Tro meg Webmaster

[Gjest a survivor]

Eller det faktisk kanskje sånn at NHD faktisk har skrevet så klart om diagnose, for å hjelpe meg?

Ja, for det har han faktisk gjort. For selv om diagnosen sannsynligvis er feilaktig, så er det slik at diagnosen kvalifiserer for tvangsbehandling.

Og når jeg nå sitter her og skriver - uten å ha blitt innlagt - så har jeg blitt tryggere på psykiatrien!

Faktisk!

Så tusen takk NHD - jeg vet ikke om dette var bevisst fra din side. Men effekten har ihvertfall blitt økt tillit til psykiatrien. Tusen takk. Det var jo også derfor at jeg egentlig gikk inn hit opprinnelig. For å få økt tillit til psykiatrien. Det var ingen plan over det jeg gjorde, jeg var bare meg selv. Og det viser seg å fungere.

Min tillit til psykiatriens diagnostikk og behandlingsinnhold har ikke økt.

Nei, men min tillit til de frihetsberøvende sidene ved psykiatrien har økt. Ettersom jeg fortsatt sitter her.

Så tusen, tusen, tusen takk. NHD. Enten du faket den diagnosen helt bevist eller ikke. Spiller ingen rolle. Resultatet er det viktigste.

Men for psykiatriens del ville det jo vært om dere visste hva konsekvensene ville bli.

For - dersom jeg virkelig var psykotisk (manisk) - så ville jeg jo nå bare fortsatt å skriver på Psykiatri-forumet, og ikke bare her på Webmaster-forumet og Åpent-forum.

Men det skjer altså ikke. Og det er en eneste dyp årsak til det. Nemlig at min tillit til psykiatriens bruk av frihetsberøvelse, her representert ved NHD, har økt. Eller riktigere: Min frykt for tvangsbruk har blitt redusert. Det er det riktige.

Min tillit til psykiatrien har ikke økt. Snarere tvertimot.

Men min frykt for psykiatrien har blitt redusert. Eller kall det gjerne min angst for psykiatrien, ettersom her jeg sitter vil jeg aldri bli tvangsinnlagt. Men sikkert kan man jo aldri være.

Uansett - tusen takk for at du skrev den ubegrunnede diagnosen. Selv om den sannsynligvis er feilaktig, så har min frykt for psykaitrien blitt redusert gjennom dette.

Men samtidig har min tillit også blitt redusert (jeg brukte ordet tillit feil i de innledende avsnittene). For det er klart at man skal ikke bruke feilaktig diagnostering eller slik som man gjorde i høst, tvang direkte, for å reduserer frykt. Og det var jo heller ikke derfor man i deres øyne gjorde det. Iallefall i høst så trodde psykiatrien virkelig på mani.

Selv om den reelle grunnen for min adferd, altså usammenhengende tale og stor assosiasjonsrikdom, rett og slett skyldtes (og skyldes) frykt for psykiatrien.

Så ser man rent symptomatisk enhver taleflom som mani. Det skjønner jeg jo nå. Men det er jo bare fagfeltets definering.

Spiller ingen rolle for meg. Fagfeltet har mistet enhver troverdighet i behandlingen av meg uansett.

Slik er det jo med alle systemer. Ingen systemer passer for alle individer.

De som tror det, ja, jeg skal ikke kategorisere her...

Men man må vite at alle systemer kan ødelegge spesifikke enkeltindivider, selv om det hjelper majoriteten.

Det er på dette punktet norsk psykisk helsetjeneste svikter, skjønner jeg nå.

Man makter ikke å se at ikke alle mennesker kan favnes i ett eneste system.

Det er faktisk litt skremmende. Men det er godt å være blant de første, langt fra den første, som er dette.

Jeg ser frem til den dagen fagfeltet psykiatri selv ser dette.

Og utestengelsen fra Psykiatri-forum er helt greit. Den har jeg altså ingen problemer med å akseptere.

