Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Aah, det alltid like knusende argumentet "bake boller"! Bake boller er et norsk begrep om nostalgisk idyllisering av tiden før kvinnefrigjøringen. 0 Siter
Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Var det til meg? Jeg sa jo at utviklingen har gjort at det er naturlig for dagens mødre å gjøre slik de gjør i dag. Selv om mange føler at det ikke er riktig, følelsesmessig sett. De fleste nekter dog for at de har slike følelser. Forøvrig har jeg selv brukt både dagmamma, barnehage og SFO til mine barn. Men siden vi jobbet, var barna 'fritidsaktiviteten' vår. Vi hadde ikke andre hobbyer de åra barna var små. Men, ærlig talt, så ville jeg vært mer fornøyd med min oppdragerrolle om jeg hadde vært mer hjemme med barna mens de var små. På halv tid f.eks., det måtte vært perfekt. Men vår økonomi tillot ikke det da. Jeg kunne ha prioritert annerledes da barna var små, men jeg prioriterte bestandig fulltidsjobb som prinsipp. Jeg er eldre enn de fleste, og den gangen var det noen få uker barselspermisjon og vi kjempet for barnehager. Barna mine har aldri klagd. De hadde det bra som barn. 0 Siter
Gjest LionQueen Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Jeg kunne ha prioritert annerledes da barna var små, men jeg prioriterte bestandig fulltidsjobb som prinsipp. Jeg er eldre enn de fleste, og den gangen var det noen få uker barselspermisjon og vi kjempet for barnehager. Barna mine har aldri klagd. De hadde det bra som barn. Barna mine har aldri klagt heller! Derimot vet jeg at hvis de har noe å klage over, så sier de det ikke nødvendigvis til foreldrene. Barn er noe av det mest lojale en vet. Det er en del ikke jeg var fornøyd med i min oppvekst. Jeg har fortalt om det til venninner og mann min, men ikke til mine foreldre. De gjorde jo så godt de kunne. Hvorfor såre dem mer enn nødvendig? Slik tenker sikkert våre barn også. 0 Siter
Gjest Rundskriv Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Bak dine boller du..... En veldig intelligent kommentar fra deg! For den saks skyld, jeg har omtrent ikke bakt en bolle i hele mitt liv! ;p 0 Siter
Gjest litchi Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Du har sikkert rett -likevel gjør man et født barn en tjeneste når man adopterer Jeg vil ikke si at man gjør det en tjeneste - i alle fall ikke mer enn barna gjør sine adoptivforeldre når de kommer etter årevis, for mange, med ønsker og forsøk på å få barn. Sånn sett tror jeg barna og foreldrene gjør hverandre en tjeneste, og "redder" hverandre. Men jeg skjønner hva du mener - man gir et barn muligheten til et bedre liv når man tar det inn i en familie. Og adopsjon er jo først og fremst et middel for å gi barn det beste mulige livet de kan få. At det også skaper mange lykkelige foreldre er en fantastisk bieffekt. Jeg har tenkt litt på dette med barn/ikke barn/egoisme etter denne debatten pluss noen andre som går her inne. Jeg er helt enig i at både det å få barn og det å ikke få barn er valg som bunner i egoisme for egen del. Men når man har barn, lærer man rimelig kjapt å sette noen andre foran seg selv. Så jeg tror kanskje folk som får barn blir mindre egoistiske på sikt. Jeg har i alle fall lært et par-tre ting jeg ikke lærte i alle mine år som single (var 33 da jeg fikk det første barnet). Men - så er det en "deilig" lærdom det også, da - som jeg absolutt ikke ville vært foruten. Så jeg ender vel egentlig opp som en kjempe-egoist uansett hvordan jeg snur og vender på det... 0 Siter
Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Barna mine har aldri klagt heller! Derimot vet jeg at hvis de har noe å klage over, så sier de det ikke nødvendigvis til foreldrene. Barn er noe av det mest lojale en vet. Det er en del ikke jeg var fornøyd med i min oppvekst. Jeg har fortalt om det til venninner og mann min, men ikke til mine foreldre. De gjorde jo så godt de kunne. Hvorfor såre dem mer enn nødvendig? Slik tenker sikkert våre barn også. Ja sikkert, og det tror du er en forklaring på hvorfor jeg tror at barna mine hadde en god barndom på tross av en mor som jobbet hele tiden. Ikke fordi de fikk stimuli fra andre enn mor. 0 Siter
Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 En veldig intelligent kommentar fra deg! For den saks skyld, jeg har omtrent ikke bakt en bolle i hele mitt liv! ;p Jeg har bakt mange boller igjennom tiden, i tillegg til brød og kaker. Jeg er en god kokk. 0 Siter
Gjest LionQueen Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Ja sikkert, og det tror du er en forklaring på hvorfor jeg tror at barna mine hadde en god barndom på tross av en mor som jobbet hele tiden. Ikke fordi de fikk stimuli fra andre enn mor. Ikke ta det som noe angrep da! Det var bare filosofering. Pga egne tanker rundt det her. Mine barn hadde jo også andre omsorgspersoner. Men mamma eller pappa er noe eget da! 0 Siter
Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Ikke ta det som noe angrep da! Det var bare filosofering. Pga egne tanker rundt det her. Mine barn hadde jo også andre omsorgspersoner. Men mamma eller pappa er noe eget da! Mine barn og mange andre vokser/vokste opp med mamma og pappa. Filosofering rundt at barn er lojale passer ikke rundt voksne barn. Barn er lojale mot foreldrene sine, men de er ikke nødvendigvis lojale når de blir voksne. Mine barn er voksne. Ja jeg har fått høre at det er noe eget med mor. Det sier gjerne damer som angriper andre fordi de forsvare seg selv. 0 Siter
Gjest huhei Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Bake boller er et norsk begrep om nostalgisk idyllisering av tiden før kvinnefrigjøringen. Og en ganske sterk nedvurdering av yrket "husmor". 0 Siter
Gjest Barnet er viktigst Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Jeg vurderer holdningene dine. Ikke din pedagogiske kompetanse. Det er forskjell mellom kompetansen på å ta seg av barn, og dette med å se, skjønne og forstå hvordan verden fungerer. Og på sistnevnte felt har du et enormt forbedringspotensiale, for å si det slik. Hun ser det fra barnets side. Flere burde kanskje se litt til hva fagfolk/ansatte i SFO og barnehage sier før de går i forsvar. Hva mener andre som jobber på SFO? Er det mange som ser det samme som trådstarter er det viktig å ta på alvor det som sies. Er det veldig delte meninger så blir det noe annet. Det er synd at dette knapt kan diskuteres og at så mange skal gå i forsvar med en gang. 0 Siter
Gjest barnets viktigst Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Og der trakk du ut et utsagn jeg aldri har kommet med. Ikke mange foreldre som jobber 10 timer - men særdeles mange som jobber 8 timer - og har reisevei til SFO. Som til sammen ofte kan bli nærmere 10 timer. Har du begrenset intelligens eller noe, siden du ikke greide å få det med deg? At situasjonen ikke er ideell, er et faktum. Men at du forsøker å legge ansvaret for dette over på foreldrene er hva jeg og andre reagerer på. Når man jobber og tjener penger, er man faktisk forpliktet til en del ting. Å være på jobb blant annet. Tydeligvis en nyhet for deg - men slik fungrerer faktisk verden. Det synes også klart at du aldri har hørt om fenomenet pålagt overtid - som mange foreldre rammes av. Arbeidsgivere har muligheten til å pålegge sine arbeidstakere å jobbe lengre enn normert arbeidstid fra tid til annen, noe som medfører lengre arbeidsdager. Og en arbeidstaker kan faktisk ikke nekte for dette. Antar at dette