan man bare gi meg et dyssende medikament.... heminevrin for eksempel det gjør susen for det meste nåja man trenger ikke kjøre så hardt på... men det jeg mener... det er jo ikke vanskelig å finne etter eller annet kjemisk formel som får meg til å la være skrive og prate om dette.... men det er faktisk også mulig å skrive seg tom... snakke det ut.... medisiner legger jo lokk på dette.... det fungerer selvsagt... men til hvilket liv da? Hvorfor er det så mange som medisineres med psykofarmaka som likevel er uføretrygdede? hvorfor er de ikke jobb? medikamentene kan jo ikke fungere godt nok da? Viser ikke dette at noe er mangelfullt også ved medisinering? Eller dekker man seg bare over at de ville hatt det verre uten medisiner? Det er forsåvidt korrekt. Men det å si at medisinerer behandler psykiske lidelser er å dra det litt langt. Kall det heller lindring , da skal jeg begynne å forstå... for dersom man innser at medikamentene ikke har noe annet enn lindrende effekt... vel da vil jeg si at det finnes MASSE annet som også kan benyttes som lindring.... OG hvis man innser at det kun er lindring... vel da må man jo ha et profesjonelt opplegg ved siden av.... men det har man jo ikke.... terapi som ble nevnt... whatever.... som kan gjøre noe med ÅRSAK til lidelsen....

jeg er skikkelig frustrert , har prøvd masse forskjellige medisiner og de sier det skal fungere , så blir så motløs liksom. Men på meg fungerer det ikke. Og det er bare å prøve andre medisiner sier de med de bivirkningene det medfører og enda mere motløshet om at ikke det funket heller.

vet at NHD her virkelig har troen på medisiner. Men jeg har ikke de samme erfaringene som han. Aldri hatt fæle bivirkninger som deg. Men ingen virkning i det hele tatt

[Gjest bry]

jeg har vært tvangsinnlagt engang og ble skikkelig sint og sur. Psykiatern min som lurte meg med til psykehuset og plutselig var jeg sperret inne der i 10 dager med masse gærninger. Folk som hadde nøkler til bankbokser med 10 millioner i london eller snakket hele tiden om at verden ville gå under.

Etter ti dager var jeg på frivillig og kunne skrive meg ut. Men valgte å bli.

Men den erfaringen jeg har med medisinering er at man blir tvunget til det uansett om man er der på frivillig. Hvis du feks nekter på medisinering kan de raskt si at nei vi har ikke noe å gjøre for deg så du får bare skrives ut. Og man vil jo gjerne ha hjelp så da tar man medisinen.

På psykiatriske sykehus i norge virker det som om det er medisinering som er behandlingen. terapi får du sjelden. Så ditt ønske om å komme inn et ste d og prate om tingene du har opplevd tror jeg du bare kan glemme.

Det skjedde med meg....

Da jeg ikke ville ta medikamenter,sa de "du følger ikke behandlings-opplegget",så ble jeg kastet ut...

Det føltes sånn ut iallefall og var ydmykende.

[Gjest rishaaa]

jeg er skikkelig frustrert , har prøvd masse forskjellige medisiner og de sier det skal fungere , så blir så motløs liksom. Men på meg fungerer det ikke. Og det er bare å prøve andre medisiner sier de med de bivirkningene det medfører og enda mere motløshet om at ikke det funket heller.

vet at NHD her virkelig har troen på medisiner. Men jeg har ikke de samme erfaringene som han. Aldri hatt fæle bivirkninger som deg. Men ingen virkning i det hele tatt

som sagt er det ikke rart at medisinene du har prøvd ikke har virket når du har fått anti depressiva hvis du er bipolar.

men vet ikke om du gidder høre på meg. virker ikke slik.

[Gjest vioola]

som sagt er det ikke rart at medisinene du har prøvd ikke har virket når du har fått anti depressiva hvis du er bipolar.

men vet ikke om du gidder høre på meg. virker ikke slik.

jeg har jo prøvd tegretol da , stemningsstabiliserende.

hører på deg jeg , men som sagt tror jeg ikke jeg er bipolar for synes ikke har noen svigninger

[Gjest rishaaa]

jeg har jo prøvd tegretol da , stemningsstabiliserende.

hører på deg jeg , men som sagt tror jeg ikke jeg er bipolar for synes ikke har noen svigninger

lamictal og litium er de beste, mest brukte, så detat du har prøvd tegretol sier lite, og en må ofte bruke mer enn et forsøk for å få det en kombinasjon som virker for deg. Noe som er frustrerende men en må gjennom det. Jeg fikk lamictal i kombinasjon med masse forskjellig anti psykotika og anti depp, men først da jeg kuttet ut dem og fikk tillegg av litium at jeg ble frisk.