Det er begrunnelsen for det jeg ikke kan godta, og det er derfor jeg ønsket å være der lengre. For hvis begrunnelsen alene hadde vært av hensyn til de andre, så hadde det vært helt greit. Men når begrunnelsen også inneholder antydning om en diagnose hos meg, så blir det feil. Og det bare bygger opp under de feil psykiatrien allerede har gjort med min situasjon. Dette tilfelle her er selvsagt ikke endel av dette, fordi dette er ingen behandlingskanal. Men uttalelsene her inne bekrefter den diagnostiske og behandlingsmessige kritikken jeg har av psykiatrien.

Men det er faktisk ikke det viktigste. Det viktigste er at min frykt har blitt redusert.

Men ikke helt borte. Derfor kommer jeg fortsatt til å komme tilbake hit, om 2 uker var det vel. Men forsøksvis i mer begrenset omfang, slik at andre ikke plages av meg. For det er overhodet ikke hensikten.

Det er vel nå mer for å få "diagnosen" bort.

Det slår meg at det var nærmest presis dette Juklerød også gjort, dog på et helt annet nivå selvsagt.

Så dette her skal jeg komme forbi. Dersom "diagnosen" min her ikke blir tilbaketrukket men en begrunnelse. Vel, så bekrefter jo også det mitt inntrykk av psykiatrien. Og det er helt greit. Da viser det iallefall at systemet er relativt homogent.

Men dette er ingen kritikk av enkeltpersoner. Jeg er takknemlig for bidragene til NHD.

Det jeg lærer gjennom dette innlegget her - er at psykiatrien ikke har erkjent at det ikke kan favne alle mennesker. Og dersom de likevel har erkjent det, ja for de avviser jo noen faktisk, så er det slik at de som de fortsatt behandler, blant den gruppen, så har de ikke erkjent at mange av disse gruppene ikke kan behandles med tilnærmelsesvis de samme metodene, eksempelvis tvang mot manikere.

Og så kan jeg droppe alle mine generelle betraktninger, fordi de er verdiløse egentlig.

Jeg må konsentrere meg om meg selv, og det er jo det jeg gjør gjennom generelle betraktnigner også. Det er jo en måte å se selv utenfra på, i den store mengden.

Min frykt er redusert. Og det er bra. Uansett hva det skyldes. Ikke forsvunnet, men redusert. Tusen takk. Tusen, tusen takk!

[Gjest a survivor]

Eller det faktisk kanskje sånn at NHD faktisk har skrevet så klart om diagnose, for å hjelpe meg?

Ja, for det har han faktisk gjort. For selv om diagnosen sannsynligvis er feilaktig, så er det slik at diagnosen kvalifiserer for tvangsbehandling.

Og når jeg nå sitter her og skriver - uten å ha blitt innlagt - så har jeg blitt tryggere på psykiatrien!

Faktisk!

Så tusen takk NHD - jeg vet ikke om dette var bevisst fra din side. Men effekten har ihvertfall blitt økt tillit til psykiatrien. Tusen takk. Det var jo også derfor at jeg egentlig gikk inn hit opprinnelig. For å få økt tillit til psykiatrien. Det var ingen plan over det jeg gjorde, jeg var bare meg selv. Og det viser seg å fungere.

Min tillit til psykiatriens diagnostikk og behandlingsinnhold har ikke økt.

Nei, men min tillit til de frihetsberøvende sidene ved psykiatrien har økt. Ettersom jeg fortsatt sitter her.

Så tusen, tusen, tusen takk. NHD. Enten du faket den diagnosen helt bevist eller ikke. Spiller ingen rolle. Resultatet er det viktigste.

Men for psykiatriens del ville det jo vært om dere visste hva konsekvensene ville bli.

For - dersom jeg virkelig var psykotisk (manisk) - så ville jeg jo nå bare fortsatt å skriver på Psykiatri-forumet, og ikke bare her på Webmaster-forumet og Åpent-forum.

Men det skjer altså ikke. Og det er en eneste dyp årsak til det. Nemlig at min tillit til psykiatriens bruk av frihetsberøvelse, her representert ved NHD, har økt. Eller riktigere: Min frykt for tvangsbruk har blitt redusert. Det er det riktige.

