"Var det planlagt?"

[cecily]

Jeg synes det er et helt greit spørsmål - ofte er det humoristisk ment, også.

Har aldri plaget meg å få spørsmålet, men jeg stiller det ikke til folk, bortsett fra til noen få utvalgte.

Det har slett ikke vært ment humoristisk, men de som spør har heller vært veldig nysgjerrige.

[Elis31]

De som har spurt har ikke vært mødre. Jeg tror ikke de spør for å være frekke, men jeg har likevel ikke lyst til å måtte svare på det spørsmålet. Og jeg syns faktisk at folk burde innse at det er et veldig privat spørsmål.

Den beste måten å ikke svare på noe en har lyst til, er bare å la være å svare. Virker vanskelig, men er kanskje lettere enn man tror. Men jeg er enig med deg, at det kan føles veldig privat, avhenging av situasjonen. Eller kanskje man skulle si "Nei, du det var en kveld jeg og mannen min var alene og hadde spist en god middag...og nei, dette vil du sikkert ikke høre!"

[Gjest KariKruskakli]

Ja i aller høyeste grad, tror jeg at jeg ville svart:)

[Dorthe]

Jeg fikk i hvert fall det spørsmålet mange ganger da jeg skulle ha minstemann. Jeg sa det som det var jeg og dermed fikk jeg masse kjeft og beskjed om at jeg var gal )

[Lillemus]

Nå har jeg ro i sjelen, nå som jeg vet dette.

Jeg for min del var planlagt.

*Hihi* Jeg var ikke planlagt. ) Spurte min mor en gang og hun vred på seg og svarte:"Er ikke de fleste barn uplanlagte da?"

[cecily]

Jeg fikk i hvert fall det spørsmålet mange ganger da jeg skulle ha minstemann. Jeg sa det som det var jeg og dermed fikk jeg masse kjeft og beskjed om at jeg var gal )

Hehe.

[tonie]

Den beste måten å ikke svare på noe en har lyst til, er bare å la være å svare. Virker vanskelig, men er kanskje lettere enn man tror. Men jeg er enig med deg, at det kan føles veldig privat, avhenging av situasjonen. Eller kanskje man skulle si "Nei, du det var en kveld jeg og mannen min var alene og hadde spist en god middag...og nei, dette vil du sikkert ikke høre!"

"Den beste måten å ikke svare på noe en har lyst til, er bare å la være å svare. Virker vanskelig, men er kanskje lettere enn man tror"

Det er sånn jeg pleier å gjøre det. Først ser jeg på vedkommende akkurat bittelitt for lenge, og så skifter jeg samtaleemne. Jeg har aldri noen gang møtt noen som ikke gir seg da. Jeg synes ikke det er frekt, men det er nok til at vedkommende forstår at de har gått for nære.

[Dorthe]

"Den beste måten å ikke svare på noe en har lyst til, er bare å la være å svare. Virker vanskelig, men er kanskje lettere enn man tror"

Det er sånn jeg pleier å gjøre det. Først ser jeg på vedkommende akkurat bittelitt for lenge, og så skifter jeg samtaleemne. Jeg har aldri noen gang møtt noen som ikke gir seg da. Jeg synes ikke det er frekt, men det er nok til at vedkommende forstår at de har gått for nære.

Det var et kjemperåd. Det skal jeg begynne med når jeg synes folk spør for personlige spørsmål jeg egentlig ikke har lyst til å svare på.

[HEDDA77]

Jeg har ikke problemer med det spørsmålet. Enten er det jo planlagt eller så er det ikke det.

Hadde kanskje vært et sårt spørsmål om det ikke var planlagt og man hadde slitt med valg i forhold til abort og enda hadde hatt problemer med å "godta" svangerskapet.

Ble selv gravid med lillegutt mens jeg gikk på minipillen, men det var ingen krise at jeg ble gravid..... hadde kanskje litt lyst til å si at han var planlagt ja.....

[cecily]

Jeg har ikke problemer med det spørsmålet. Enten er det jo planlagt eller så er det ikke det.

Hadde kanskje vært et sårt spørsmål om det ikke var planlagt og man hadde slitt med valg i forhold til abort og enda hadde hatt problemer med å "godta" svangerskapet.

Ble selv gravid med lillegutt mens jeg gikk på minipillen, men det var ingen krise at jeg ble gravid..... hadde kanskje litt lyst til å si at han var planlagt ja.....

Men folk har ikke noe med det. Hvorfor skal de vite det? Det er der problemet mitt ligger, dette er privat, ikke allemannseie.

[Elis31]

Det var ikke fordi det var en graviditets-tråd jeg skulle trekke meg ut, det var mer fordi jeg ikke har lyst til å rote meg inn i enda en hårsår-diskusjon. Jeg fikk fullstendig dolofobi i en hel evighet etter forrige runde...

Men gode råd? Jeg tror jeg ville øvd inn en litt humoristisk vri med en aldri så liten brodd i. Jeg har jo fått med meg at dette var temmelig overlagt fra deres side, men det har jo strengt tatt ingen noe med.

Du burde si noe sånn som "planlagt ned til siste detalj - sex på grønne laken skal gi barn som sover hele natten", eller "nei, ingen av oss var til stede i den timen hvor det ble undervist om blomster og bier, så dette kom som en fullstendig overraskelse".

Jeg er relativt dårlig på "var det planlagt"-spørsmål. Det er vel et av de få spørsmålene vi som adopterer svært sjelden får ;o)

Hihi, dette var morsomme forslag. Kult!!

