Demens eller psykose?

[nachnoo]

En lege vet forskjellen på psykose og demens. Mange både med psykose og demens får AD. 

[stjernestøv]

nachnoo skrev (21 minutter siden):

En lege vet forskjellen på psykose og demens. Mange både med psykose og demens får AD. 

Ok takk, det var nå en lettelse å vite. Åja merkelig psykiateren sa det da. 

[stjernestøv]

Og han har ikke UVI sa de i går, alle vitale er ok. 

[stjernestøv]

@nachnoo Unnskyld meg men er ikke vrangforestilling psykose? Sykepleieren sa han hadde vrangforestilling om at min mor levde, har sagt det i en uke nå så tror ikke de fører journal. Og jeg sa det er jo ikke bare det han sier, det er alt mulig men hun hang seg opp i det med min mor. Og legen hadde ikke vært der tirsdag men kommer denne tirsdagen, han var kverulant sa hun og nektet henne å ta demens test. Gjorde han det nå skulle hun be han ringe meg, ja da skal han få høre det. Han må vel får faen se at mannen er forvirret den legen. 

[stjernestøv]

Men hvor lenge er legen der? ti minutter? De er jo for faen ikke kloke, nå er jeg så lei så lei og min far lider. Det er veldig vondt for han når vi sier min mor er død, men vi kan ikke la han tro at hun har stukket av med en an fyr og skilt seg heller. 

[AnonymBruker]

Det er forståelig at dette er tøft for både din far og dere rundt. Men kanskje det hjelper om du forsøker å akseptere at han er gammel, syk og forvirret og at det har vært en stor påkjenning for ham å miste sin livspartner gjennom mange år? Det er ikke noe verken du, legen eller andre kan ta kontroll over, uansett hvilken merkelapp man setter på tilstanden. Det er langt fra sikkert at nye medisiner kan hjelpe noe særlig. Det er livets gang. Og trist og tøft. 

Anonymkode: eb015...6ac

[nachnoo]

En dement som ikke husker hvem som lever eller er død benevnes vanligvis ikke som psykotisk, men som glemsk. Det finnes ingen medisin for dette. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er forståelig at dette er tøft for både din far og dere rundt. Men kanskje det hjelper om du forsøker å akseptere at han er gammel, syk og forvirret og at det har vært en stor påkjenning for ham å miste sin livspartner gjennom mange år? Det er ikke noe verken du, legen eller andre kan ta kontroll over, uansett hvilken merkelapp man setter på tilstanden. Det er langt fra sikkert at nye medisiner kan hjelpe noe særlig. Det er livets gang. Og trist og tøft. 

Anonymkode: eb015...6ac

Jo jeg forstår at jeg må akseptere det nå og at det ikke er noe jeg kan gjøre, ja det har vært en stor påkjenning for han å miste henne. Nei får vel bare gi faen i den legen der, han blir jo ivaretatt av flinke folk. Ja det er ganske tøft å måtte forklare han at min mor er død gang på gang for det gjør han vondt, det er trist når han har det vondt. Og han blander meg og henne, sykepleieren trodde det var fordi jeg er lik min mor. Han snakker noen ganger til meg som jeg er henne. 

[stjernestøv]

nachnoo skrev (1 time siden):

En dement som ikke husker hvem som lever eller er død benevnes vanligvis ikke som psykotisk, men som glemsk. Det finnes ingen medisin for dette. 

Ok da må jeg bare akseptere det og at han ikke blir bedre, stakkars han. Er jo verre enn min mor var han selv om hun sa hun ville hjem til mamma, uff. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått med meg om dere prater på telefon eller møtes fysisk på sykehjemmet? Er det på tide at du setter noen grenser for deg selv? Snakk med en psykolog/sykepleier/sosionom som kan hjelpe deg å sette ned noen grenser om feks kun ett besøk per uke e.l? Vennen min satt telefonen på lydløs da faren fikk forverring i demens-sykdommen sin. Hun ble helt utslitt og har den ennå på lydløs mange år etterpå.

Anonymkode: dc0aa...07e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har ikke fått med meg om dere prater på telefon eller møtes fysisk på sykehjemmet? Er det på tide at du setter noen grenser for deg selv? Snakk med en psykolog/sykepleier/sosionom som kan hjelpe deg å sette ned noen grenser om feks kun ett besøk per uke e.l? Vennen min satt telefonen på lydløs da faren fikk forverring i demens-sykdommen sin. Hun ble helt utslitt og har den ennå på lydløs mange år etterpå.

Anonymkode: dc0aa...07e

Jeg er der på sykehjemmet fysisk og, meg og brødrene bytter på det og vi går annenhver dag men har lurt på om vi burde gå hver dag? Han ringer mye min far til oss alle sammen og det går jo i det samme, sykepleier sa jeg ikke trengte å ta telefonen men er redd han blir bekymret da. Det hender han har ringt flere ganger og kvelden jeg har lagt meg men da er telefonen på lydløs, så sier han til brødrene mine at han har ringt og ringt til meg men jeg tar ikke telefonen. Det stemmer ikke men da ringer jeg han, nei han sier så mye rart og det er slitsomt og jeg blir litt forvirret i hodet av det. 

[Trinity80]

Du må bli flinkere til å akseptere hans alderdom. Og så må du øve deg mer på å sette grenser for deg selv. 

[stjernestøv]

Trinity80 skrev (20 minutter siden):

Du må bli flinkere til å akseptere hans alderdom. Og så må du øve deg mer på å sette grenser for deg selv. 

Ja det er sant det, det sier mannen og og nå ba han meg roe meg men jeg er rolig. Ble bare litt skuffet for legen har ferie, kommer kanskje på en kort visitt på fredag. Skal prøve å ikke stresse meg opp over ting jeg ikke kan kontrollere, er rolig inni meg takket være medisin. Jeg kan ikke ha kontroll på alt, det sier seg selv. Ja har problemer med å sette grenser og er konfliktsky, men jeg kan godt være verge for min far og skal ikke ha betaling. Jeg er jo glad i han og ønsker han det beste og kjenner han nok best og hva han ønsker, skal ikke gjøre noe han ikke ønsker. 

[Fionys]

Demens er en forferdelig sykdom. Min mamma bodde 8 år på sykehjem. Jeg besøkte henne 1 gang i uken, noen ganger oftere. For mange pårørende så blir det en langvarig sorg der man mister person man kjente litt etter litt. 

Situasjonen er fremdeles ganske ny for deg så du vil nok etter hvert finne ut en løsning som passer for deg. Det viktigste er at du prioriterer din egen helse først.

[stjernestøv]

Fionys skrev (5 minutter siden):

Demens er en forferdelig sykdom. Min mamma bodde 8 år på sykehjem. Jeg besøkte henne 1 gang i uken, noen ganger oftere. For mange pårørende så blir det en langvarig sorg der man mister person man kjente litt etter litt. 

Situasjonen er fremdeles ganske ny for deg så du vil nok etter hvert finne ut en løsning som passer for deg. Det viktigste er at du prioriterer din egen helse først.

Ok, din mor bodde lenge på sykehjem da og det er jo trist når de er dement, ja man mister dem jo før de dør på en måte. 

Ja det begynte sist sommer med min far, min mor tidligere og vi merket det på henne lenge før hun fikk diagnosen. Føler jo det er et mas på de legene og helsepersonell men en dag tar de jo tak i det, ja viktig å prioritere egen helse også.