Og du har selv skrevet du har vært oppstemt da.

dessuten svinger en jo ikke hele tiden heller. det er jo noen få, men ikke de fleste. Mange er normal store deler av tiden i mellom depresjonene.

Men er ditt liv og ditt valg hva du gidder prøve.

[Gjest gulspurven]

Det skjedde med meg....

Da jeg ikke ville ta medikamenter,sa de "du følger ikke behandlings-opplegget",så ble jeg kastet ut...

Det føltes sånn ut iallefall og var ydmykende.

Tusen takk for at du bekrefter det samme som vioola , bry. Tusen takk.

[Gjest gulspurven]

Tusen takk for at du bekrefter det samme som vioola , bry. Tusen takk.

Trist å høre selvsagt at du ble kastet ut, men vel du skjønner hva jeg mener. Tusen takk for at du skriver det du opplevde. Det er viktig informasjon for meg. Det er slikt jeg må være forberedt på ved en frivillig innleggelse. Jeg var ikke klar over at det var så reelt, dette med nærmest "krav" til medisinering. Hvis det dere skriver er reelt og omfattende, vel så er det MEGET alvorlig for psykiatrien som system på sikt. Jeg tror IKKE eksempelvis Stortingets helse- og omsorgskomite er klar over dette. Dette er faktisk alvorlig, dersom omfanget av "medisineringskrav" er slik deres to uttalser kan antyde.

[Gjest gulspurven]

Trist å høre selvsagt at du ble kastet ut, men vel du skjønner hva jeg mener. Tusen takk for at du skriver det du opplevde. Det er viktig informasjon for meg. Det er slikt jeg må være forberedt på ved en frivillig innleggelse. Jeg var ikke klar over at det var så reelt, dette med nærmest "krav" til medisinering. Hvis det dere skriver er reelt og omfattende, vel så er det MEGET alvorlig for psykiatrien som system på sikt. Jeg tror IKKE eksempelvis Stortingets helse- og omsorgskomite er klar over dette. Dette er faktisk alvorlig, dersom omfanget av "medisineringskrav" er slik deres to uttalser kan antyde.

Vel, så skal jeg faktisk la være å kritisere psykiatrien, det var ikke mange linjene jeg skrev om det.

Det var viktig info for meg personlig, i min og ingen annens situasjon. Fordi jeg må være forberedt på å bli behandlet som en av mange. Jeg må være forberedt på å ikke bli tatt spesiell, selv om min situasjon faktisk er veldig spesiell. Jeg må være forberedt på utkastelse på et mye tidligere tidspunkt enn jeg trodde var mulig. Jeg tror ikke det vil skje, jeg tror på det gode. Men jeg må være forberedt på det. Og jeg er ikke ute etter å lage trøbbel. Jeg er ute etter å legge dette bak meg. Det å bli kastet ut av politiet er noe man vil unngå, selvsagt. Jeg har mine metoder for å unngå det. jeg er person som unngår konflikter i det lengste. Men en gang må man statuere et eksempel, men det er ikke det som er viktigst. Det viktigste er å bli trygg på psykiatrien mhp tvang. Vel, men på et tidspunkt må jeg også legge kraft bak det. Men .- jeg tror de vil forstå meg. Jeg tror ikke min historie har sprengkraft til å senke psykiatriens medikamentpolitikk. Men vel, tiden vil vise, et bidrag vil den gi. En gang må vi som opplever slikt si stopp. Vi lever nå i 2006. Jeg trodde virkelig ikke dette skulle være mulig. Tusen takk, bry.

[Gjest gulspurven]

Vel, så skal jeg faktisk la være å kritisere psykiatrien, det var ikke mange linjene jeg skrev om det.