også er ukjent for deg... Og deri ligger mye av forklaringen på foreldre som har 10 timers arbeidsdager av og til - eller relativt ofte. Blant gruppen arbeidstakere som rammes ofte av dette er sykepleiere, for å nevne et eksempel. Men skjønner vel at det er mye enklere for deg å fortsette å laste ansvaret over på foreldrene enn på hvordan samfunnet legger opp rammebetingelsene. da slipper du å måtte konfrontere egne livsløgner ihvertfall - og kan fortsette med å stikke hodet i sanden hver gang den skumle virkelige verden kommer i nærheten av deg. Flere burde da kanskje heller kjøpt seg en rimeligere bolig, gått litt ned i standard og ned i stilling. Forstår eneforsørgere men de fleste med to intekter kan klare seg med mindre om de virkelig vil. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Hm... Jeg har muligheten til å hente guttungen tidlig på SFO ihvertfall 3 dager i uka (etter ca kl 14), men gjør det sjelden. Hovedgrunnen er at han ikke _vil_ være med meg hjem, for det er på SFO alle kompisene hans er. Jeg kommer og avbryter midt i den kuuuleste klinkekulebanen eller fotballkampen eller hva han nå driver med. Han synes det er dødskjedelig å være med meg på butikken og alt det andre jeg gjør mens han er på SFO, da har han det mye bedre der han er. - og når vi har kommet hjem, maser han høl i huet på oss for å få stikke opp til den eller den, eller ringe og spørre om den eller den kan komme til oss for å leike. Så da får han heller være på skole og SFO fra ca 8 til ca 16:30 hver dag... 0 Siter
kaffepiken Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Jeg ante ikke at det var så fælt for barn å være på SFO. Sønnen min pleier nemlig å be om å få være der så lenge han kan fordi han har det så morsomt der. 0 Siter
Gjest barnet viktigst Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Hm... Jeg har muligheten til å hente guttungen tidlig på SFO ihvertfall 3 dager i uka (etter ca kl 14), men gjør det sjelden. Hovedgrunnen er at han ikke _vil_ være med meg hjem, for det er på SFO alle kompisene hans er. Jeg kommer og avbryter midt i den kuuuleste klinkekulebanen eller fotballkampen eller hva han nå driver med. Han synes det er dødskjedelig å være med meg på butikken og alt det andre jeg gjør mens han er på SFO, da har han det mye bedre der han er. - og når vi har kommet hjem, maser han høl i huet på oss for å få stikke opp til den eller den, eller ringe og spørre om den eller den kan komme til oss for å leike. Så da får han heller være på skole og SFO fra ca 8 til ca 16:30 hver dag... Barn trenger å kjede seg langt mere enn det de gjør i dag. Det er ikke bra for barn at det skal skje noe hele tiden. Hva når de blir større og det ikke er så mye å finne på som er morsomt? Hvordan skal de da takle å kjede seg når de nesten aldri har gjort det før? Noen mener at det kan være en årsak til at noen begynner med stoff. De har vært vant til at noe skal skje hele tideog ser dermed som stoff en måte å skaffe seg et kick på. La barna finne ut hvordan de skal takle kjedsomhet så går det bedre senere også, 0 Siter
Gjest GA Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Barn trenger å kjede seg langt mere enn det de gjør i dag. Det er ikke bra for barn at det skal skje noe hele tiden. Hva når de blir større og det ikke er så mye å finne på som er morsomt? Hvordan skal de da takle å kjede seg når de nesten aldri har gjort det før? Noen mener at det kan være en årsak til at noen begynner med stoff. De har vært vant til at noe skal skje hele tideog ser dermed som stoff en måte å skaffe seg et kick på. La barna finne ut hvordan de skal takle kjedsomhet så går det bedre senere også, ok. Da gjør jeg det... Fra og med neste uke skal jeg hente guttungen klokka 14 hver dag, ta ham med hjem og putte ham inn på rommet hans. Der skal han være mens jeg lager mat og gjør annet husarbeid. de kveldene jeg jobber må han være hjemme sammen med pappa'en sin og lillesøstra si selvfølgelig. Han får ikke besøk, for alle de andre er jo på SFO, og han kan heller ikke leike med noen ute. (det er ingen jevnaldrene like i nærheten her) ...jammen skal jeg avbestille turen til Legoland også, jeg vil jo ikke at ungen skal begynne med dop... 0 Siter
