å si upopulære ting

[Gjest da blir jeg nervøs]

blir så skjelven i stemmen om jeg må si noe til andre som ikke er bare positivt, gjelder både jobb og privat.

På jobb kan det feks være at noen må slutte ¨å stå å prate og tulle og heller holde oversikten over barna når vi er på tur, skjer heldig vis ikke så ofte akkurat det eks.

[Gjest Princess Peach]

Det er veldig slitsomt når dette skjer. Husker da jeg hadde sommerjobb en gang, så kom storsjefen sjøl og beskyldte meg for noe jeg ikke hadde gjort, jeg ble helt på gråten og sprutrød i ansiktet. Det er skikkelig pyton og man føler seg som en dritt.

[keinstein]

Det er angst. Det kan du kanskje kurere med å melde deg på selvforsvarskurs, så du får bryna deg på noen? Det gjør faktisk godt for de fleste i f t aggresjon og negativ kontakt med mennesker.

Når du blir irritert, så ikke "hold igjen". Det øker angsten.

Tror jeg.

[Gjest hvorfor nervøs?]

Dersom du er sjef så er jo å "si upopulære ting" en selvfølge? Det finnes nok av måter/terapier man kan kurere frykten din på/med.

[Gjest blue cucumber]

" jeg kan ikke gi deg oppskriften på en suksess, men jeg kan gi deg oppskriften på en fiasko: prøv å gjøre alle til lags" sitat fra en ukjent.

Men det er vel helt naturlig å bli nervøs for å si noe upopulært. Men det er helt nødvendig for at jeg skal gjennomføre en jobb. Hvis alle forslag og ideer skulle gått igjennom, hvordan ville det gått til slutt da?

[Mista nikket]

" jeg kan ikke gi deg oppskriften på en suksess, men jeg kan gi deg oppskriften på en fiasko: prøv å gjøre alle til lags" sitat fra en ukjent.

Men det er vel helt naturlig å bli nervøs for å si noe upopulært. Men det er helt nødvendig for at jeg skal gjennomføre en jobb. Hvis alle forslag og ideer skulle gått igjennom, hvordan ville det gått til slutt da?

Det å prøve å gjøre alle til lags, ender med en som er sliten. Og det er en selv.