Jump to content
Sign in to follow this  
cecily

"Var det planlagt?"

Recommended Posts

snø

Du trenger ikke trekke deg bort, absolutt ikke. Kom med konkrete tips, hjelp meg!

sukk... jeg sliter vilt med det spørsmålet der.

Det var så ekstremt planlagt, at det kan knapt bli mer planlagt, men jeg syns ikke jeg skal måtte si det til alle og enhver. Det er ikke alltid det passer å snakke det bort heller.

Det var ikke fordi det var en graviditets-tråd jeg skulle trekke meg ut, det var mer fordi jeg ikke har lyst til å rote meg inn i enda en hårsår-diskusjon. Jeg fikk fullstendig dolofobi i en hel evighet etter forrige runde...

Men gode råd? Jeg tror jeg ville øvd inn en litt humoristisk vri med en aldri så liten brodd i. Jeg har jo fått med meg at dette var temmelig overlagt fra deres side, men det har jo strengt tatt ingen noe med.

Du burde si noe sånn som "planlagt ned til siste detalj - sex på grønne laken skal gi barn som sover hele natten", eller "nei, ingen av oss var til stede i den timen hvor det ble undervist om blomster og bier, så dette kom som en fullstendig overraskelse".

Jeg er relativt dårlig på "var det planlagt"-spørsmål. Det er vel et av de få spørsmålene vi som adopterer svært sjelden får ;o)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Åsemor

Hvorfor vil du vite det? er et utrolig godt svar, men det passer i grunn i situasjoner som er enda mer på kanten enn dette - kommer bare til å virke meggete om noen i all sin troskyldighet spør om dette her.

Jeg må koke ut et godt svar, et som passer til alt det du skisserer.

Noe i samme gate er klapping på magen, det har jeg opplevd to ganger hittil, den ene gangen buste jeg ut med at det likte jeg ikke, den andre gangen holdt jeg munn.

Om jeg kommenterer gravide jenter, så forsøker jeg å spørre hvordan de har det o.l + skryte av magen deres - da blir de så glade og jeg mener det også helt oppriktig.

Jeg klappet faktisk tilbake på fett-magen til ei på jobb første gang hun tok på magen min uten "lov". Det var bare så utrolig ubehagelig fordi jeg følte ikke at magen min var gravidmage, den var bare stor og ekkel. Senere når man tydelig kan kjenne spark og sånn på utsiden syns jeg det var kjempekoselig med de som ville ta på magen min, og mange ganger i f.eks lunsjen kunne jeg ta hendene til de andre og legge på magen min når det sparket som verst.

Share this post


Link to post
Share on other sites
morsan

Det var ikke fordi det var en graviditets-tråd jeg skulle trekke meg ut, det var mer fordi jeg ikke har lyst til å rote meg inn i enda en hårsår-diskusjon. Jeg fikk fullstendig dolofobi i en hel evighet etter forrige runde...

Men gode råd? Jeg tror jeg ville øvd inn en litt humoristisk vri med en aldri så liten brodd i. Jeg har jo fått med meg at dette var temmelig overlagt fra deres side, men det har jo strengt tatt ingen noe med.

Du burde si noe sånn som "planlagt ned til siste detalj - sex på grønne laken skal gi barn som sover hele natten", eller "nei, ingen av oss var til stede i den timen hvor det ble undervist om blomster og bier, så dette kom som en fullstendig overraskelse".

Jeg er relativt dårlig på "var det planlagt"-spørsmål. Det er vel et av de få spørsmålene vi som adopterer svært sjelden får ;o)

"Jeg er relativt dårlig på "var det planlagt"-spørsmål. Det er vel et av de få spørsmålene vi som adopterer svært sjelden får ;o) "

*knegg*

Men du hadde gode forslag lell! :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Jeg klappet faktisk tilbake på fett-magen til ei på jobb første gang hun tok på magen min uten "lov". Det var bare så utrolig ubehagelig fordi jeg følte ikke at magen min var gravidmage, den var bare stor og ekkel. Senere når man tydelig kan kjenne spark og sånn på utsiden syns jeg det var kjempekoselig med de som ville ta på magen min, og mange ganger i f.eks lunsjen kunne jeg ta hendene til de andre og legge på magen min når det sparket som verst.

Ja, men da har de fått lov.

Det er sikkert ikke slemt ment om noen vil klappe på magen, men jeg ble ikke akkurat hoppende begeistret.

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Det var ikke fordi det var en graviditets-tråd jeg skulle trekke meg ut, det var mer fordi jeg ikke har lyst til å rote meg inn i enda en hårsår-diskusjon. Jeg fikk fullstendig dolofobi i en hel evighet etter forrige runde...