Gjest Sebana Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Og en ganske sterk nedvurdering av yrket "husmor". Jeg har vært husmor hele mitt liv. Yrket husmor eksisterer fremdeles selvom kvinner har andre yrker også. Det er en grunn til at kvinner kjempet seg fra å være husmødre alene til å kunne være leger, advokater, frisører eller busssjåfører ved siden av. 0 Siter
Gjest barent viktigst Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 ok. Da gjør jeg det... Fra og med neste uke skal jeg hente guttungen klokka 14 hver dag, ta ham med hjem og putte ham inn på rommet hans. Der skal han være mens jeg lager mat og gjør annet husarbeid. de kveldene jeg jobber må han være hjemme sammen med pappa'en sin og lillesøstra si selvfølgelig. Han får ikke besøk, for alle de andre er jo på SFO, og han kan heller ikke leike med noen ute. (det er ingen jevnaldrene like i nærheten her) ...jammen skal jeg avbestille turen til Legoland også, jeg vil jo ikke at ungen skal begynne med dop... Det virket som du var redd for at han skulle kjede seg. Han tar ingen skade av og mått være med deg på butikken. Selvsagt skal han få være med kamerater men han har heller ikke vondt av å være hjemme med mor og far. Om han ikke vil være noe sammen med dere så virker det nesten litt merkelig. Barn ønsker jo ofte voksne som tar seg tid til å snakke med de. 0 Siter
Gjest barnet viktigst Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Hm... Jeg har muligheten til å hente guttungen tidlig på SFO ihvertfall 3 dager i uka (etter ca kl 14), men gjør det sjelden. Hovedgrunnen er at han ikke _vil_ være med meg hjem, for det er på SFO alle kompisene hans er. Jeg kommer og avbryter midt i den kuuuleste klinkekulebanen eller fotballkampen eller hva han nå driver med. Han synes det er dødskjedelig å være med meg på butikken og alt det andre jeg gjør mens han er på SFO, da har han det mye bedre der han er. - og når vi har kommet hjem, maser han høl i huet på oss for å få stikke opp til den eller den, eller ringe og spørre om den eller den kan komme til oss for å leike. Så da får han heller være på skole og SFO fra ca 8 til ca 16:30 hver dag... Hva med å sette av litt tid til å avslutte leken? T.o.m et barn som er kjempetrett vil ikke hjem med en gang når det er midt i en lek. 0 Siter
Gjest GA Skrevet 21. mai 2006 Skrevet 21. mai 2006 Det virket som du var redd for at han skulle kjede seg. Han tar ingen skade av og mått være med deg på butikken. Selvsagt skal han få være med kamerater men han har heller ikke vondt av å være hjemme med mor og far. Om han ikke vil være noe sammen med dere så virker det nesten litt merkelig. Barn ønsker jo ofte voksne som tar seg tid til å snakke med de. Nei, han kan godt være med meg, han. Det er bare at det er _utrolig_ mye mer spennende å leike med kompisene enn å henge i skjørtet til mora. _OG_ mye mer sosialt utviklende for ham. Hadde han bestandig villet være sammen med meg, villet bli hentet tidlig på skole/SFO, _DA_ hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Han er ikke en del av meg selvom jeg har født ham, han er et selvstendig individ med sine egne venner og sitt eget liv. Og det tror jeg er sunt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.