Jump to content
Sign in to follow this  
cecily

"Var det planlagt?"

Recommended Posts

cecily

Det er noe folk tydeligvis syns de kan spørre om, sånn helt uten videre. De forventer ærlig svar også.

Er det bare meg som syns at det spørsmålet er på kanten av hva en egentlig spør om? Og hva i huleste skal en svare? Jeg pleier å si at det ikke var et uhell og ikke noe særlig mer. Egentlig har jeg lyst til å si noe helt annet, men hittil har jeg ikke turt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

morsan

Hva med å svare: "Ja, i aller høyeste grad! Vi har alltid sex på fredager, vi!"

Share this post


Link to post
Share on other sites
kakki1365380609

Det kommer an på hvem som spør. Men når det gjelder graviditet og slikt er det utrolig hva folk kan finne på å spørre om og mene at de bør få vite :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Hva med å svare: "Ja, i aller høyeste grad! Vi har alltid sex på fredager, vi!"

Hadde jeg enda turt.

Men er ikke det et svært så personlig spørsmål syns du?

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Det kommer an på hvem som spør. Men når det gjelder graviditet og slikt er det utrolig hva folk kan finne på å spørre om og mene at de bør få vite :o)

Det er sant, det kommer an på hvem som spør. Men når det gjelder bekjente, hvordan skal en vri seg bort fra spørsmålet uten å måtte si at du ikke vil svare eller komme med en småfrekk kommentar?

Jeg trenger tips! Det er hittil ganske mange som syns de bør få vite akkurat dette her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
snø

JEG synes det er litt på kanten mht hva man skal spørre om. Men så er jeg en av disse forferdelig hårsåre adoptivmødrene også da, så jeg har vel strengt tatt ikke talerett ;o) Men jeg fikk bare et fryktelig behov for å svare på dette innlegget, da det spørsmålet du har fått på mange måter er motstykket til en del av de spørsmålene vi adoptivforeldre får (og gjerne mens våre barn står og hører på...) - litt for personlig og veldig vanskelig å svare på, uten å virke "hårsår" eller frekk...

Hva man svarer på sånn? Føler man for å være frekk så svarer man at "det har vel du strengt tatt ikke noe med"... Men er man i det høfflige hjørnet så smiler man bare søtt og snakker det bort.

Og så trekker jeg meg stille og rolig ut av denne tråden igjen...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

snø

JEG synes det er litt på kanten mht hva man skal spørre om. Men så er jeg en av disse forferdelig hårsåre adoptivmødrene også da, så jeg har vel strengt tatt ikke talerett ;o) Men jeg fikk bare et fryktelig behov for å svare på dette innlegget, da det spørsmålet du har fått på mange måter er motstykket til en del av de spørsmålene vi adoptivforeldre får (og gjerne mens våre barn står og hører på...) - litt for personlig og veldig vanskelig å svare på, uten å virke "hårsår" eller frekk...

Hva man svarer på sånn? Føler man for å være frekk så svarer man at "det har vel du strengt tatt ikke noe med"... Men er man i det høfflige hjørnet så smiler man bare søtt og snakker det bort.

Og så trekker jeg meg stille og rolig ut av denne tråden igjen...

høflig... Jadda ;o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mom33

Hadde jeg enda turt.

Men er ikke det et svært så personlig spørsmål syns du?

Det er et spørsmål som er langt over kanten, rett og slett.

Vi fikk ikke akkurat det spørsmålet, vi da, men vi var såpass "gamle" da vi giftet oss at folk synes de kunne tillate seg å spørre om vi ikke snart skulle ha barn. Det tok nemlig litt tid fra bryllupet til graviditeten var et faktum.

Anyway, jeg ble såpass lei av spørsmålet - som også var litt sårt i og med at det ikke klaffet - at jeg til slutt svarte: "Joda, vi puler og puler, vi, men det virker som vi ikke helt har taket på det. Har du noen gode stillinger å anbefale?".

Da ble det faktisk stilt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
NeaNoor

Kan du ikke bare svare 'ja'?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsemor

Vi har også fått det spørsmålet et par ganger. Noen ganger som frekt og ubetenksomt, andre ganger fra jevnaldrede venner som faktisk er oppriktig interessert i å vite hvor voksne vi egentlig er. På en måte...

Jeg hadde et par kjappe kommentarer på det (klarer desverre ikke å svare seriøst alltid...) men husker ikke nå om det var noe med futt i.

Sjefen min knegget til og med litt da jeg en gang sa "ja, man vet jo aldri når folk prøver å få barn, det er f.eks ingen her som vet hvor lenge vi sleit", og da var det liksom som han trodde det var helt usannsynlig at vi kunne ha påbegynt prøvingen allerede som 22-åringer liksom. (Eller så tar han ikke mine kommentarer seriøst, noe som forsåvidt ofte er rett å gjøre...)

