Kan omverdenen se/merke at du har aktiv psykisk lidelse?

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Jeg synes på en måte at det er merkelig samtidig så ser jeg at jeg aldri har lært det fra barns ben av, så det gir på en måte mening.

Anonymkode: ecfa1...409

Ja det gjør vel det. Jeg er veldig stille og tar lite plass i enkelte situasjoner, men hos tidligere kjæreste, mamma, helsevesenet og slikt sliter jeg ikke med det. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes på en måte at det er merkelig samtidig så ser jeg at jeg aldri har lært det fra barns ben av, så det gir på en måte mening.

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (34 minutter siden):

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

Nei, jeg har tenkt at det er min medfødte personlighet.

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

psykedeliker skrev (37 minutter siden):

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

Hvorfor ansvarliggjøre foreldre når skaden alt er skjedd? Det er ikke akkurat noe å gjøre med det da, når man er voksen må man bare innse at sånn er livet og gå videre. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (20 minutter siden):

Hvorfor ansvarliggjøre foreldre når skaden alt er skjedd? Det er ikke akkurat noe å gjøre med det da, når man er voksen må man bare innse at sånn er livet og gå videre. 

Har du aldri snakket med dine foreldre om det som var? Brukt tid i terapi på det? Det vil jo innhente deg på et tidspunkt.

Anonymkode: ecfa1...409

[SoloSuper]

De færreste ser det på meg, men jeg blir som noen var inne på tidligere i tråden sosialt utilgjengelig, så det oppleves nok da som at jeg skifter veldig karakter fra en dag til en annen og det vil jeg tro er merkbart for andre.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du aldri snakket med dine foreldre om det som var? Brukt tid i terapi på det? Det vil jo innhente deg på et tidspunkt.

Anonymkode: ecfa1...409

Har aldri snakket med mine foreldre om det nei, prøvde en gang med min mor for psykologen sa jeg burde gjøre det men hun begynte å grine og sa jeg måtte ikke si sånt. Syns synd på henne da og angret på det, var det noen jeg skulle tatt det med var det min far men han innså jo ikke at han hadde gjort noe galt. Det nytter ikke da men man må bare la det ligge, har brukt tid på det i terapi i mine yngre år så det innhenter meg ikke. Er ferdig med det nå og klandrer ikke mine foreldre for noe, det var en grunn til at de ble som de ble og. Det viktigste for meg var at jeg klarte å bryte det mønsteret og ikke videreføre det til mine barn. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Har aldri snakket med mine foreldre om det nei, prøvde en gang med min mor for psykologen sa jeg burde gjøre det men hun begynte å grine og sa jeg måtte ikke si sånt. Syns synd på henne da og angret på det, var det noen jeg skulle tatt det med var det min far men han innså jo ikke at han hadde gjort noe galt. Det nytter ikke da men man må bare la det ligge, har brukt tid på det i terapi i mine yngre år så det innhenter meg ikke. Er ferdig med det nå og klandrer ikke mine foreldre for noe, det var en grunn til at de ble som de ble og. Det viktigste for meg var at jeg klarte å bryte det mønsteret og ikke videreføre det til mine barn. 

Da var du bevisst mønsteret og førte ikke den sosiale arven videre 🙌

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da var du bevisst mønsteret og førte ikke den sosiale arven videre 🙌

Anonymkode: ecfa1...409

Sant, jeg så det alt i barndommen hvordan jeg ikke ville oppdra mine barn og hvordan jeg ville oppdra dem. Lærte meg hva et barn trenger og ikke trenger på den måten. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Sant, jeg så det alt i barndommen hvordan jeg ikke ville oppdra mine barn og hvordan jeg ville oppdra dem. Lærte meg hva et barn trenger og ikke trenger på den måten. 

Ja også var gjerne mannen din også en god rollemodell som omsorgsgiver?

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja også var gjerne mannen din også en god rollemodell som omsorgsgiver?

Anonymkode: ecfa1...409

Vi hadde ulik oppfatning av oppdragelse og han kjeftet mye på barna og spesielt på den ene som slet psykisk, da ble det min oppgave å trygge dem og gi omsorg og ikke minst kommunikasjon. Men de klandrer ikke sin far nå og han var veldig flink og ta dem med på turer ut i naturen så de har gode minner om han, han slet selv med sine ting og det forstår de. Han har forandret seg mye siden de vokste opp. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Vi hadde ulik oppfatning av oppdragelse og han kjeftet mye på barna og spesielt på den ene som slet psykisk, da ble det min oppgave å trygge dem og gi omsorg og ikke minst kommunikasjon. Men de klandrer ikke sin far nå og han var veldig flink og ta dem med på turer ut i naturen så de har gode minner om han, han slet selv med sine ting og det forstår de. Han har forandret seg mye siden de vokste opp. 

Var du fortvilet da han kjeftet? Ville du gå ifra han?

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var du fortvilet da han kjeftet? Ville du gå ifra han?

Anonymkode: ecfa1...409

Ja var fortvilet og ville gå fra han men da hadde BV tatt fra meg omsorgen for barna, lenge så de på meg som problemet og fokuserte ikke på mannen i det hele tatt for det var jo jeg som slet psykisk. Men på slutten sa de jeg var jo fantastisk med de barna og det tok jeg til meg for jeg gjorde så godt jeg kunne, de snakket aldri om mannen og hans rolle. Han var veldig rolig utad men ikke hjemme og på møtene var det jeg som snakket, og ja jeg var nok litt eksentrisk til tider. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Ja var fortvilet og ville gå fra han men da hadde BV tatt fra meg omsorgen for barna, lenge så de på meg som problemet og fokuserte ikke på mannen i det hele tatt for det var jo jeg som slet psykisk. Men på slutten sa de jeg var jo fantastisk med de barna og det tok jeg til meg for jeg gjorde så godt jeg kunne, de snakket aldri om mannen og hans rolle. Han var veldig rolig utad men ikke hjemme og på møtene var det jeg som snakket, og ja jeg var nok litt eksentrisk til tider. 

Du er god❤️

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er god❤️

Anonymkode: ecfa1...409

Å tusen takk for det ❤️ Det var snilt av deg, mannen er en helt annen person i dag enn på den tiden. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (19 minutter siden):

Å tusen takk for det ❤️ Det var snilt av deg, mannen er en helt annen person i dag enn på den tiden. 

Heldigvis kan vi forandre oss hele livet. Mannen er også endret seg. Han var ikke så delaktig som jeg skulle ønske da barna var små.

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Heldigvis kan vi forandre oss hele livet. Mannen er også endret seg. Han var ikke så delaktig som jeg skulle ønske da barna var små.

Anonymkode: ecfa1...409

Ja det er sant, kanskje vi har oppdratt de litt og hehe  Neida jeg bare tuller men ja forandring er mulig hele livet det. 

[psykedeliker]

stjernestøv skrev (10 timer siden):

Hvorfor ansvarliggjøre foreldre når skaden alt er skjedd?

Fordi skaden i mange tilfeller kan rettes opp i, når man opptrer som voksne og ansvarlige mennesker uavhengig av alder og følelsesmessig tilknytning.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (35 minutter siden):

Fordi skaden i mange tilfeller kan rettes opp i, når man opptrer som voksne og ansvarlige mennesker uavhengig av alder og følelsesmessig tilknytning.

Som en unnskyldning da?

Anonymkode: ecfa1...409

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som en unnskyldning da?

Som fakturamottaker for behandlingen.