Mer om hypnose NHD

[Gjest Boomerang]

Jeg skjønner at du mener din virkelighetsopplevelse er ekte. Uten å påstå at du er psykotisk, så vil jeg allikevel minne om at psykotiske forestillinger også oppfattes som nettopp ekte og sanne.

Og solen,himmelen,trærne er også ekte sant,eller?

Poenget mitt er,hvem vet hva som er ekte?

Ingen vet det,ikke egentlig,er jeg ekte?

Det er ikke sikkert.

Er du ekte?

Kanskje alt bare er en drøm.

[Gjest Boomerang]

Men det kan da så absolutt være en sammenheng mellom virkelighetsoppfatning og angst og uro eller andre psykiske plager.

All terapi handler i stor grad om å se og forholde seg til ting på en annen måte.

Å gå i terapi, men samtidig tviholde på hele sin virkelighetsoppfatning er omtrent like nyttig som å gå til tannlegen uten å la vedkommende reparere tennene.

mvh

Så da er det ikke vits i?

Seriøst,jeg vil vite det.

Gidder ikke hvis ikke det er noen vits i.

[frosken]

Og solen,himmelen,trærne er også ekte sant,eller?

Poenget mitt er,hvem vet hva som er ekte?

Ingen vet det,ikke egentlig,er jeg ekte?

Det er ikke sikkert.

Er du ekte?

Kanskje alt bare er en drøm.

Jeg har ikke noe i mot filosofering. Poenget i denne sammenhengen er vel hvorvidt din alternative virkelighetsopplevelse er et problem i hverdagen for deg og dine nærmeste? Hvis det ikke er det, så har ikke jeg noe behov for at vi skal ha samme virkelighetsopplevelse.

Men jeg synes PieLill har et poeng.

[Gjest Boomerang]

Jeg har ikke noe i mot filosofering. Poenget i denne sammenhengen er vel hvorvidt din alternative virkelighetsopplevelse er et problem i hverdagen for deg og dine nærmeste? Hvis det ikke er det, så har ikke jeg noe behov for at vi skal ha samme virkelighetsopplevelse.

Men jeg synes PieLill har et poeng.

Så da mener du også at jeg ikke har noe hos psykolog å gjøre?

Vet ikke hva jeg skal gjøre,det er bare det....er mellom barken og veden.

Er dårlig.

[Gjest Boomerang]

Jeg har ikke noe i mot filosofering. Poenget i denne sammenhengen er vel hvorvidt din alternative virkelighetsopplevelse er et problem i hverdagen for deg og dine nærmeste? Hvis det ikke er det, så har ikke jeg noe behov for at vi skal ha samme virkelighetsopplevelse.

Men jeg synes PieLill har et poeng.

Vil ikke være dårlig,ber ikke om det.

Klarer ikke mere snart.

Men hvor kan jeg få hjelp da?

Av meg selv,jeg er ansvarlig for meg selv...osv,vet det.

[Gjest Boomerang]

Men det kan da så absolutt være en sammenheng mellom virkelighetsoppfatning og angst og uro eller andre psykiske plager.

All terapi handler i stor grad om å se og forholde seg til ting på en annen måte.

Å gå i terapi, men samtidig tviholde på hele sin virkelighetsoppfatning er omtrent like nyttig som å gå til tannlegen uten å la vedkommende reparere tennene.

mvh

Og dessuten føler jeg at jeg blir revet i stykker innvendig,hvis jeg skal forandre virkelighetsoppfatning.

Blir enda mere forvirret,får ena flere tanker,det blir "krangel" mellom noe inni meg,hva gjør jeg med det?

[frosken]

Vil ikke være dårlig,ber ikke om det.

Klarer ikke mere snart.

Men hvor kan jeg få hjelp da?

Av meg selv,jeg er ansvarlig for meg selv...osv,vet det.

Min personlige oppfatning ut i fra det du har skrevet her, er at du trenger hjelp fra psykologen. Jeg synes du skal snakke om dette at du føler deg presset til å gi slipp på din egen virkelighetsoppfatning, og få tilbakemeldinger fra psykologen på dine tanker rundt dette.

