Gjest mbo Skrevet 28. april 2006 Skrevet 28. april 2006 Barn ikkje le av den fuglen som flaksar så hjelpelaust av stad Vinden har skilt han frå dei andre som flyg over havet i ei javn tett rad Vinden valde ut denne eine og kasta han ut av den usynlige lei som fuglar av hans slag plar følja Han er ikkje lenger ein av dei. Sin egen veg må han finna eller om han trøytnar om litt gi tapt,la seg falle,gå under, slik går det desse einsamme tidt. Det mørknar vidt over havet ei frostnatt kvessar sine jarn ein fugl flyg einsam under stjerner, ikkje gråt for denne fuglen barn. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.