Gjest overleveren Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 En pasient som rammes av statistisk kjente bivirkninger, og dermed planlagte, bidrar til å hjelpe samfunnet, gjennom å ofres for de mange tusen som har nytte av medikamentet. En norsk soldat får godt betalt for å arbeide i krigssoner, fordi hans liv kan være i fare. En norsk pasient får intet betalt, for tort og svie i sykesengen selv om hans liv var i fare grunnet medikamentelle bivirkninger. Aksjonærene er nødvendige for å produsere legemiddelet. Noen få alvorlig bivirkningsrammede pasienter er nødvendige for at de mange tusen pasienter som ikke får bivirkninger skal få nytte av sine medisiner. Det er ikke mulig å oppnå det ene, uten å samtidig gjøre det andre. Er det ikke snart på tide at vi får i det minste et moderat beløp i erstatning for tort å svie - for å bli sett, i det minste... 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 gjerne for min del. Bare trenger hjelp og blir så frustrert at det ikke er noen rett linje ,noe klart svar. Prøvde jo cipralexen. Men å pines med bivirkninger , i tillegg tok det 4 uker før de virket sa legen. sluttet like greit. jeg har begynt på alle de tilskuddene nå som ernæringsfysiologen og legen sier jeg skal ta. Kanskje psyken blir bedre? kanskje psyken kommer av det fysiske. arg. vet ikke jeg. tror jo ikke på legene og psykiaterne jeg heller. Selv om jeg iherdig har prøvd i dag å overbevise meg selv at jeg gjør det 0 Siter
Gjest overleveren Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 gjerne for min del. Bare trenger hjelp og blir så frustrert at det ikke er noen rett linje ,noe klart svar. Prøvde jo cipralexen. Men å pines med bivirkninger , i tillegg tok det 4 uker før de virket sa legen. sluttet like greit. jeg har begynt på alle de tilskuddene nå som ernæringsfysiologen og legen sier jeg skal ta. Kanskje psyken blir bedre? kanskje psyken kommer av det fysiske. arg. vet ikke jeg. tror jo ikke på legene og psykiaterne jeg heller. Selv om jeg iherdig har prøvd i dag å overbevise meg selv at jeg gjør det Ja, man må nesten gå for det man til enhver tid føler er riktig. Beklager at jeg sprer slik negativ informasjon om legemidler. Men jeg kan jo ikke annet enn å fortelle min historie. Og tro meg - jeg ser virkelig frem til den dagen folk meg gode erfaringer står frem og lovpriser medikamenter og psykiatrien. De bør jo virkelig snart gjøre det, så mye negativitet som spres rundt psykiatrien. Og jeg er sikker på at de finnes. For psykiatrien og medikamentene må jo virke for noen. Ellers hadde jo ikke systemet kunnet gå rundt i så mange tiår. 0 Siter
Gjest overleveren Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Dessuten, man får erstatning dersom tort og svie skyldes grov uaktsomhet. Men i dette tilfelle er det ikke bare grovt uaktsom, det er faktisk overlagt og planlagt på forhånd, at noen skal rammes av alvorlig bivirkning. Ikke fordi man ønsker det, men fordi det er statistisk at det skjer, det er ikke til å unngå, men man tillater likevel at det skjer, pga de positive effektene medikamentene har får majoriteten av brukerne. Men for den bittelille andelen, som dog er ukjent på forhånd fordi man selvsagt ikke kan forutsi hvem som får de alvorlige bivirkingen, så er også den handlingen overlagt og planlagt, på samme måte som den positive effekten er det. Så når grovt uaktsomhet er erstatningsgrunn. Så må iallefall også overlagte handlinger være det. 0 Siter
Gjest Violsa Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 Ja, man må nesten gå for det man til enhver tid føler er riktig. Beklager at jeg sprer slik negativ informasjon om legemidler. Men jeg kan jo ikke annet enn å fortelle min historie. Og tro meg - jeg ser virkelig frem til den dagen folk meg gode erfaringer står frem og lovpriser medikamenter og psykiatrien. De bør jo virkelig snart gjøre det, så mye negativitet som spres rundt psykiatrien. Og jeg er sikker på at de finnes. For psykiatrien og medikamentene må jo virke for noen. Ellers hadde jo ikke systemet kunnet gå rundt i så mange tiår. jeg er sånn midt i mellom. Ambivalent. Så jeg tror verken på psykiatrien eller alternativ behandling egentlig. Og da er d et ikke mye igjen 0 Siter
Gjest overleveren Skrevet 24. mai 2006 Skrevet 24. mai 2006 jeg er sånn midt i mellom. Ambivalent. Så jeg tror verken på psykiatrien eller alternativ behandling egentlig. Og da er d et ikke mye igjen Ikke glem deg selv da. Vi har masse helbredende evner inni oss selv tror jeg, som vi ikke vet om, tror jeg.... hvis vi er åpne for det. jeg vet ikke altså. sikkert ikke i alle tilfeller.. men for min egen del så skriver jeg veldig mye av det jeg tenker på, og føler at jeg får skrevet ut av meg ting på den måten... det er et langtekkelig arbeide.... og man holder på å gi opp innimellom... men hva er alternativet? Ønsker deg virkelig lykke til hva du enn gjør!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.