Jeg har tidligere fortalt deg om min venninne som måtte "lukke døren" inn til slike temaer for å holde deg frisk. Jeg synes du bør vurdere å gjøre det samme, i det minste en periode slik at du kan fungere mere stabilt pyskisk.

Du spurte om et tydelig råd - eller hva jeg mente - og nå har jeg skrevet akkurat det jeg mener om dette. Men jeg har selvfølgelig ikke et godt nok grunnlag til å mene noe som helst om deg, da jeg ikke kjenner deg godt nok.

Håper du får snakket ordentlig med psykologen din, og at du snart får det bedre.

[Gjest Boomerang]

Min personlige oppfatning ut i fra det du har skrevet her, er at du trenger hjelp fra psykologen. Jeg synes du skal snakke om dette at du føler deg presset til å gi slipp på din egen virkelighetsoppfatning, og få tilbakemeldinger fra psykologen på dine tanker rundt dette.

Jeg har tidligere fortalt deg om min venninne som måtte "lukke døren" inn til slike temaer for å holde deg frisk. Jeg synes du bør vurdere å gjøre det samme, i det minste en periode slik at du kan fungere mere stabilt pyskisk.

Du spurte om et tydelig råd - eller hva jeg mente - og nå har jeg skrevet akkurat det jeg mener om dette. Men jeg har selvfølgelig ikke et godt nok grunnlag til å mene noe som helst om deg, da jeg ikke kjenner deg godt nok.

Håper du får snakket ordentlig med psykologen din, og at du snart får det bedre.

Men jeg sier det til psykologen,hvordan jeg har det.

Psykologen mener piller er tingen,men jeg tror ikke det.

Men er jo sløsing av psykolog-tiden,vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre.

Men takk for at du sa din mening...=)

[frosken]

Men jeg sier det til psykologen,hvordan jeg har det.

Psykologen mener piller er tingen,men jeg tror ikke det.

Men er jo sløsing av psykolog-tiden,vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre.

Men takk for at du sa din mening...=)

Kanskje psykologen har rett i at en liten dose medisiner ville gjøre livet ditt enklere å leve?

[Gjest Boomerang]

Kanskje psykologen har rett i at en liten dose medisiner ville gjøre livet ditt enklere å leve?

Har tenkt det samme,men tørr ikke....tørr ikke.

Da blir det også "krig" inni meg.

[Gjest Boomerang]

Kanskje psykologen har rett i at en liten dose medisiner ville gjøre livet ditt enklere å leve?

Til og med nå,skriver jo bare om det..men alikevel.

Takk for at du hørte på meg,må hvile litt nå,det var godt at du hørte på meg,føler meg usynlig noen ganger.

Gjennomsiktig,kanskje jeg er det,tror vi er det egentlig.

Dumt jeg skriver om det,søren,men skal stoppe nå,nå...=)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og dessuten føler jeg at jeg blir revet i stykker innvendig,hvis jeg skal forandre virkelighetsoppfatning.

Blir enda mere forvirret,får ena flere tanker,det blir "krangel" mellom noe inni meg,hva gjør jeg med det?

Jeg kjenner mange stort sett psykisk friske mennesker som har alternative tanker og lever godt med det.

Sykdom blir det når tankene fører til betydelig lidelse for en selv (eller de som står en nær) og/eller det fører til betydelig nedsatt funksjon i utdannelese/arbeid, sosialt eller i familien.

For meg virker det som om det hos deg har passert grensen til sykdom. Jeg synes du skal forsøke medisiner. Om du ikke føler at de har hjulpet deg etter en måned eller to, er det jo bare å slutte igjen.

[Gjest Boomerang]

Jeg kjenner mange stort sett psykisk friske mennesker som har alternative tanker og lever godt med det.

Sykdom blir det når tankene fører til betydelig lidelse for en selv (eller de som står en nær) og/eller det fører til betydelig nedsatt funksjon i utdannelese/arbeid, sosialt eller i familien.

