Pengefordeling, nye samboere. Hjelp!

[Gjest økonomien]

Ikke økonomisk kompensasjon som sådan, for det er på ingen måte tvang, men jeg ville tenke at det var naturlig at han kan hjelpe meg siden det er jeg som får den aller største omveltningen. Det er bare min logikk, og går begge veier.

Vi har heller ikke dårlig kommunikasjon ei eller dårlig samarbeidsvilje. Jeg tror egentlig at dette kommer til å gå helt fint, og spurte her fordi jeg ville ha flere meninger om hva som er rettferdig og vanlig, før jeg tar det opp.

Det er vel et fåtall av folk som begynner å snakke om den økonomiske fordelingen ved et samboerforhold FØR det å være samboere blir aktuelt?

Ser ingen logikk i at han skal hjelpe deg økonomisk pga omveltningen. Støtte deg og være der for deg ja, men ikke gi deg penger til shoppingturer osv.

Jeg har alltid snakket med kjærester om hvordan det blir om vi flytter sammen, men har alltid hatt veldig åpen og god dialog da.

[Kvinnen med utopiene]

Da jeg flyttet inn sammen med min tidligere samboer, snakket vi om dette på forhånd.

Jeg var student, han jobbet og økonomien var omtrent slik som hos dere, bortsett fra at han tjente litt mer enn din fremtidige samboer.

Og alt gikk greit. Vi delte det vi klarte å dele. MEN.. Jeg lot aldri være å betale for felles ting bare fordi jeg ville legge av litt penger som jeg kunne bruke på egne forlystelser.

Vi bodde på den tiden laangt unna hjemplassen min, men det kunne ikke falt meg inn at han skulle betale for flybilletten min om jeg skulle på besøk til foreldrene mine. Da fikk de betale det (jeg spurte aldri, men de sa de mer enn gjerne gjorde det seg), eller jeg ønsket meg slikt i gave.

At han skulle gi meg 'lommepenger' og fø på meg, var helt uaktuelt. Situasjonen hadde vel ikke vært annerledes om du bodde alene? Du måtte fremdeles ha betalt husleie, strøm, mat osv. for de 6000?

Å få lommepenger og bli ”fødd på” mens jeg går rundt og bruker studielånet bare på meg selv er ikke aktuelt. Heller ikke at han skal betale flybilletten som sådan. Tingen hadde vel mer vært at han kunne betalt litt ekstra til fellesutgiftene de gangene jeg skulle hjem. Det synes jeg er noe helt annet. Jeg ville også hatt større problemer med å ta i mot penger fra moren min for flybillett enn kjæresten min, fordi hun har mindre å rutte med enn det han har.

Det er jo riktig at vanlige bo- og leveutgifter har jeg uansett, men der vil jeg også ha reiseutgifter hjem. Og siden typen har penger, kommer han til å ønske en større leilighet enn det jeg i utgangspunktet hadde valgt for oss.

[Gjest økonomien]

Å få lommepenger og bli ”fødd på” mens jeg går rundt og bruker studielånet bare på meg selv er ikke aktuelt. Heller ikke at han skal betale flybilletten som sådan. Tingen hadde vel mer vært at han kunne betalt litt ekstra til fellesutgiftene de gangene jeg skulle hjem. Det synes jeg er noe helt annet. Jeg ville også hatt større problemer med å ta i mot penger fra moren min for flybillett enn kjæresten min, fordi hun har mindre å rutte med enn det han har.

Det er jo riktig at vanlige bo- og leveutgifter har jeg uansett, men der vil jeg også ha reiseutgifter hjem. Og siden typen har penger, kommer han til å ønske en større leilighet enn det jeg i utgangspunktet hadde valgt for oss.

Det går sikkert helt greit å ha samlet økonomi som du skisserer, men hvis det skulle bli slutt mellom dere så kommer han sikkert til å hevde at han eier alt dere har og at han har fødd deg og kastet bort masse penger å deg.

Du må regne med at du blir litt fattig, ikke har råd til så mye til deg selv, og kan ikke forvente at han skal bruke sine penger på deg og dine forlystelser. Du kan vel jobbe ved siden av studiene?

[Kvinnen med utopiene]

Ser ingen logikk i at han skal hjelpe deg økonomisk pga omveltningen. Støtte deg og være der for deg ja, men ikke gi deg penger til shoppingturer osv.