Det var viktig info for meg personlig, i min og ingen annens situasjon. Fordi jeg må være forberedt på å bli behandlet som en av mange. Jeg må være forberedt på å ikke bli tatt spesiell, selv om min situasjon faktisk er veldig spesiell. Jeg må være forberedt på utkastelse på et mye tidligere tidspunkt enn jeg trodde var mulig. Jeg tror ikke det vil skje, jeg tror på det gode. Men jeg må være forberedt på det. Og jeg er ikke ute etter å lage trøbbel. Jeg er ute etter å legge dette bak meg. Det å bli kastet ut av politiet er noe man vil unngå, selvsagt. Jeg har mine metoder for å unngå det. jeg er person som unngår konflikter i det lengste. Men en gang må man statuere et eksempel, men det er ikke det som er viktigst. Det viktigste er å bli trygg på psykiatrien mhp tvang. Vel, men på et tidspunkt må jeg også legge kraft bak det. Men .- jeg tror de vil forstå meg. Jeg tror ikke min historie har sprengkraft til å senke psykiatriens medikamentpolitikk. Men vel, tiden vil vise, et bidrag vil den gi. En gang må vi som opplever slikt si stopp. Vi lever nå i 2006. Jeg trodde virkelig ikke dette skulle være mulig. Tusen takk, bry.

Og så skal jeg ikke bry meg så mye om hva jeg skal skrive og hve ikke skal skrive. Jeg skal være meg selv. Og ingen annen. Så kan frosken og NHD og hele psykiatrien mene akkurat hva dere vil. Men jeg er ikke en mann som lar meg tråkke på. Faktisk. Tusen takk for at du har vært på å reise meg opp, du og mange andre, bry. Jeg har nå en kamerat på besøk her, jeg har stort nettverk. Den dagen min historie kommer ut og noen eksterne skjønnner hvor galt dette har vært. Vel, da kommer det til å bli oppvask. Det blir nødt til å bli det. For et norsk helsevesen skal ikke kunne knekke en person faktisk. Da er det noe fundamentalt feil ved systemet. Hvis ikke jeg får plass i psykiatrien så lenge JEG vil. Vel da blir det bråk. Men det bråket er det ikke jeg som starter. For - en ting er at man bruker tvang mot meg. Vel, men nå er situasjonen en annen. Nå er det motsatt. Nå skal skaden gjennopprettes. Dersom jeg av alle blir kastet ut, en person psykiatrien har nær knekket ene og alene pga deres egen virksomhet. Vel. Jeg trenger snart ikke skrive mer. Det er ikke gitt dere på DOL å skjønne dette. Selvsagt ikke. Det sitter en mann med kjøtt og blod her. Som ikke akter å gi opp. Men jeg har kommet over den verste kneika nå. Nå er det psykiatrien selv som må lytte til meg, som pasient. Og det vil de. Jeg vet det. Hvis jeg vil være på en akuttpost. Vel, så får jeg være der, om nødvendig i tre måneder, nøyaktig like lenge som jeg var i 1999. Og jeg vil bli der lengre. For jeg vil vise at jeg bestemmer over mitt liv. Nå er det ikke jeg som skal holdes tilbake. Nå er det psykiatrien. Hensikten er ikkke å la dem smake egen medisin. Hensikten er å gi meg et liv tilbake igjen. Historien slår tilbake heter det. Jeg skjønner hva som menes med dette nå. Det er som en boomerang på en måte. Ingen systemer kan gjøre ting uten å bli "straffet" for det. Og er psykiatrien et hjelpesystem, så skjønner de det. Jeg vil neppe bli kastet ut. Det vil forstå. De er ikke dumme eller slemme. De vil forstå. Det var teit av meg å bli rippet opp av froskens innlegg (jeg svarer i motsatt kronologisk rekkefølge nå, derfor blir det slik,starter på toppen, og går nedover i innleggene, vanligvis gikk jeg motsatt vei.) Og jeg tror NHD skjønner dette, For psykiatere er ikke dumme. De er blant landets smarteste. Selvsagt er de det.

[Gjest bry]

Tusen takk for at du bekrefter det samme som vioola , bry. Tusen takk.

Hm?

Forstod ikke helt jeg nå...hva bekreftet jeg?

[Gjest bry]

Tusen takk for at du bekrefter det samme som vioola , bry. Tusen takk.

Åja,forstod no.

Ingen terapi nei,bare piller som triller...=)