Pengefordeling, nye samboere. Hjelp!

[Kvinnen med utopiene]

Kjæresten og jeg skal flytte sammen til sommeren, og bør snart snakke om hvordan vi skal fordele ting økonomisk. Før det lurer jeg på om dere har noen meninger.

Vi skal leie. Han kommer til å ha rundt 16 000 kr mnd. å rutte med, mens jeg 6 000 (skal studere). Når bor vi i hver vår by/landsdel, og det blir jeg som skal flytte til han.

De fleste i omgangskretsen – med ett par unntak - mener at det er rettferdig at han bidrar med litt mer penger enn meg, evt. at vi betaler lik prosent av hver vår inntekt. Nå har jeg tatt vare på meg selv en stund, og har ikke noe ønske om å ”snylte” på han, men jeg må innrømme at jeg ser med gru på hvor trang min økonomi blir om alt skal være helt likt.

Det er derimot en uenighet i om jeg bør yte noe tilbake eller ikke. Noen mener at det er en selvfølge at den som tjener mest betaler mest, og at begge fortsatt gjør like mye husarbeid, mens andre mener at jeg bør gjøre mer hvis han betaler mer. Noen mener at det at jeg flytter til han og finansierer det selv, i tillegg til at jeg også skal ha råd til å besøke familien, er kompensasjon nok.

Det kan vel også nevnes at jeg ofte kjøper gaver og klær (han bruker klærne sine til de faller fra hverandre) uten å få, eller vente å få, noe tilbake.

Jeg er usikker. Hva mener dere? Og hvis dere synes han kan yte mer, hvor mye mener dere er rettferdig?

[KaVa]

Jeg regner med at dere har snakket om dette dere i moellom? Det er selvsagt ingen fasitsvar på dette, og bør være en "forhandlingssak" dere imellom.

Personlig tenker jeg at det er naturlig at dere deler på utgiftene etter evne - det vil si: Den som har mest, betaler mest. Dette gjelder for samtlige fellesutgifter.

Dette knytter jeg ikke til f.eks husarbeid eller lignende - det er en _helt_ annen sak, som må "framforhandles" separat, uavhengig av økonomi.

Lykke til, uansett hvordan dere velger å fordele utgifter og arbeid.

[mil1365380270]

Jeg synes du skal bruke alle pengene dine på felles utgifter. Blir det ikke noe igjen, så blir det ikke noe ny bukse den måneden.

Av egen erfaring vet jeg at den som har mest å rutte med ender opp med å sponse ferier, byturer etc, så det blir uansett til at denne betaler mest. Men da har du gjort alt du kan for å forsørge deg selv. For meg føles det mer riktig :-)

[Kvinnen med utopiene]

Jeg regner med at dere har snakket om dette dere i moellom? Det er selvsagt ingen fasitsvar på dette, og bør være en "forhandlingssak" dere imellom.

Personlig tenker jeg at det er naturlig at dere deler på utgiftene etter evne - det vil si: Den som har mest, betaler mest. Dette gjelder for samtlige fellesutgifter.

Dette knytter jeg ikke til f.eks husarbeid eller lignende - det er en _helt_ annen sak, som må "framforhandles" separat, uavhengig av økonomi.

Lykke til, uansett hvordan dere velger å fordele utgifter og arbeid.

Vi har ikke snakket om det helt enda, men jeg tenkte å ta det opp nå snart. Tenkte det var greit å spørre her først, for å høre hva som er vanlig.

Takk for svar

[flisa]

Vi la alt i en pott vi, og betlate regninger - og så brukte vi resten sammen også. "lommepenger" er liksom ikke helt meg.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg synes du skal bruke alle pengene dine på felles utgifter. Blir det ikke noe igjen, så blir det ikke noe ny bukse den måneden.

Av egen erfaring vet jeg at den som har mest å rutte med ender opp med å sponse ferier, byturer etc, så det blir uansett til at denne betaler mest. Men da har du gjort alt du kan for å forsørge deg selv. For meg føles det mer riktig :-)

Jeg skjønner hva du mener, men da vil jeg aldri få råd til å kunne reise og besøke familien :/

[flisa]

Vi har ikke snakket om det helt enda, men jeg tenkte å ta det opp nå snart. Tenkte det var greit å spørre her først, for å høre hva som er vanlig.

Takk for svar

Min tanke er i alle fall at man flytter samme med en man i utgangspunktet har tenkt å dele resten av livet med- og livet forandres underveis - plutselig en dag, så er det han som har minst.