Men gode råd? Jeg tror jeg ville øvd inn en litt humoristisk vri med en aldri så liten brodd i. Jeg har jo fått med meg at dette var temmelig overlagt fra deres side, men det har jo strengt tatt ingen noe med.

Du burde si noe sånn som "planlagt ned til siste detalj - sex på grønne laken skal gi barn som sover hele natten", eller "nei, ingen av oss var til stede i den timen hvor det ble undervist om blomster og bier, så dette kom som en fullstendig overraskelse".

Jeg er relativt dårlig på "var det planlagt"-spørsmål. Det er vel et av de få spørsmålene vi som adopterer svært sjelden får ;o)

Du tenker på selve hårsårdiskusjonen med dols store?

Tøffe forslag, men jeg er nok litt for feig til å tørre å bruke dem, dessverre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
carma

Helt enig med deg!

Heldigvis har jeg bare fått det spørsmålet én gang i løpet av svangerskapet, men da ble jeg nesten provosert. Dette var av en bekjent, som vi ikke hadde snakket med på flere år.

Hva i huleste har folk med det å gjøre? Tenk om det ikke var planlagt, da? Tenk om det var en totalt uplanlagt nestenkatastrofe som vi har brukt de siste månedene på å grine og fortvile oss gjennom for å bli fortrolig med tanken på å skulle bli foreldre? Hvorfor spør folk om sånt? Hva slags svar forventer de?

Hadde det vært min beste venninne som spurte meg fordi jeg plutselig og uventet ble gravid så hadde jeg tålt det, men herregud.. hva folk generelt får seg til å spørre gravide om. Hva har de med det å gjøre?

Jeg var i alle fall veldig glad for at svangerskapet var meget planlagt da jeg fikk det spørsmålet...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

snø

Du tenker på selve hårsårdiskusjonen med dols store?

Tøffe forslag, men jeg er nok litt for feig til å tørre å bruke dem, dessverre.

Ja det var en diskusjon om det før påske tror jeg det var. Det hele endte med at selveste nhd med rød prikk gikk inn og stemplet adoptivforeldre som Hårsåre med stor H. Jeg hadde gitt opp diskusjonen i forkant av hans intreden, men det hjalp ikke akkurat på dolnoia jeg hadde opparbeidet meg... Humøret var ikke akkurat på topp på den tiden. Men nå har vi fått beskjed om at vi snart er i mål, bare sjarmøretappen som gjenstår. Og overskuddet til å takle tullete debatter på dol er hakket bedre ;o)

Men uansett - hvis du synes sånne forslag blir for tøffe, så ville jeg bare svart det du selv sier et annet sted i tråden - "vi gleder oss veldig", uten å svare verken ja eller nei på spørsmålet. Og når noen kladder på magen din så ville jeg rett og slett sagt i fra at du ikke liker det - akkurat DET må det være lov til å si i fra om!

Lykke til med svangerskapet og med det lille, etterlengtede frøet i magen :-)

PS! Hvis du havner på overtid og folk begynner å mase om du ikke skal føde snart, DA kan jeg komme med mange gode forslag til svar, da ;o)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Helt enig med deg!

Heldigvis har jeg bare fått det spørsmålet én gang i løpet av svangerskapet, men da ble jeg nesten provosert. Dette var av en bekjent, som vi ikke hadde snakket med på flere år.

Hva i huleste har folk med det å gjøre? Tenk om det ikke var planlagt, da? Tenk om det var en totalt uplanlagt nestenkatastrofe som vi har brukt de siste månedene på å grine og fortvile oss gjennom for å bli fortrolig med tanken på å skulle bli foreldre? Hvorfor spør folk om sånt? Hva slags svar forventer de?

Hadde det vært min beste venninne som spurte meg fordi jeg plutselig og uventet ble gravid så hadde jeg tålt det, men herregud.. hva folk generelt får seg til å spørre gravide om. Hva har de med det å gjøre?

Jeg var i alle fall veldig glad for at svangerskapet var meget planlagt da jeg fikk det spørsmålet...

Jeg har fått spørsmålet flere ganger allerede, og jeg har mumlet fram at det nok ikke kom som en bombe og at det ikke gjorde noe..... haha, som om det ikke var planlagt til detalj.

Hva svarte du forresten?