Min tillit til psykiatrien har ikke økt. Snarere tvertimot.

Men min frykt for psykiatrien har blitt redusert. Eller kall det gjerne min angst for psykiatrien, ettersom her jeg sitter vil jeg aldri bli tvangsinnlagt. Men sikkert kan man jo aldri være.

Uansett - tusen takk for at du skrev den ubegrunnede diagnosen. Selv om den sannsynligvis er feilaktig, så har min frykt for psykaitrien blitt redusert gjennom dette.

Men samtidig har min tillit også blitt redusert (jeg brukte ordet tillit feil i de innledende avsnittene). For det er klart at man skal ikke bruke feilaktig diagnostering eller slik som man gjorde i høst, tvang direkte, for å reduserer frykt. Og det var jo heller ikke derfor man i deres øyne gjorde det. Iallefall i høst så trodde psykiatrien virkelig på mani.

Selv om den reelle grunnen for min adferd, altså usammenhengende tale og stor assosiasjonsrikdom, rett og slett skyldtes (og skyldes) frykt for psykiatrien.

Så ser man rent symptomatisk enhver taleflom som mani. Det skjønner jeg jo nå. Men det er jo bare fagfeltets definering.

Spiller ingen rolle for meg. Fagfeltet har mistet enhver troverdighet i behandlingen av meg uansett.

Slik er det jo med alle systemer. Ingen systemer passer for alle individer.

De som tror det, ja, jeg skal ikke kategorisere her...

Men man må vite at alle systemer kan ødelegge spesifikke enkeltindivider, selv om det hjelper majoriteten.

Det er på dette punktet norsk psykisk helsetjeneste svikter, skjønner jeg nå.

Man makter ikke å se at ikke alle mennesker kan favnes i ett eneste system.

Det er faktisk litt skremmende. Men det er godt å være blant de første, langt fra den første, som er dette.

Jeg ser frem til den dagen fagfeltet psykiatri selv ser dette.

Og utestengelsen fra Psykiatri-forum er helt greit. Den har jeg altså ingen problemer med å akseptere.

Det er begrunnelsen for det jeg ikke kan godta, og det er derfor jeg ønsket å være der lengre. For hvis begrunnelsen alene hadde vært av hensyn til de andre, så hadde det vært helt greit. Men når begrunnelsen også inneholder antydning om en diagnose hos meg, så blir det feil. Og det bare bygger opp under de feil psykiatrien allerede har gjort med min situasjon. Dette tilfelle her er selvsagt ikke endel av dette, fordi dette er ingen behandlingskanal. Men uttalelsene her inne bekrefter den diagnostiske og behandlingsmessige kritikken jeg har av psykiatrien.

Men det er faktisk ikke det viktigste. Det viktigste er at min frykt har blitt redusert.

Men ikke helt borte. Derfor kommer jeg fortsatt til å komme tilbake hit, om 2 uker var det vel. Men forsøksvis i mer begrenset omfang, slik at andre ikke plages av meg. For det er overhodet ikke hensikten.

Det er vel nå mer for å få "diagnosen" bort.

Det slår meg at det var nærmest presis dette Juklerød også gjort, dog på et helt annet nivå selvsagt.

Så dette her skal jeg komme forbi. Dersom "diagnosen" min her ikke blir tilbaketrukket men en begrunnelse. Vel, så bekrefter jo også det mitt inntrykk av psykiatrien. Og det er helt greit. Da viser det iallefall at systemet er relativt homogent.

Men dette er ingen kritikk av enkeltpersoner. Jeg er takknemlig for bidragene til NHD.

Det jeg lærer gjennom dette innlegget her - er at psykiatrien ikke har erkjent at det ikke kan favne alle mennesker. Og dersom de likevel har erkjent det, ja for de avviser jo noen faktisk, så er det slik at de som de fortsatt behandler, blant den gruppen, så har de ikke erkjent at mange av disse gruppene ikke kan behandles med tilnærmelsesvis de samme metodene, eksempelvis tvang mot manikere.

Og så kan jeg droppe alle mine generelle betraktninger, fordi de er verdiløse egentlig.