Det er greit å dele på alt med de midlene man har - men ha hver deres kontoer, for oversiktens skyld.

Den som tjener minst må betale minst, det sier seg selv. I vårt tilfelle så var jo den som tjente minst også mer hjemme - og gjorde mer i huset også.

[Kvinnen med utopiene]

Vi la alt i en pott vi, og betlate regninger - og så brukte vi resten sammen også. "lommepenger" er liksom ikke helt meg.

Nei, ”lommepenger” synes jeg ikke noe om.

Går det greit når dere skal bruke det som er igjen? Jeg tenker sånn om noen av dere har dyrere forbruksvaner enn den andre.

[flisa]

Nei, ”lommepenger” synes jeg ikke noe om.

Går det greit når dere skal bruke det som er igjen? Jeg tenker sånn om noen av dere har dyrere forbruksvaner enn den andre.

Jeg er dyrere enn gubben - men det bryr han seg lite om - han bruker lite kosmetikk, bind og strømper for å si det slik -og jeg har en jobb hvor jeg må "ta meg ut" mer enn han

Det er også jeg som handler inn til huset - stasj og sånn.

Han er i grunn lite opptatt av penger

[flisa]

Jeg skjønner hva du mener, men da vil jeg aldri få råd til å kunne reise og besøke familien :/

Da må du reise for hans penger. Han kan ikke leve som en ungkar lenger da....

[Kvinnen med utopiene]

Min tanke er i alle fall at man flytter samme med en man i utgangspunktet har tenkt å dele resten av livet med- og livet forandres underveis - plutselig en dag, så er det han som har minst.

Det er greit å dele på alt med de midlene man har - men ha hver deres kontoer, for oversiktens skyld.

Den som tjener minst må betale minst, det sier seg selv. I vårt tilfelle så var jo den som tjente minst også mer hjemme - og gjorde mer i huset også.

”Min tanke er i alle fall at man flytter samme med en man i utgangspunktet har tenkt å dele resten av livet med- og livet forandres underveis - plutselig en dag, så er det han som har minst.”

Det høres lurt ut

[Kvinnen med utopiene]

Jeg er dyrere enn gubben - men det bryr han seg lite om - han bruker lite kosmetikk, bind og strømper for å si det slik -og jeg har en jobb hvor jeg må "ta meg ut" mer enn han

Det er også jeg som handler inn til huset - stasj og sånn.

Han er i grunn lite opptatt av penger

Ja, jeg tror det sånn generelt sett er litt dyrere å være kvinne enn mann. Mannen din høres jo ganske trivelig ut da

Jeg synes forslaget dit, egentlig livssituasjonen, høres ut som en veldig fin ordning

Den forrige samboeren min (varte ikke lenge) var veldig gnien. Jeg tjente minst, selv om begge jobbet like mye, men gjorde nesten alt husarbeidet og betalte mer i fellessutgifter fordi det var jeg som tok meg av leiligheten. Heldigvis er ikke den nye kjæresten sånn.

[Gjest mirakel*2]

første gang vi flyttet sammen delte vi husleien likt, men den var veldig lav. Ganske snart hadde vi det slik at den som hadde best råd betalte regninger som kom. Vi har alltid delt på pengene. Det spiller ingen rolle fra hvem sin konto pengene kommer fra. Jeg kan godt gi samboeren min kortet mitt og omvendt, men så har vi aldri vært noen sløsere med penger heller. Vi er fornuftig begge to.

[Kvinnen med utopiene]

Da må du reise for hans penger. Han kan ikke leve som en ungkar lenger da....

Ja, sånn tenker jeg også.

Nå driver ikke jeg og holder regnskap for hvem som gjør hva og sånn, men jeg synes at det bør telle for noe at det er jeg som river opp alle røttene mine og ikke han. Jeg har jo kjempelyst til å være med han, samtidig er det trist å ikke kunne se familien så ofte som jeg kan når vi bor i samme landsdel.

[Kvinnen med utopiene]

første gang vi flyttet sammen delte vi husleien likt, men den var veldig lav. Ganske snart hadde vi det slik at den som hadde best råd betalte regninger som kom. Vi har alltid delt på pengene. Det spiller ingen rolle fra hvem sin konto pengene kommer fra. Jeg kan godt gi samboeren min kortet mitt og omvendt, men så har vi aldri vært noen sløsere med penger heller. Vi er fornuftig begge to.