Du kommer til å få mange andre kommentarer og spørsmål også etter hvert. Så stor mage du har, er du sikker på det ikke er tvillinger? Så liten mage du har, er du sikker på at babyen vokser? Så vannmelon-formet magen din er! Det er garantert en gutt. Så basketballformet magen din er, det er garantert jente! Den veldige fokuseringen på at magen ikke er stor nok, eller for stor eller feil form irriterte meg noe vanvittig. Helst bør du kanskje prøve å IKKE irritere deg over alle som spør hvilket kjønn du tror babyen FÅR eller BLIR, for det er også noe "alle" sier. Jeg mener at kjønnet er bestemt lenge før akkurat det øyeblikket babyen kommer ut og viser tissen sin. Men det er jo bare detaljer.

Også kan det av og til være litt slitsomt med alle som kommer med historier fra sitt svangerskap, akkurat sånn som jeg gjorde nå. ;) Men jeg syns det var veldig koselig og da. Syns det var helt topp med masse oppmerksomhet pga den store og flotte magen også, har aldri følt meg bedre!

Mange av tingene jeg irriterte meg litt over da jeg var gravid har jeg prestert å si/spørre om til andre gravide etterpå. F.eks nå som Carma er gravid er det fryktelig fristende å spørre om hun kjenner noe og sånn, men alle de ørtenhundre smsene jeg fikk den siste uka før fødsel gjør at jeg prøver så hardt jeg kan å la være.

Et eller annet sted her leste jeg tips til svar på et spørsmål. Det var et helt annet spørsmål, men det man kunne si er "hvorfor vil du vite det?" Da kan det hende man blir litt paff...

Og sånn ellers da?

Dette ble nok litt lenger enn planlagt... ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

JEG synes det er litt på kanten mht hva man skal spørre om. Men så er jeg en av disse forferdelig hårsåre adoptivmødrene også da, så jeg har vel strengt tatt ikke talerett ;o) Men jeg fikk bare et fryktelig behov for å svare på dette innlegget, da det spørsmålet du har fått på mange måter er motstykket til en del av de spørsmålene vi adoptivforeldre får (og gjerne mens våre barn står og hører på...) - litt for personlig og veldig vanskelig å svare på, uten å virke "hårsår" eller frekk...

Hva man svarer på sånn? Føler man for å være frekk så svarer man at "det har vel du strengt tatt ikke noe med"... Men er man i det høfflige hjørnet så smiler man bare søtt og snakker det bort.

Og så trekker jeg meg stille og rolig ut av denne tråden igjen...

Du trenger ikke trekke deg bort, absolutt ikke. Kom med konkrete tips, hjelp meg!

sukk... jeg sliter vilt med det spørsmålet der.

Det var så ekstremt planlagt, at det kan knapt bli mer planlagt, men jeg syns ikke jeg skal måtte si det til alle og enhver. Det er ikke alltid det passer å snakke det bort heller.

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Det er sant, det kommer an på hvem som spør. Men når det gjelder bekjente, hvordan skal en vri seg bort fra spørsmålet uten å måtte si at du ikke vil svare eller komme med en småfrekk kommentar?

Jeg trenger tips! Det er hittil ganske mange som syns de bør få vite akkurat dette her.

Det beste er vel å gi et svar hvor det ikke er så lett å fortsette med utspørringen, og da skulle jeg kanskje tro at et svar av "ja-typen" er best egnet?

F eks:

-ja (kort og greit)

- ja, barnet er velkommet (det sier jo ingen ting om selve gravididiteten var planlagt, bare at når den nå er et faktum så er barnet velkomment)

Share this post


Link to post
Share on other sites
kaffepiken

Det spørsmålet var faktisk det første jordmor stilte da jeg kom til kontroll i uke 12. Jeg valgte å ta resten av kontrollene et annet sted..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

cecily

Vi har også fått det spørsmålet et par ganger. Noen ganger som frekt og ubetenksomt, andre ganger fra jevnaldrede venner som faktisk er oppriktig interessert i å vite hvor voksne vi egentlig er. På en måte...

Jeg hadde et par kjappe kommentarer på det (klarer desverre ikke å svare seriøst alltid...) men husker ikke nå om det var noe med futt i.

Sjefen min knegget til og med litt da jeg en gang sa "ja, man vet jo aldri når folk prøver å få barn, det er f.eks ingen her som vet hvor lenge vi sleit", og da var det liksom som han trodde det var helt usannsynlig at vi kunne ha påbegynt prøvingen allerede som 22-åringer liksom. (Eller så tar han ikke mine kommentarer seriøst, noe som forsåvidt ofte er rett å gjøre...)

