Blodkreft - noen som vet noe om behandling/prognoser?

[Gjest fast DOLer - anonym for min slektnings skyld]

En kjær slektning av oss har fått blodkreft. I løpet av en uke har mye skjedd - fra første legebesøk til innleggelse og begynnelse på behandling.

Jeg vil ikke spørre hans kone eller han selv for mye om sykdommen, prognoser og behandling, da dette kom som et sjokk på oss alle. Derfor spør jeg: Vet noen noen gode nettsteder om blodkreft - behandling - prognoser etc.

Eventuelt: Vet dere noe/har dere erfaringer med denne diagnosen?

[Gjest Yellow Submarine]

Jeg vet desverre ikke noen ting om prognosene.

har en veninne som fikk blodkreft(leukemi) som 15 åring. Hun måtte igjennom en benmarkstransplantasjon fra en donor i et annet land.

Hun overlevde, men imunnforsvaret er veldig svekket. Hun har blant annet problemer med svekket syn, lungeproblemer , øreproblemer, you name it.

Mens andre får ikke de komplikasjonene. Vet at stråleterapi kan gi utslag i at man kan få svekket syn.

Håper for slektningen din sin skyld at dette vil gå bra.

[mil1365380270]

Står litt på www.kreft.no

Det er mange variasjoner, du må vite eksakt diagnose for å kunne si noe om behandling og prognose.

[Gjest Luzzia]

Prognosen for blodkreft hos voksne er dessverre dårlig..

[mil1365380270]

Prognosen for blodkreft hos voksne er dessverre dårlig..

Hva er de forskjellige prognosene?

[Gjest fast DOLer anonym for anledningen]

Står litt på www.kreft.no

Det er mange variasjoner, du må vite eksakt diagnose for å kunne si noe om behandling og prognose.

Takker for linken. Jeg vet ikke eksakt diagnose, (heller ikke om eksakt diagnose er satt ennå).

[mil1365380270]

Takker for linken. Jeg vet ikke eksakt diagnose, (heller ikke om eksakt diagnose er satt ennå).

Når du får vite diagnosen kan du lese mye på nett.

Det viktigste er å ikke bli borte fordi man er redd for å si noe feil, eller føler man ikke har noe å stille opp med. Ikke snakk om sykdom hvis det ikke blir tatt opp, bare vær akkurat som vanlig. Ikke glem de andre i familien, de trenger kanskje snakke uten at den syke er der. Fælt for de også.

Og viser det seg at fremtidsutsiktene ikke er de beste, husk at de det gjelder gjerne ser det positive. For det må man. Har man f.eks. bare 10% sjanse for å overleve, regner man så klart med å være blant de 10 prosentene. Så sånn sett har egentlig ikke diagnose noe å si. Men man vil så klart vite for det :-)

[fuji1365380447]

Det finnes utrolig mange forskjellige typer blodkreft, og derfor mange ulike behandlingstyper.

Noen er raske og aggressive, noen er mer saktevoksende men vanskeligere å behandle. Noen involverer hele lymfesystemet, noen gjør ikke...

Noen reagerer bra på cellegift, andre ikke.

Så lenge du ikke vet hva den nøyaktige diagnosen er, så er det vanskelig å svare, desverre.

En av mine nære har en lymfe-og blodkreft diagnose som er uhelbredelig, men saktevoksende. H*n har et helt annet sykdomsforløp enn en person med aggressiv (men behandlbar) blodkreft.

[Gjest fastDOLer]

Når du får vite diagnosen kan du lese mye på nett.

Det viktigste er å ikke bli borte fordi man er redd for å si noe feil, eller føler man ikke har noe å stille opp med. Ikke snakk om sykdom hvis det ikke blir tatt opp, bare vær akkurat som vanlig. Ikke glem de andre i familien, de trenger kanskje snakke uten at den syke er der. Fælt for de også.

Og viser det seg at fremtidsutsiktene ikke er de beste, husk at de det gjelder gjerne ser det positive. For det må man. Har man f.eks. bare 10% sjanse for å overleve, regner man så klart med å være blant de 10 prosentene. Så sånn sett har egentlig ikke diagnose noe å si. Men man vil så klart vite for det :-)

Takk for svar. Vi vil gjerne fokusere på det positive og støtte opp om han og hans familie så godt vi kan. Det er blant annet erfor vi ikke vil spørre han (og hans hustru) for mye om selve sykdommen - når vi snakker med dem er det på deres premisser.