Det høres bra ut det

[Gjest økonomien]

Ja, sånn tenker jeg også.

Nå driver ikke jeg og holder regnskap for hvem som gjør hva og sånn, men jeg synes at det bør telle for noe at det er jeg som river opp alle røttene mine og ikke han. Jeg har jo kjempelyst til å være med han, samtidig er det trist å ikke kunne se familien så ofte som jeg kan når vi bor i samme landsdel.

Du mener du skal ha økonomosk kompensasjon for at du flytter til ham? Er ikke dette noe dere har blitt enige om, ikke tvang vel?

Og hvorfor har dere ikke snakket om dette lenge FØR dere bestemte å flytte sammen?

Høres ut som det venter mye konflikter på deg dersom dere har så dårlig kommuniskajson og samarbeidsvilje.

[mil1365380270]

Jeg skjønner hva du mener, men da vil jeg aldri få råd til å kunne reise og besøke familien :/

Da synes jeg du skal ønske deg sånne ting i bursdagsgave f.eks. Ikke prøve å finne gode grunner til at han skal forsørge deg. Mener ikke å være slem. Men jeg tror ikke du heller kommer til å like å bli sponset på fast basis?

Dessuten er jeg ganske sikker på at det ikke blir noe problem. H*n hjelper deg sikkert uten at du trenger tigge. Blir med deg hjem og betaler reisen kanskje? Sånt går seg alltid til, viktigste man må unngå er at den ene føler seg utnyttet. Da blir det fort gnisninger :-)

[NeaNoor]

Da jeg flyttet inn sammen med min tidligere samboer, snakket vi om dette på forhånd.

Jeg var student, han jobbet og økonomien var omtrent slik som hos dere, bortsett fra at han tjente litt mer enn din fremtidige samboer.

Og alt gikk greit. Vi delte det vi klarte å dele. MEN.. Jeg lot aldri være å betale for felles ting bare fordi jeg ville legge av litt penger som jeg kunne bruke på egne forlystelser.

Vi bodde på den tiden laangt unna hjemplassen min, men det kunne ikke falt meg inn at han skulle betale for flybilletten min om jeg skulle på besøk til foreldrene mine. Da fikk de betale det (jeg spurte aldri, men de sa de mer enn gjerne gjorde det seg), eller jeg ønsket meg slikt i gave.

At han skulle gi meg 'lommepenger' og fø på meg, var helt uaktuelt. Situasjonen hadde vel ikke vært annerledes om du bodde alene? Du måtte fremdeles ha betalt husleie, strøm, mat osv. for de 6000?

[Kvinnen med utopiene]

Du mener du skal ha økonomosk kompensasjon for at du flytter til ham? Er ikke dette noe dere har blitt enige om, ikke tvang vel?

Og hvorfor har dere ikke snakket om dette lenge FØR dere bestemte å flytte sammen?

Høres ut som det venter mye konflikter på deg dersom dere har så dårlig kommuniskajson og samarbeidsvilje.

Ikke økonomisk kompensasjon som sådan, for det er på ingen måte tvang, men jeg ville tenke at det var naturlig at han kan hjelpe meg siden det er jeg som får den aller største omveltningen. Det er bare min logikk, og går begge veier.

Vi har heller ikke dårlig kommunikasjon ei eller dårlig samarbeidsvilje. Jeg tror egentlig at dette kommer til å gå helt fint, og spurte her fordi jeg ville ha flere meninger om hva som er rettferdig og vanlig, før jeg tar det opp.

Det er vel et fåtall av folk som begynner å snakke om den økonomiske fordelingen ved et samboerforhold FØR det å være samboere blir aktuelt?

[Kvinnen med utopiene]

Da synes jeg du skal ønske deg sånne ting i bursdagsgave f.eks. Ikke prøve å finne gode grunner til at han skal forsørge deg. Mener ikke å være slem. Men jeg tror ikke du heller kommer til å like å bli sponset på fast basis?

Dessuten er jeg ganske sikker på at det ikke blir noe problem. H*n hjelper deg sikkert uten at du trenger tigge. Blir med deg hjem og betaler reisen kanskje? Sånt går seg alltid til, viktigste man må unngå er at den ene føler seg utnyttet. Da blir det fort gnisninger :-)

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg vet ikke helt om jeg ville opplevd det som sponsing når det er snakk om å dele livet sammen.

Men jeg vil selvfølgelig heller ikke at noen skal føle seg utnyttet.