Du kommer til å få mange andre kommentarer og spørsmål også etter hvert. Så stor mage du har, er du sikker på det ikke er tvillinger? Så liten mage du har, er du sikker på at babyen vokser? Så vannmelon-formet magen din er! Det er garantert en gutt. Så basketballformet magen din er, det er garantert jente! Den veldige fokuseringen på at magen ikke er stor nok, eller for stor eller feil form irriterte meg noe vanvittig. Helst bør du kanskje prøve å IKKE irritere deg over alle som spør hvilket kjønn du tror babyen FÅR eller BLIR, for det er også noe "alle" sier. Jeg mener at kjønnet er bestemt lenge før akkurat det øyeblikket babyen kommer ut og viser tissen sin. Men det er jo bare detaljer.

Også kan det av og til være litt slitsomt med alle som kommer med historier fra sitt svangerskap, akkurat sånn som jeg gjorde nå. ;) Men jeg syns det var veldig koselig og da. Syns det var helt topp med masse oppmerksomhet pga den store og flotte magen også, har aldri følt meg bedre!

Mange av tingene jeg irriterte meg litt over da jeg var gravid har jeg prestert å si/spørre om til andre gravide etterpå. F.eks nå som Carma er gravid er det fryktelig fristende å spørre om hun kjenner noe og sånn, men alle de ørtenhundre smsene jeg fikk den siste uka før fødsel gjør at jeg prøver så hardt jeg kan å la være.

Et eller annet sted her leste jeg tips til svar på et spørsmål. Det var et helt annet spørsmål, men det man kunne si er "hvorfor vil du vite det?" Da kan det hende man blir litt paff...

Og sånn ellers da?

Dette ble nok litt lenger enn planlagt... ;)

Hvorfor vil du vite det? er et utrolig godt svar, men det passer i grunn i situasjoner som er enda mer på kanten enn dette - kommer bare til å virke meggete om noen i all sin troskyldighet spør om dette her.

Jeg må koke ut et godt svar, et som passer til alt det du skisserer.

Noe i samme gate er klapping på magen, det har jeg opplevd to ganger hittil, den ene gangen buste jeg ut med at det likte jeg ikke, den andre gangen holdt jeg munn.

Om jeg kommenterer gravide jenter, så forsøker jeg å spørre hvordan de har det o.l + skryte av magen deres - da blir de så glade og jeg mener det også helt oppriktig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsemor

Egentlig tror jeg at jeg pleide å svare "vi har jo hus, bil, utdannelse og jobb, så det var vel bare det eneste som manglet?"

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Det beste er vel å gi et svar hvor det ikke er så lett å fortsette med utspørringen, og da skulle jeg kanskje tro at et svar av "ja-typen" er best egnet?

F eks:

-ja (kort og greit)

- ja, barnet er velkommet (det sier jo ingen ting om selve gravididiteten var planlagt, bare at når den nå er et faktum så er barnet velkomment)

Ja! det kan jeg si. "Vi gleder oss."

Flott!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest anonym da

Jeg synes det er frekt. Jeg får også spm om vi ikke skal ha nummer tre snart. Nå passer det vel, siden ***** skal begynne på skolen? Sier noen... Til en dame som spurte sa jeg rett ut at vi ønsket nr 3, men at vi ikke kan få det akkurat nå pga helsen min.

Share this post


Link to post
Share on other sites
kakki1365380609

Det er sant, det kommer an på hvem som spør. Men når det gjelder bekjente, hvordan skal en vri seg bort fra spørsmålet uten å måtte si at du ikke vil svare eller komme med en småfrekk kommentar?

Jeg trenger tips! Det er hittil ganske mange som syns de bør få vite akkurat dette her.

Du må vel egentlig svare det du føler for, men ha i tankene at som regel spør ikke folk for å være ekle, men for å prøve å vise interesse om en litt klossete :o)

Gratulerer for resten :o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Det spørsmålet var faktisk det første jordmor stilte da jeg kom til kontroll i uke 12. Jeg valgte å ta resten av kontrollene et annet sted..

At jordmor tok opp temaet var helt i orden for meg - det stod jo klart og tydelig ivf på helsekortet også (selv om jeg godt kunne levd fint med at det ikke stod noe om det).

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Du må vel egentlig svare det du føler for, men ha i tankene at som regel spør ikke folk for å være ekle, men for å prøve å vise interesse om en litt klossete :o)

Gratulerer for resten :o)

Takktakk c",)

Jo klart, derfor vil jeg ha et svar klart i bakhodet, et som ikke er frekt - men som kanskje ikke åpner for videre utspørring om akkurat det temaet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...