Fra slank til lubben, og andres reaksjoner

[Gjest lille lubne]

Jeg har tidligere alltid vært nokså slank, men satte dessverre ikke nok pris på det. De siste par årene har det sneket seg på kilo jevnt og trutt, og jeg burde nok gått ned 10-15 kg.

Det jeg merker godt er andres blikk, andre legger mer merke til hva du spiser. Noen venninner hinter om trening og å kutte ut godsaker.

Jeg er jo den samme personen, men selvbildet er ikke bra om dagen. Jeg føler virkelig med de som er ordentlig store, det må være en kjempebelastning å merke andres reaksjoner.

Jeg skriver ikke dette for å unnskylde meg selv, eller fiske etter sympati. Det er bare en tankevekker hvordan andre vurderer deg etter vekten.

[Sofline]

Du sier selvbildet ikke er bra. Så burde du slanke deg hvis det er pga. vekten. Var du fornøyd med de ekstra kiloene var det kanskje heller ikke så mange som nevnte slanking.

[Gjest lille lubne]

Du sier selvbildet ikke er bra. Så burde du slanke deg hvis det er pga. vekten. Var du fornøyd med de ekstra kiloene var det kanskje heller ikke så mange som nevnte slanking.

Vekten i seg selv gjør meg ikke så mye,det er andres reaksjoner jeg har problemer med.

Jeg trodde ikke det spilte noen rolle for voksne kvinner om en venninne la på seg litt.

[Gjest Princess Peach]

Tror du ikke at du legger mer vekt på andres kommentarer fordi du tenker mye på det selv? Det er lett å legge meninger til andre når man går og kverner på ting i hodet.

[tonie]

Da får du vel enten gjøre noe med vekten din eller jobbe med selvtilliten.

Vi legger jo merke til forandringer hos de vi kjenner og bryr oss om, gjør vi ikke? Gjør ikke du også det? Det kan jo være at de merker at du ikke har det helt toppen og prøver å finne ut om det har noe med vektøkningen å gjøre. Jeg synes vennene dine høres normalt vennlige og smått bekymra ut jeg, og sånne venner bør man være glad for at man har.

[Gjest lille lubne]

Jeg kjenner også mennesker som har opplevd det motsatte. De går fra store til slanke, og opplever å ble behandlet på en helt annen måte. Både på butikker, i jobbsøkefasen og blant venner.

[Sofline]

Vekten i seg selv gjør meg ikke så mye,det er andres reaksjoner jeg har problemer med.

Jeg trodde ikke det spilte noen rolle for voksne kvinner om en venninne la på seg litt.

Det er jeg enig i. Så lenge det ikke er sykelig overvekt (og det er det jo ikke i ditt tilfelle).

[Gjest lille lubne]

Det er jeg enig i. Så lenge det ikke er sykelig overvekt (og det er det jo ikke i ditt tilfelle).

Neida, jeg har gått fra str 34 til 38 ca,det er slettes ikke så ille. Men reaksjonene har overrasket meg, og jeg har opriktig medlidenhet for de som er ordentlig store.

[Sofline]

Neida, jeg har gått fra str 34 til 38 ca,det er slettes ikke så ille. Men reaksjonene har overrasket meg, og jeg har opriktig medlidenhet for de som er ordentlig store.

38 er da ikke stort i det hele tatt.

[Gjest lille lubne]

38 er da ikke stort i det hele tatt.

Jeg er kort da, så kiloene synes veldig fort.

[Sofline]

Jeg er kort da, så kiloene synes veldig fort.

Men allikevel...

Jeg kommenterer aldri folks vektned- eller -oppgang, men mindre de selv nevner det.

[Jally]

Hei !

I løpet av halvannet år har jeg gått ned 30 kg, og det er helt utrolig hvordan folks holdninger har endret seg.

En ting er oppmerksomhet på grunn av at jeg er mer attraktiv, men det som er en tankevekker er at jeg får en helt annen annerkjennelse for det arbeidet jeg gjør, min kompetanse og gjennomslag for det jeg sier.

Jeg har alltid vært selvsikker, så det er ikke min "nye" selvsikkerhet som gjør meg mer overbevisende. Det er rett og slett ingrodde/ubevisste holdninger om at tykke mennesker ikke får den samme respekten og de samme mulighetene som de normalvektige.

Jeg har gått fra slank til tykk og tilbake til slank, og det er påfallende hvordan holdninger endres ettersom utseendet endrer seg.

Mvh

[Hatsumomo]

Bortsett fra min mann og min mor som mener jeg har godt av å gå ned noen kilo, ja for det har jeg, så har jeg ikke merket noe forandringer.

Verken hos mine venner eller de jeg jobber med. Og jeg veier 20 kilo for mye av det jeg burde veie for min høyde.

[Gjest litt overvektig]

Jeg har aldri vært helt tynn, men nå må jeg ta av 15 kilo. Jeg har fått spørsmål om jeg er gravid, og en person i familien minner meg ofte på at jeg må trene.

En venninne spurte om jeg la på meg av tablettene mine, og til alle: ja, jeg vet godt selv at jeg har lagt på meg og må ta av! Og jeg er heller ikke gravid selv om jeg har litt mage!

[Gjest misa n.]

sant det, jeg er også kort, gikk fra str 36 til 44. Var folk som ikke ville snakke med meg lenger og som så bort og lata som de ikke kjente meg...

Har gått ned igjen og nå er det andre boller. Sex press til tusen. Ikke greit det heller. Men skal ikke klage. Men da vet en iallfall hvem som er ens virkelige venner...Folk som behandlet deg like bra, feit som slank.

[Gjest ikke bry deg om det]

Det er for jævlig hvordan folk bestandig skal fortelle deg hvordan du "burde" se ut! Om man er for høy, for tynn, for liten, har rare ører, rar nese eller er for tjukk, så er det enkelte som alltid må nevne det.

Horfor? Jeg har da speil jeg også! Jeg vet utmerket godt hvordan jeg ser ut og jeg er i ferd med å gjøre noe med det også. Men hvorfor skal alle ha et utseende innen A4-formatet? Hvorfor kan vi ikke tillate at en del ser litt "annerledes" ut enn det vi regner som vanlig?

Du "lille lubne" - lev med den vekta _du_ trives med, du! Det er du som bor i din kropp, og da er det du som bestemmer. Om andre har problemer med å se deg med de kiloene, så er det deres problem og ikke ditt!

[Gjest fridalida]

Neida, jeg har gått fra str 34 til 38 ca,det er slettes ikke så ille. Men reaksjonene har overrasket meg, og jeg har opriktig medlidenhet for de som er ordentlig store.

Jeg tror det er forandringen mer enn vekten som gjør at folk reagerer på deg. Jeg har vært skikkelig stor, og opplever ikke at jeg ble behandlet annerledes da enn jeg blir nå, av de som virkelig kjenner meg, og som har kjent meg i begge stadier.

Men jeg merker mer interesse fra fremmede nå som jeg er slank enn jeg gjorde før. Og blir dermed utrolig skeptisk til nye mennesker - må være veldig overflatiske.

Holder meg til mine "gamle" som har stått meg bi i tykt og tynt, bokstavelig talt.

[ShitDiddelyDo]

Vi lever i et samfunn hvor det fokuseres ekstremt på utseende. Det gjelder ikke bare vekt, men alt. Du får utseenderelaterte artikler og reklamer pressa på deg så fort du blar i en avis, skrur på tv eller logger deg på nettet.

Det er kjipt at det er sånn, men jeg vet ikke helt hva annet vi kan gjøre med det enn å gi faen.

Men det er selvfølgelig ikke lett.