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Ja det var en diskusjon om det før påske tror jeg det var. Det hele endte med at selveste nhd med rød prikk gikk inn og stemplet adoptivforeldre som Hårsåre med stor H. Jeg hadde gitt opp diskusjonen i forkant av hans intreden, men det hjalp ikke akkurat på dolnoia jeg hadde opparbeidet meg... Humøret var ikke akkurat på topp på den tiden. Men nå har vi fått beskjed om at vi snart er i mål, bare sjarmøretappen som gjenstår. Og overskuddet til å takle tullete debatter på dol er hakket bedre ;o)

Men uansett - hvis du synes sånne forslag blir for tøffe, så ville jeg bare svart det du selv sier et annet sted i tråden - "vi gleder oss veldig", uten å svare verken ja eller nei på spørsmålet. Og når noen kladder på magen din så ville jeg rett og slett sagt i fra at du ikke liker det - akkurat DET må det være lov til å si i fra om!

Lykke til med svangerskapet og med det lille, etterlengtede frøet i magen :-)

PS! Hvis du havner på overtid og folk begynner å mase om du ikke skal føde snart, DA kan jeg komme med mange gode forslag til svar, da ;o)

Jeg skal skrive det siste bak øret c",).

Skulle ønske jeg kunne svare såpass nebbete tilbake som jeg syns spørsmålet fortjener. Kanskje jeg kan spørre med en troskyldig mine "hvordan det?"

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsemor

Et annet spørsmål som JEG syns er helt sprøtt å stille en 23 år gammel høygravid dame:

"Gleder du deg eller?"

Share this post


Link to post
Share on other sites
carma

Vi har også fått det spørsmålet et par ganger. Noen ganger som frekt og ubetenksomt, andre ganger fra jevnaldrede venner som faktisk er oppriktig interessert i å vite hvor voksne vi egentlig er. På en måte...

Jeg hadde et par kjappe kommentarer på det (klarer desverre ikke å svare seriøst alltid...) men husker ikke nå om det var noe med futt i.

Sjefen min knegget til og med litt da jeg en gang sa "ja, man vet jo aldri når folk prøver å få barn, det er f.eks ingen her som vet hvor lenge vi sleit", og da var det liksom som han trodde det var helt usannsynlig at vi kunne ha påbegynt prøvingen allerede som 22-åringer liksom. (Eller så tar han ikke mine kommentarer seriøst, noe som forsåvidt ofte er rett å gjøre...)

Du kommer til å få mange andre kommentarer og spørsmål også etter hvert. Så stor mage du har, er du sikker på det ikke er tvillinger? Så liten mage du har, er du sikker på at babyen vokser? Så vannmelon-formet magen din er! Det er garantert en gutt. Så basketballformet magen din er, det er garantert jente! Den veldige fokuseringen på at magen ikke er stor nok, eller for stor eller feil form irriterte meg noe vanvittig. Helst bør du kanskje prøve å IKKE irritere deg over alle som spør hvilket kjønn du tror babyen FÅR eller BLIR, for det er også noe "alle" sier. Jeg mener at kjønnet er bestemt lenge før akkurat det øyeblikket babyen kommer ut og viser tissen sin. Men det er jo bare detaljer.

Også kan det av og til være litt slitsomt med alle som kommer med historier fra sitt svangerskap, akkurat sånn som jeg gjorde nå. ;) Men jeg syns det var veldig koselig og da. Syns det var helt topp med masse oppmerksomhet pga den store og flotte magen også, har aldri følt meg bedre!

Mange av tingene jeg irriterte meg litt over da jeg var gravid har jeg prestert å si/spørre om til andre gravide etterpå. F.eks nå som Carma er gravid er det fryktelig fristende å spørre om hun kjenner noe og sånn, men alle de ørtenhundre smsene jeg fikk den siste uka før fødsel gjør at jeg prøver så hardt jeg kan å la være.

Et eller annet sted her leste jeg tips til svar på et spørsmål. Det var et helt annet spørsmål, men det man kunne si er "hvorfor vil du vite det?" Da kan det hende man blir litt paff...

Og sånn ellers da?

Dette ble nok litt lenger enn planlagt... ;)

"Mange av tingene jeg irriterte meg litt over da jeg var gravid har jeg prestert å si/spørre om til andre gravide etterpå. F.eks nå som Carma er gravid er det fryktelig fristende å spørre om hun kjenner noe og sånn, men alle de ørtenhundre smsene jeg fikk den siste uka før fødsel gjør at jeg prøver så hardt jeg kan å la være."

Jammen det er forskjell, for jeg fikk følge deg og spørre masse teite ting gjennom ditt svangerskap, så dine spørsmål ser jeg bare på som positiv interesse fra en venninne :-) Det er noe helt annet enn semi-kjente folk eller gamle tanter som har meninger om absolutt alt fra magestørrelse/fasong/høyde til fødeneser og vannfylte ankler og you name it.

Jeg irriterer meg over at mamma ringer to ganger om dagen og at jeg ikke kan sende en vanlig sms til ei venninne uten å få svar tilbake om at "Herregud ikke skrem meg sånn daa!". Men har aldri opplevd din interesse som irriterende - så vet du det ;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Et annet spørsmål som JEG syns er helt sprøtt å stille en 23 år gammel høygravid dame:

"Gleder du deg eller?"