Jeg har forsøkt å lese litt på de forskjellige diagnosene, men vet ikke hvilken han vil passe inn under (Gikk til doktoren fordi han var slapp, og lett fikk blåflekker. Blodprøven påviste svært lave verdier i blodplater)

[mil1365380270]

Takk for svar. Vi vil gjerne fokusere på det positive og støtte opp om han og hans familie så godt vi kan. Det er blant annet erfor vi ikke vil spørre han (og hans hustru) for mye om selve sykdommen - når vi snakker med dem er det på deres premisser.

Jeg har forsøkt å lese litt på de forskjellige diagnosene, men vet ikke hvilken han vil passe inn under (Gikk til doktoren fordi han var slapp, og lett fikk blåflekker. Blodprøven påviste svært lave verdier i blodplater)

Selv med diagnose er det vanskelig. Kroppene reagerer forskjellig. Noen ganger virker medisinen bra. Noen ganger gallopperer plutselig sykdommen. Man må rett og slett bare se det an.

Og det finnes "solskinnshistorier". Men det kommer jo mye an på perspektivet man har. Som med alt som skjer i livet.

Du later til å ha et fint forhold til hvordan man kan være en bra pårørende. Husk at de to kan ha helt forskjellig måte å takle sykdommen. Den ene vil kanskje snakke og gråte, den andre fortrenge, eller bare vente og se hva som skjer. Alt er lov, alle har sin måte å takle det på :-)

[Line]

En av mine aller beste venner har akutt lymfatisk leukemi, og har vært gjennom ei knalltøff behandling i to år nå. Enda gjenstår et og et halvt år med cellegift intravenøst, før hun får gå over på tabletter.

Typen kreft hun har er sjelden, det er ikke mange i landet med samme type i hennes alder (den som opptrer oftest hos barn). Prognosene for å overleve er mellom 30 og 40 %... hun er en evig positiv optimist, familie og venner er veldig støttende, og det tror jeg er utrolig viktig for at man skal klare seg gjennom en sånn tøff periode.

Dersom cellegiften viser seg å ikke ha den virkningen som de håper og tror på, så vil de etter hvert finne en beinmargsdonor til henne. Dette venter de med i det lengste, slik at det ikke skal bli noen stressfaktor dersom de det blir tatt prøve av, ikke skulle passe henne...

Du kan jo lese på kreftforeningen sine sider, søke på akutt leukemi eller ALL (akutt lymfatisk leukemi), så vet du litt mer hva det går ut på.

[Line]

Prognosen for blodkreft hos voksne er dessverre dårlig..

Det kommer litt an på hvilken type leukemi det er, om den er akutt, lymfatisk, aggressiv, saktevoksende, om den har gått til skjellettet...

Det finnes heldigvis de som blir friske også!

[Gjest fastDOLer]

En av mine aller beste venner har akutt lymfatisk leukemi, og har vært gjennom ei knalltøff behandling i to år nå. Enda gjenstår et og et halvt år med cellegift intravenøst, før hun får gå over på tabletter.

Typen kreft hun har er sjelden, det er ikke mange i landet med samme type i hennes alder (den som opptrer oftest hos barn). Prognosene for å overleve er mellom 30 og 40 %... hun er en evig positiv optimist, familie og venner er veldig støttende, og det tror jeg er utrolig viktig for at man skal klare seg gjennom en sånn tøff periode.

Dersom cellegiften viser seg å ikke ha den virkningen som de håper og tror på, så vil de etter hvert finne en beinmargsdonor til henne. Dette venter de med i det lengste, slik at det ikke skal bli noen stressfaktor dersom de det blir tatt prøve av, ikke skulle passe henne...

Du kan jo lese på kreftforeningen sine sider, søke på akutt leukemi eller ALL (akutt lymfatisk leukemi), så vet du litt mer hva det går ut på.

Takk for svaret. Jeg har nå fått vite at han har en blodkreft av det akutte slaget, men hvilken av de to akutte variantene, vet jeg ikke.

Så fint å høre at din venninne er på bedringens vei - jeg håper hun blir helt kreftfri!