For meg virker det som om det hos deg har passert grensen til sykdom. Jeg synes du skal forsøke medisiner. Om du ikke føler at de har hjulpet deg etter en måned eller to, er det jo bare å slutte igjen.

Du har vel rett i det på en måte,ting er ute av kontroll og jeg fungerer ikke,men er så usikker på alt,klarer ikke......

Er redd medisiner,er redd mye.

Får reflektere over det også,ting begynner å bli mer og mer "rotete",jeg liker det ikke,vet ikke hvorfor det er sånn.

Vet at alt blander seg,må velge nå snart,hvilken side jeg er på,og hvor jeg er.

Takk for din mening....=)

[PieLill]

Så da er det ikke vits i?

Seriøst,jeg vil vite det.

Gidder ikke hvis ikke det er noen vits i.

Det er faktisk litt opp til deg hva som er vits i og ikke.

Skal du gå i terapi, vil du før eller siden komme til et eller annet som du må tenke annerledes om og takle på andre måter.

Å begynne i samtaleterapi med utgangspunkt i at du ikke ønsker å utfordres på en eneste ting er ikke noen god start. Men terapien kan hjelpe deg til å bli villig til å ta tak i ting.

Skal du ha nytte av terapi kreves det en betydelig egeninnsats og vilje til å tåle ubehag i tillegg til en dyktig terapeut.

mvh

[PieLill]

Men jeg sier det til psykologen,hvordan jeg har det.

Psykologen mener piller er tingen,men jeg tror ikke det.

Men er jo sløsing av psykolog-tiden,vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det bedre.

Men takk for at du sa din mening...=)

Når du ikke lengre kommer noen vei med dine engne forsøk og metoder til å få det bedre, er det på tide å forsøke de råd du får av fagpersoner som oppriktig prøver å hjelpe deg.

Noe ved det du uttrykker gir meg assosiasjoner til en person som roper om hjelp fordi han holder på å drukne, men som nekter å la seg hjelpe ut av vannet. Og i hvert fall ikke på den måten de som forsøker å hjelpe ham ønsker å gjøre det.

Av og til kan det være klok å stille spørsmål ved sin egen dømmekraft og lene seg litt på noen andres en liten stund.

mvh

[Gjest Boomerang]

Når du ikke lengre kommer noen vei med dine engne forsøk og metoder til å få det bedre, er det på tide å forsøke de råd du får av fagpersoner som oppriktig prøver å hjelpe deg.

Noe ved det du uttrykker gir meg assosiasjoner til en person som roper om hjelp fordi han holder på å drukne, men som nekter å la seg hjelpe ut av vannet. Og i hvert fall ikke på den måten de som forsøker å hjelpe ham ønsker å gjøre det.

Av og til kan det være klok å stille spørsmål ved sin egen dømmekraft og lene seg litt på noen andres en liten stund.

mvh

Takk for dine synspunkter,og ikke for å være frekk,men jeg vet at det er opp til meg,vet om egeninnsats...osv.

Har gått frem og tilbake til psykologer fra ungdomskole-alder,og nå er jeg rundt 30 år,så litt erfaring har jeg skjønner du.

Da ikke psykiatrien hjalp meg,ville jeg finne andre løsninger.....

Stemmer det,holder hode over vann fremdeles,gjort det hele livet...såvidt,vet litt om livet.

Så får de heller dytte hode mitt under vann da,hvis det blir bedre for alle.

[PieLill]

Takk for dine synspunkter,og ikke for å være frekk,men jeg vet at det er opp til meg,vet om egeninnsats...osv.

Har gått frem og tilbake til psykologer fra ungdomskole-alder,og nå er jeg rundt 30 år,så litt erfaring har jeg skjønner du.

Da ikke psykiatrien hjalp meg,ville jeg finne andre løsninger.....

Stemmer det,holder hode over vann fremdeles,gjort det hele livet...såvidt,vet litt om livet.