[HEDDA77]

Men folk har ikke noe med det. Hvorfor skal de vite det? Det er der problemet mitt ligger, dette er privat, ikke allemannseie.

Nei det er jo i grunnen sant. Men ofte stiller en sånne spørsmål fordi en rett og slett ikke kommer på så mye annet å spørre om i forhold til at folk er gravide. Tror jeg har stilt det spørsmålet selv noen ganger uten å egentlig være interessert i svaret. Kommer liksom bare......

Jeg har andre ting som jeg flyr i taket av da. Grrrr...... Som nevnt her nede fordrar jeg ikke; Får du til amminga??? Og hvordan går det med amminga???? Spesielt ikke når svigermor spør....det kan ødelegge hele dagen min. Har midleretidig aldri hatt problemer med amminga og fullammet i minst seks måneder. Kanskje det er meg det er noe galt med:)

[HEDDA77]

Må bare svare enda en gang.

Ammer du? Har du nok melk?

Har du hatt store blødende sår på brystvortene eller?

Måtte du sy mye? Revna du?

Var det vondt å føde?

Er han/hun SNILL da? (Nei, egentlig er den tre uker gamle babyen min OND...?)

Det hjelper seg nok ikke etter ungen er ute heller serru. Alle disse spørsmålene har jeg faktisk fått av både fremmede og meget perifere venner.

Jeg elsker å snakke detaljer om fødslene mine da:) kan legge ut i det vide og det breie til de aller fleste jeg møter.

[HEDDA77]

"Er han/hun SNILL da? (Nei, egentlig er den tre uker gamle babyen min OND...?)"

Uttrykket snille babyer er på ti på topp av beint ut sagt infernalsk dumme ting å si.

Jeg gruer meg allerede til melkeproduksjonen, for med mine allergier så bør jeg så absolutt få til fullamming ganske så lenge. Og hva om jeg ikke får til det?

Det er for galt at det skal være flaut å ikke få til ammingen.

Synes ikke det er noe galt i å spørre om barnet er snilt... jeg har mange ord med utvidet betydning. Søt, rar osv....

[asterix]

Det spørsmålet får i hvertfall alle som i andres øyne er litt for unge eller lite "etablerte" når de får barn, eller når de får nr. 3 eller fler. Har derfor fått det spørsmålet hele veien...

Men det har blitt færre som har spurt etterhvert med de 3-4 siste ungene. Kanskje de endelig har skjønt at vi faktisk vet hvordan man blir gravid? ;-) *ler*

Men har ikke reagert så mye på spørsmålet siden alle mine har vært planlagte. Er kanskje annerledes for de som er uplanlagt gravid?

[Gyda]

Det er et spørsmål jeg synes er veldig upassende.

Skulle svaret være nei da (og man svarer ærlig), så kan folk komme til å gå rundt og tenke (kanskje i årevis) at "dette barnet deres skulle jo egentlig ikke ha vært til, hadde det vært opp til foreldrene". Det er da vel ikke noe særlig?

Nei, sånne spørsmål stiller man bare ikke. Jeg har aldri gjort det, og har aldri fått det. Det kan da vel ikke være så vanlig heller?

[Gjest fridalida]

Men folk har ikke noe med det. Hvorfor skal de vite det? Det er der problemet mitt ligger, dette er privat, ikke allemannseie.

Det der er akkurat det samme som når folk på adopsjon får spørsmål a la "hvor er han fra, er de ekte søsken" og andre mindre gjennomtenkte ting.

Jeg synes både gravide og adopterende er for hårsåre. Folk mener ikke noe vondt med det, ofte er det ikke en gang nysgjerrighet men det å ønske å ha noe å si, eller vise at man er interessert, som ligger bak.

[morsan]

Må bare svare enda en gang.

Ammer du? Har du nok melk?

Har du hatt store blødende sår på brystvortene eller?

Måtte du sy mye? Revna du?

Var det vondt å føde?

Er han/hun SNILL da? (Nei, egentlig er den tre uker gamle babyen min OND...?)

Det hjelper seg nok ikke etter ungen er ute heller serru. Alle disse spørsmålene har jeg faktisk fått av både fremmede og meget perifere venner.

Jeg synes faktisk det er enda verre at folk spør meg om jeg revna mye enn om barnet er planlagt!!

[morsan]

Synes ikke det er noe galt i å spørre om barnet er snilt... jeg har mange ord med utvidet betydning. Søt, rar osv....

Jeg tror nok at dem som reagerer mest på bruken av ordet "snill" på nyfødte babyer ofte har babyer som ikke er "snille" i den betydningen det gjerne menes, altså som sover hele dagen OG natten og verken gulper eller skriker! ;-)

Når noen da spør om babyen din er "snill", kan du jo ikke svare "ja", men samtidig så er det ikke noe moro å svare "nei" heller, for man kan da ikke si at en liten baby er SLEM!

[Gjest prøv det neste gang]

Det er vel ikke så mange som har noe med om det er planlagt eller ikke ..... men jeg vet at spørsmålet ofte kommer til de gravide.

Jeg svarte følgende hvis jeg fikk spørsmålet;

"selvfølgelig er det planlagt, jeg er såpass voksen at jeg vet at det kan bli barn av det når vi puler, så hvis vi ikke ville ha barn hadde vi brukt prevansjon"

Det stoppet kjeften på de fleste.