Jeg har alltid snakket med kjærester om hvordan det blir om vi flytter sammen, men har alltid hatt veldig åpen og god dialog da.

I mitt hode høres min logikk riktig ut, også fordi det å flytte er dyrt, og det slipper han. Og så er det jo ikke snakk om at jeg skal ha råd til å gå på shopping, men at jeg kanskje ikke klarer å betale hjembesøk og våre fellesutgifter. Om jeg hadde vært den med mest, hadde jeg sett på det som naturlig å betale mest. Med eksen betalte jeg mest, selv om jeg hadde minst.

Vi har forøvrig en god dialog, og jeg venter at vår samtale om økonomi vil gå lett. Det er bare jeg som prøver å forberede meg her.

[Lillemus]

Jeg er dyrere enn gubben - men det bryr han seg lite om - han bruker lite kosmetikk, bind og strømper for å si det slik -og jeg har en jobb hvor jeg må "ta meg ut" mer enn han

Det er også jeg som handler inn til huset - stasj og sånn.

Han er i grunn lite opptatt av penger

Han høres akkurat ut som min kjære! ) Han er ikke så opptatt av penger, men liker ikke å sitte i gjeld så han har betalt ned _mye_ på huslånet sitt de siste årene og er snart gjeldfri.

Om jeg sier han trenger nye gardiner / sengetøy / matter / lamper eller noe så kjøper vi det på hans regning uten noe mer mikkmakk om det. ) "Du ser hva jeg trenger du, det gjør ikke jeg," sier han bare med et smil.

[Gjest økonomien]

I mitt hode høres min logikk riktig ut, også fordi det å flytte er dyrt, og det slipper han. Og så er det jo ikke snakk om at jeg skal ha råd til å gå på shopping, men at jeg kanskje ikke klarer å betale hjembesøk og våre fellesutgifter. Om jeg hadde vært den med mest, hadde jeg sett på det som naturlig å betale mest. Med eksen betalte jeg mest, selv om jeg hadde minst.

Vi har forøvrig en god dialog, og jeg venter at vår samtale om økonomi vil gå lett. Det er bare jeg som prøver å forberede meg her.

Forberede deg? På den måten at du vil høre hva som er valig så du kan slå det i bordet til ham om han ikke gir deg det du vil?

Hvis dere snakker bra og kan bli enige spiller det vel liten rolle hva andre gjør?

[mil1365380270]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg vet ikke helt om jeg ville opplevd det som sponsing når det er snakk om å dele livet sammen.

Men jeg vil selvfølgelig heller ikke at noen skal føle seg utnyttet.

Jeg ville ikke presentert for en samboer at jeg ville han eller hun skulle betale mer for at jeg skulle få råd til ting jeg ville. Ikke før det viste seg å være et problem. Si hvor lite du kommer til å tjene, fortell at du får dårlig råd. At du er redd for å ikke få reise hjem så ofte du vil og sånn.

Sikker på at det ordner seg av seg selv. I motsatt fall har dere ett problem, men la nå samboeren din få sjansen til å være real, uten at du stiller skjevfordeling som krav for å flytte sammen.

Sikkert mange som mener jeg har en sær holdning. Men jeg er vant til å klare meg selv. Og har både vært den med mest og den med minst penger :-)

[Kvinnen med utopiene]

Det går sikkert helt greit å ha samlet økonomi som du skisserer, men hvis det skulle bli slutt mellom dere så kommer han sikkert til å hevde at han eier alt dere har og at han har fødd deg og kastet bort masse penger å deg.

Du må regne med at du blir litt fattig, ikke har råd til så mye til deg selv, og kan ikke forvente at han skal bruke sine penger på deg og dine forlystelser. Du kan vel jobbe ved siden av studiene?

Det er, igjen, ikke snakk om forlystelser da. Jeg er egentlig veldig enkel i drift. Og dårlig råd venter jeg å ha, men jeg synes det er naturlig at den som har mest betaler mest.

Vi skal flytte til knøtteby, så jobb for ufaglærte studenter er vanskelig å få tak i. Hadde ekstrajobb vært en mulighet, hadde jeg skaffet meg det.

Når det gjelder møbler har vi hvert vårt, og kommer ikke til å kjøpe så mye nytt annet enn seng, så det er ikke noe problem. Han er heller ikke smålig når det gjelder penger.