Så får de heller dytte hode mitt under vann da,hvis det blir bedre for alle.

Du ber om råd, men vil ikke følge de rådene du får, verken fra de som fagpersoner står nær din problematikk eller de forslag du får her.

Jeg sier ikke at du ikke klarer å holde haka over vannet. Kun at du gir assosiasjon til en som roper om hjelp, men nekter å ta imot det som tilbys. Om du vil begrave deg i drukningsmetaforen blir det opp til deg. Du skriver selv flere plasser at du snart ikke orker mer.

Om du vil ha hjelp er du nødt til å la deg hjelpe. Om du vil ha forandring er du nødt til å forandre på noe. Ut fra det du skriver her får jeg inntrykk av at du ikke er spesielt villig til noen av disse tingene i øyeblikke. Samme hva du tidligere har erfart om egeninnsats.

Jeg er stor tilhenger av å så langt det er mulig hjelpe folk ut fra deres egne premisser og forutsetninger.

Men i blant er den beste hjelpen en kan få at noen stiller spørsmål ved ens valg og holdninger og utfordrer en til å gjøre ting på helt andre måter. Inkludert å bruke medisin. Ta imot denne typen hjelp også.

Det er ikke nødvendigvis de menneskene som stryker oss medhårs og jatter med som forstår og bryr seg mest. Ofte er det de som tar seg ubehaget ved å si det vi ikke liker å høre.

;-)

mvh

[Gjest Boomerang]

Du ber om råd, men vil ikke følge de rådene du får, verken fra de som fagpersoner står nær din problematikk eller de forslag du får her.

Jeg sier ikke at du ikke klarer å holde haka over vannet. Kun at du gir assosiasjon til en som roper om hjelp, men nekter å ta imot det som tilbys. Om du vil begrave deg i drukningsmetaforen blir det opp til deg. Du skriver selv flere plasser at du snart ikke orker mer.

Om du vil ha hjelp er du nødt til å la deg hjelpe. Om du vil ha forandring er du nødt til å forandre på noe. Ut fra det du skriver her får jeg inntrykk av at du ikke er spesielt villig til noen av disse tingene i øyeblikke. Samme hva du tidligere har erfart om egeninnsats.

Jeg er stor tilhenger av å så langt det er mulig hjelpe folk ut fra deres egne premisser og forutsetninger.

Men i blant er den beste hjelpen en kan få at noen stiller spørsmål ved ens valg og holdninger og utfordrer en til å gjøre ting på helt andre måter. Inkludert å bruke medisin. Ta imot denne typen hjelp også.

Det er ikke nødvendigvis de menneskene som stryker oss medhårs og jatter med som forstår og bryr seg mest. Ofte er det de som tar seg ubehaget ved å si det vi ikke liker å høre.

;-)

mvh

Kjenner det koker litt i meg nå,spesiellt i hode mitt...

Jeg vil ha råd og tar imot råd,det gjør jeg virkelig.

Hvis jeg vil drukne....hadde jeg holdt hode over vannet da?

Og tro meg,har aldri blitt tatt på "med silkehansker".

Tror du jeg er ute etter å høre det jeg vil høre?

Vet ikke hva jeg vil høre en gang,det er jo det som er problemet,alt blander seg,er fortvilet ja og orker ikke mere snart,ber om hjelp,men vet ikke hva jeg trenger,blir "revet opp" innvendig,og hvis jeg skal ta antipsykotika,har prøvd før...

Det setter "sving" på visse krefter,det er mere her i universet,det strekker seg langt utover vår fatte-evne.

Og de som vet det,ja de...hva med de?

Kan ikke skrive/snakke om alt heller,det er flere enn "oss" som observerer...tro meg.

Men å tro det er ikke alltid et valg,noen ganger er ting som de er.

[Gjest Boomerang]

Du ber om råd, men vil ikke følge de rådene du får, verken fra de som fagpersoner står nær din problematikk eller de forslag du får her.

