Kan omverdenen se/merke at du har aktiv psykisk lidelse?

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Jeg synes på en måte at det er merkelig samtidig så ser jeg at jeg aldri har lært det fra barns ben av, så det gir på en måte mening.

Anonymkode: ecfa1...409

Ja det gjør vel det. Jeg er veldig stille og tar lite plass i enkelte situasjoner, men hos tidligere kjæreste, mamma, helsevesenet og slikt sliter jeg ikke med det. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes på en måte at det er merkelig samtidig så ser jeg at jeg aldri har lært det fra barns ben av, så det gir på en måte mening.

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (34 minutter siden):

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

Nei, jeg har tenkt at det er min medfødte personlighet.

Anonymkode: ecfa1...409

[stjernestøv]

psykedeliker skrev (37 minutter siden):

Å ikke lære sine barn å ta sin plass når det trengs er en form for omsorgssvikt. Har du ansvarliggjort foreldrene dine for dette?

Hvorfor ansvarliggjøre foreldre når skaden alt er skjedd? Det er ikke akkurat noe å gjøre med det da, når man er voksen må man bare innse at sånn er livet og gå videre. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (20 minutter siden):

Hvorfor ansvarliggjøre foreldre når skaden alt er skjedd? Det er ikke akkurat noe å gjøre med det da, når man er voksen må man bare innse at sånn er livet og gå videre. 

Har du aldri snakket med dine foreldre om det som var? Brukt tid i terapi på det? Det vil jo innhente deg på et tidspunkt.

Anonymkode: ecfa1...409

[SoloSuper]

De færreste ser det på meg, men jeg blir som noen var inne på tidligere i tråden sosialt utilgjengelig, så det oppleves nok da som at jeg skifter veldig karakter fra en dag til en annen og det vil jeg tro er merkbart for andre.

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du aldri snakket med dine foreldre om det som var? Brukt tid i terapi på det? Det vil jo innhente deg på et tidspunkt.

Anonymkode: ecfa1...409

Har aldri snakket med mine foreldre om det nei, prøvde en gang med min mor for psykologen sa jeg burde gjøre det men hun begynte å grine og sa jeg måtte ikke si sånt. Syns synd på henne da og angret på det, var det noen jeg skulle tatt det med var det min far men han innså jo ikke at han hadde gjort noe galt. Det nytter ikke da men man må bare la det ligge, har brukt tid på det i terapi i mine yngre år så det innhenter meg ikke. Er ferdig med det nå og klandrer ikke mine foreldre for noe, det var en grunn til at de ble som de ble og. Det viktigste for meg var at jeg klarte å bryte det mønsteret og ikke videreføre det til mine barn. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Har aldri snakket med mine foreldre om det nei, prøvde en gang med min mor for psykologen sa jeg burde gjøre det men hun begynte å grine og sa jeg måtte ikke si sånt. Syns synd på henne da og angret på det, var det noen jeg skulle tatt det med var det min far men han innså jo ikke at han hadde gjort noe galt. Det nytter ikke da men man må bare la det ligge, har brukt tid på det i terapi i mine yngre år så det innhenter meg ikke. Er ferdig med det nå og klandrer ikke mine foreldre for noe, det var en grunn til at de ble som de ble og. Det viktigste for meg var at jeg klarte å bryte det mønsteret og ikke videreføre det til mine barn. 

Da var du bevisst mønsteret og førte ikke den sosiale arven videre 🙌

Anonymkode: ecfa1...409