Jeg må konsentrere meg om meg selv, og det er jo det jeg gjør gjennom generelle betraktnigner også. Det er jo en måte å se selv utenfra på, i den store mengden.

Min frykt er redusert. Og det er bra. Uansett hva det skyldes. Ikke forsvunnet, men redusert. Tusen takk. Tusen, tusen takk!

Så kanskje skyldes min slitenhet også undertrykket frykt. Faktisk.

Og frykt er jo en følelse på lik linje med andre negative følelser, som frustrasjon og sinne, dog ikke såkalte stemningsfølelser. Men psykiatrien som fag har nok ikke studert i detalj nok hvordan de enkelte ulike følelser medfører ulike former for taleflom. De legger alle i en sekk, og ser på symptomene, og ikke på årsak, og det er forklaringen på at man kan komme til diagnostisere slik som man gjør. Og det er forvidt greit. Men den feilen man gjør, det er å gjennomføre nærmest likelydende behandlingsregime, uansett på hvilke følelser de observerte maniforme tilstandene bygger på.

Jeg vil påstå at maniforme tilstander basert på frykt og sinne, må håndteres med annen behandling, enn maniforme tilstander basert på eufori og tristhet.

For alle maniforme tilstander så kan man miste kontrollen. Slik sett er nok ikke maniformi basert på frykt og sinn noen unntak. Men - man går jo heller ikke dybden og kikker på om pasienten har mistet kontrollen eller ei. Og hva vil det si å miste kontrollen? Dette punktet tror jeg ikke psykiatrien har drøftet dypt nok.

For - er det noe som er sikkert, så er det iallefall at jeg har hatt kontroll over meg selv når jeg skrevet det jeg har gjort. Fordi jeg har tillatt meg det på det forhånd. Men når jeg så får ettertrykkelig tilbakemelding om at min adferd er uønsket (dog med feil begrunnelse, ref mani), så justerer jeg meg og definerer inni meg selv at skriving på Psykiatri-forum er uaktuelt for meg. Dersom jeg nå likevel hadde fortsatt å skrive der. Vel, så er det ingen andre enn meg selv som kan vi om jeg mister kontrollen. Fordi - de grensene man setter for seg selv kan endres av en selv.

Men nå er det neppe noen overhengende fare for at jeg kommer til å endre dette. Jeg skriver her på Webmaster-forum inntil videre. Og ikke på Psykiatri-forum. For jeg er ikke interessert i å lage problmer for noen, spesielt ikke for andre brukere, og heller ikke for de som er "ansatt" på dette stedet.

Og i hele går skrevet jeg vel ikke et eneste innlegg på Psykiatri-forum, så noe har jeg jo vist i praksis.

Tusen takk.

[Gjest a survivor]

Når det gjelder forum for psykiatri, er vi ikke åpne for å forhandle om din deltagelse der. De nærmeste to ukene vil alt du evt. skriver der bli slettet. Hvis du respekterer vår avgjørelse om utestengelse fra forum for psykiatri inntil videre, kan du benytte andre fora på doktoronline på en konstruktiv måte.

Hvis du klarer å ikke poste innlegg på forum for psykiatri de nærmeste to uker, så kan vi diskutere deltagelse i et begrenset omfang også på det forumet. Du må først vise at du evner å utøve en viss selvkontroll mht din deltagelse i våre fora (dvs. at du må vise at du klarer å ikke poste innlegg på forum for psykiatri de nærmeste 14 dager), før vi vil diskutere dette nærmere.

Hvorfor er dere ikke åpne for å diskutere?

Selvkontroll har jeg nå vist i noen dager. Jeg viste det også da jeg ble utestengt en uke sist.

Hvorfor skal dere begrunne dette i meg?

Kan dere ikke heller begrunne det av hensynet til de andre? At de ikke tåler meg der inne lengre?

Tror dere virkelig ikke at jeg har selvkontroll nok til å la være å skrive der inne nå? Når jeg har vist de i vel 5 dager nå?

Hva mener vil jeg vise gjennom å vente i 9 dager til?

Min selvkontroll er den samme...