Jeg sier ikke at du ikke klarer å holde haka over vannet. Kun at du gir assosiasjon til en som roper om hjelp, men nekter å ta imot det som tilbys. Om du vil begrave deg i drukningsmetaforen blir det opp til deg. Du skriver selv flere plasser at du snart ikke orker mer.

Om du vil ha hjelp er du nødt til å la deg hjelpe. Om du vil ha forandring er du nødt til å forandre på noe. Ut fra det du skriver her får jeg inntrykk av at du ikke er spesielt villig til noen av disse tingene i øyeblikke. Samme hva du tidligere har erfart om egeninnsats.

Jeg er stor tilhenger av å så langt det er mulig hjelpe folk ut fra deres egne premisser og forutsetninger.

Men i blant er den beste hjelpen en kan få at noen stiller spørsmål ved ens valg og holdninger og utfordrer en til å gjøre ting på helt andre måter. Inkludert å bruke medisin. Ta imot denne typen hjelp også.

Det er ikke nødvendigvis de menneskene som stryker oss medhårs og jatter med som forstår og bryr seg mest. Ofte er det de som tar seg ubehaget ved å si det vi ikke liker å høre.

;-)

mvh

Men jeg skal høre på folk som utfordrer meg til å gjøre ting på andre måter,skal prøve..

Iallefall nå ville jeg gjort det,hjernen føles ut som den var gjennom en kjøttkvern i natt,jeg syns ikke dette er godt og behagelig.

Neste gang hos psykologen skal jeg be om hjelp,spørr hva jeg skal gjøre,at jeg orker ikke mere,hvis medikamenter er forslaget "hjelpen" skal jeg gjøre det.

Men så er det det der,det er ditt valg,det er du som bestemmer...hva tror du "tingene" rundt meg og i meg sier da?

Si nei,si nei,ikke hør på,ikke hør på....så hører jeg på intuisjonen og dem,de jeg stoler på,som lar meg slippe å velge,de velger for meg.

Men skal prøve å kjempe imot,men til og med nå...det går nok ikke,du må ikke,vi hjelper deg,vi hjelper...

som sakt "krig" inni meg!

[PieLill]

Kjenner det koker litt i meg nå,spesiellt i hode mitt...

Jeg vil ha råd og tar imot råd,det gjør jeg virkelig.

Hvis jeg vil drukne....hadde jeg holdt hode over vannet da?

Og tro meg,har aldri blitt tatt på "med silkehansker".

Tror du jeg er ute etter å høre det jeg vil høre?

Vet ikke hva jeg vil høre en gang,det er jo det som er problemet,alt blander seg,er fortvilet ja og orker ikke mere snart,ber om hjelp,men vet ikke hva jeg trenger,blir "revet opp" innvendig,og hvis jeg skal ta antipsykotika,har prøvd før...

Det setter "sving" på visse krefter,det er mere her i universet,det strekker seg langt utover vår fatte-evne.

Og de som vet det,ja de...hva med de?

Kan ikke skrive/snakke om alt heller,det er flere enn "oss" som observerer...tro meg.

Men å tro det er ikke alltid et valg,noen ganger er ting som de er.

Selvfølgelig kan du fremstå helt anderledes i RL enn det du gjør her.

Jeg kan bare forholde meg til det du skriver i denne tråden. Her har du avvist alle forslag, både de folk her har kommet med og de du har fortalt behandlerne dine har kommet med. Du har, slik jeg oppfattet deg, erklært at du ikke vil fire en millimeter på _noen_ av dine livsanskuelser. Samtidig sier du at du er forvirret og vet ikke hva du skal gjøre.

Om det du skriver her er representativt for hvordan du handler i RL, gjør du det svært vanskelig for deg selv å motta hjelp.

Men nå kan det du skriver her være bare en liten flik av det du gjør. I RL er du kanskje langt mer nyansert. Min respons til deg er ut fra de synspunktene du kommer med her, ikke ut fra hvem jeg tror du er som person i RL. Det har jeg faktisk ingen formening om.

mvh