Eller: "Gruer du deg ikke til fødselen?"

Share this post


Link to post
Share on other sites
kaffepiken

At jordmor tok opp temaet var helt i orden for meg - det stod jo klart og tydelig ivf på helsekortet også (selv om jeg godt kunne levd fint med at det ikke stod noe om det).

Jeg tror hun spurte fordi jeg bare var 22 år. Hun tok det nok for gitt at det var et arbeidsuhell. Der og da syntes jeg hun var nedlatende, og jeg følte meg ydmyket. Men når det er sagt, var jeg langt mer hårsår som gravid enn jeg er til vanlig...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Åsemor

"Mange av tingene jeg irriterte meg litt over da jeg var gravid har jeg prestert å si/spørre om til andre gravide etterpå. F.eks nå som Carma er gravid er det fryktelig fristende å spørre om hun kjenner noe og sånn, men alle de ørtenhundre smsene jeg fikk den siste uka før fødsel gjør at jeg prøver så hardt jeg kan å la være."

Jammen det er forskjell, for jeg fikk følge deg og spørre masse teite ting gjennom ditt svangerskap, så dine spørsmål ser jeg bare på som positiv interesse fra en venninne :-) Det er noe helt annet enn semi-kjente folk eller gamle tanter som har meninger om absolutt alt fra magestørrelse/fasong/høyde til fødeneser og vannfylte ankler og you name it.

Jeg irriterer meg over at mamma ringer to ganger om dagen og at jeg ikke kan sende en vanlig sms til ei venninne uten å få svar tilbake om at "Herregud ikke skrem meg sånn daa!". Men har aldri opplevd din interesse som irriterende - så vet du det ;-)

Hehe... godt å vite! ;)

Fikk forresten spørsmål på msn nå nettopp om jeg visste om du hadde født!

Share this post


Link to post
Share on other sites
carma

Jeg har fått spørsmålet flere ganger allerede, og jeg har mumlet fram at det nok ikke kom som en bombe og at det ikke gjorde noe..... haha, som om det ikke var planlagt til detalj.

Hva svarte du forresten?

Jeg svarte; Nei, vi sleit i mange år og måtte til slutt få hjelp med prøverør, så det kan vel ikke kalles uplanlagt.

"Åja...", var responsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Jeg svarte; Nei, vi sleit i mange år og måtte til slutt få hjelp med prøverør, så det kan vel ikke kalles uplanlagt.

"Åja...", var responsen.

Svarte du det????? Oi! Da var du tøff.

Share this post


Link to post
Share on other sites
carma

Hehe... godt å vite! ;)

Fikk forresten spørsmål på msn nå nettopp om jeg visste om du hadde født!

Hehe.. I wish...

Nå skal jeg ut og kjøre en tur på en humpete vei :-p

Share this post


Link to post
Share on other sites
carma

Svarte du det????? Oi! Da var du tøff.

Hehe.. Vi har valgt å være åpne om det, da. Det ble enklest for oss :-)

Men hun ble nok litt paff og var ikke akkurat forberedt på å fortsette den samtalen, nei.

Share this post


Link to post
Share on other sites
annegunn

Gravide mager er allemannseie - dessverre.

Vi har stort sett blitt spart for spørsmål om det var planlagt begge gangene, enda førstemann strengt tatt ikke var det (kalkulert risiko...).

Men å få en, og så ikke få en til innen de foreskrevne fire.fem årene, det er fyfy det. For ikke å snakke om når man faktisk får en til lenge etterpå - da må det jo bli to enebarn. Som om Lillevill noensinne kommer til å føle seg som et enebarn i dette huset.

Det mest tankeløse spørsmålet jeg har fått denne gangen kom fra jordmoren jeg går til kontroll hos. Hun spurte om det var samme faren til begge to. Jeg svarte noe sånt som at 'jadda, det går faktisk ann å ha samme far selv om det er lenge mellom'. Litt lett rødming fra jordmora da gitt...

Share this post


Link to post
Share on other sites
snø

Jeg skal skrive det siste bak øret c",).

Skulle ønske jeg kunne svare såpass nebbete tilbake som jeg syns spørsmålet fortjener. Kanskje jeg kan spørre med en troskyldig mine "hvordan det?"

Jeg synes du skal øve deg på å svare "hvordan det", ja, for da snur du jo hele den ubehagelige situasjonen tilbake, og så blir det deres problem. Lov meg at du forsøker å gjøre det, cecily!! Og fortell oss her inne hva folk svarer ;o)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...