[Gjest økonomien]

Det er, igjen, ikke snakk om forlystelser da. Jeg er egentlig veldig enkel i drift. Og dårlig råd venter jeg å ha, men jeg synes det er naturlig at den som har mest betaler mest.

Vi skal flytte til knøtteby, så jobb for ufaglærte studenter er vanskelig å få tak i. Hadde ekstrajobb vært en mulighet, hadde jeg skaffet meg det.

Når det gjelder møbler har vi hvert vårt, og kommer ikke til å kjøpe så mye nytt annet enn seng, så det er ikke noe problem. Han er heller ikke smålig når det gjelder penger.

"Vi skal flytte til knøtteby, så jobb for ufaglærte studenter er vanskelig å få tak i."

Skal du ikke studere da? Får du gjort det i knøtteby? Og det må da vel finnes ekstrajobber om det finnes studiemuligheter?

[Ugga Bugga]

I utgangspunktet ville jeg nok foretrekke å bo i en bolig som ikke var dyrere enn at jeg var istand til å bidra med min halvpart av boutgifter og husholdningsutgifter. Tror ikke jeg ville likt å leve på en annen, og det høres heller ikke riktig ut at du skal ha økonimisk "konpensasjon" fordi du flytter til hans del av landet.

En annen sak er hvis man er gift og har barn og er overbevist om at man skal dele livet sammen, og har felles økonomi.

Mange menn føler seg nok litt snytt på et vis fordi de har "fødd på" ei dame som er student, og når studiene hennes er over er ofte forholdet slutt også.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg ville ikke presentert for en samboer at jeg ville han eller hun skulle betale mer for at jeg skulle få råd til ting jeg ville. Ikke før det viste seg å være et problem. Si hvor lite du kommer til å tjene, fortell at du får dårlig råd. At du er redd for å ikke få reise hjem så ofte du vil og sånn.

Sikker på at det ordner seg av seg selv. I motsatt fall har dere ett problem, men la nå samboeren din få sjansen til å være real, uten at du stiller skjevfordeling som krav for å flytte sammen.

Sikkert mange som mener jeg har en sær holdning. Men jeg er vant til å klare meg selv. Og har både vært den med mest og den med minst penger :-)

Jeg hadde selvfølgelig ikke stilt skjevfordelig som krav, men synes det er viktig å bli enige om at det er greit hvis jeg ikke alltid kan bidra økonomisk like mye som han. Tro det eller ei, så liker jeg ikke å ta i mot penger av han. Han tilbyr seg for eksempel alltid å betale for p-pillene mine, men jeg klarer liksom ikke å takke ja, selv om jeg kunne kunne trengt pengene.

Jeg tror egentlig at det kommer til å gå helt fint

Jeg tror det er mange som har din holdning, og som ønsker å være selvstendige hele veien. Jeg er litt blandet der, for jeg er veldig selvstendig på enkelte områder, men har ikke nødvendigvis behov for å være det på alle.

[flisa]

Ikke økonomisk kompensasjon som sådan, for det er på ingen måte tvang, men jeg ville tenke at det var naturlig at han kan hjelpe meg siden det er jeg som får den aller største omveltningen. Det er bare min logikk, og går begge veier.

Vi har heller ikke dårlig kommunikasjon ei eller dårlig samarbeidsvilje. Jeg tror egentlig at dette kommer til å gå helt fint, og spurte her fordi jeg ville ha flere meninger om hva som er rettferdig og vanlig, før jeg tar det opp.

Det er vel et fåtall av folk som begynner å snakke om den økonomiske fordelingen ved et samboerforhold FØR det å være samboere blir aktuelt?

Ja, man vil jo gjerne gi kjæresten månen, ikkke sant? det handler om å bry seg om -mer enn å bry seg med, syns jeg.

Om min mann fikk for seg at han ville kjøpe en gitar for 70.000, -så hadde jeg vært med på å spare til den. Det er deilig å se hverandres drømmer oppfylles.(det var et eksempel...)

Jeg drar på sydenturer med jentungene -det går så klart av felles økonomi, selv om det er jeg som sparer til det.

[flisa]

Ser ingen logikk i at han skal hjelpe deg økonomisk pga omveltningen. Støtte deg og være der for deg ja, men ikke gi deg penger til shoppingturer osv.

Jeg har alltid snakket med kjærester om hvordan det blir om vi flytter sammen, men har alltid hatt veldig åpen og god dialog da.

Logikk? Kjærlighet....

[flisa]

Jeg ville ikke presentert for en samboer at jeg ville han eller hun skulle betale mer for at jeg skulle få råd til ting jeg ville. Ikke før det viste seg å være et problem. Si hvor lite du kommer til å tjene, fortell at du får dårlig råd. At du er redd for å ikke få reise hjem så ofte du vil og sånn.

Sikker på at det ordner seg av seg selv. I motsatt fall har dere ett problem, men la nå samboeren din få sjansen til å være real, uten at du stiller skjevfordeling som krav for å flytte sammen.

Sikkert mange som mener jeg har en sær holdning. Men jeg er vant til å klare meg selv. Og har både vært den med mest og den med minst penger :-)

Har du noen gang hatt lyst til å gi?

[flisa]

Jeg hadde selvfølgelig ikke stilt skjevfordelig som krav, men synes det er viktig å bli enige om at det er greit hvis jeg ikke alltid kan bidra økonomisk like mye som han. Tro det eller ei, så liker jeg ikke å ta i mot penger av han. Han tilbyr seg for eksempel alltid å betale for p-pillene mine, men jeg klarer liksom ikke å takke ja, selv om jeg kunne kunne trengt pengene.

Jeg tror egentlig at det kommer til å gå helt fint

Jeg tror det er mange som har din holdning, og som ønsker å være selvstendige hele veien. Jeg er litt blandet der, for jeg er veldig selvstendig på enkelte områder, men har ikke nødvendigvis behov for å være det på alle.

man trenger jo ikke være mer selvstendig enn at man vet man hadde klart seg alene. Det er jo en helt annen situasjon.

[flisa]

Han høres akkurat ut som min kjære! ) Han er ikke så opptatt av penger, men liker ikke å sitte i gjeld så han har betalt ned _mye_ på huslånet sitt de siste årene og er snart gjeldfri.

Om jeg sier han trenger nye gardiner / sengetøy / matter / lamper eller noe så kjøper vi det på hans regning uten noe mer mikkmakk om det. ) "Du ser hva jeg trenger du, det gjør ikke jeg," sier han bare med et smil.

akkurat

[Kvinnen med utopiene]

I utgangspunktet ville jeg nok foretrekke å bo i en bolig som ikke var dyrere enn at jeg var istand til å bidra med min halvpart av boutgifter og husholdningsutgifter. Tror ikke jeg ville likt å leve på en annen, og det høres heller ikke riktig ut at du skal ha økonimisk "konpensasjon" fordi du flytter til hans del av landet.

En annen sak er hvis man er gift og har barn og er overbevist om at man skal dele livet sammen, og har felles økonomi.

Mange menn føler seg nok litt snytt på et vis fordi de har "fødd på" ei dame som er student, og når studiene hennes er over er ofte forholdet slutt også.

Jeg mente ikke økonomisk kompensasjon som sådan da, det er heller snakk om at jeg betaler mye for å flytte og gjør det ekstra dyrt for meg å besøke familie. Derfor synes jeg det kanskje hadde vært rettferdig om han betalte mer til fellesutgiftene de gangene jeg skal hjem. Hvis vi ikke gjør det sånn, har jeg ingen mulighet til å besøke familien min – overhodet!

Om det hadde vært sånn at jeg hadde slått opp etter studiene hadde jeg nok skjønt det, men nå vil jo mine studier gi oss bedre felles økonomi i lengden.

Eksen min var, som sagt litt gnien og livredd for å bli snyltet på. Han dro det så langt at jeg både betalte mer og gjorde alt husarbeidet. Og ved fordeling av felles innbo gikk han flere tusen i overskudd.

[Kvinnen med utopiene]

"Vi skal flytte til knøtteby, så jobb for ufaglærte studenter er vanskelig å få tak i."

Skal du ikke studere da? Får du gjort det i knøtteby? Og det må da vel finnes ekstrajobber om det finnes studiemuligheter?

Jeg har sett på jobbmuligehtene der, og de er små. Få av stundentene der har jobb.

[Gjest økonomien]

Jeg har sett på jobbmuligehtene der, og de er små. Få av stundentene der har jobb.

Men hva med etter studiene, får du jobb der da?

[Kvinnen med utopiene]

man trenger jo ikke være mer selvstendig enn at man vet man hadde klart seg alene. Det er jo en helt annen situasjon.

Hm, det har jeg ikke tenkt på før. Var ganske klokt sagt