Er - burde vært - bør bli eller kommer til å bli

[Gjest a survivor]

Jeg er her jeg er. Ikke et sted jeg burde være, eller kommer til å være. Det handler vel om å se at jeg er her jeg er. Og ikke et sted jeg burde være eller skulle vært. Should have. Disse begrepene burde vært borte fra språket nærmest. Fordi man er der man er. Og ingen andre steder. Man burde ikke vært noe sted. For man er der man er. Og man kan ikke gjøre annet enn å forandre retningen i nå-situasjonen. Og man heller ikke si noe som helst om hvor man kommer til å være. Derfor er det lite å tenke på. Men likefullt så har jeg tenkt masse på det. Det skyldes mest at jeg "kjemper" mot et ytre system (psykatri; legemiddelbruk og tvangsbruk), som jeg mener burde vært annerledes. Det har altså tatt meg sju år å erkjenne dette. I dette innebærer det også, det med erkjennelsesproblemet. Ok, jeg erkjenner ikke det jeg har opplevd, jeg vet bare om det. I detalj. Slik er det. Og da er det meningsløst å si hvordan man håpet at det burde vært, også på det personlige plan. Jeg ser da hva som er i ferd med å skje, nemlig at man flytter fokus til nå-situasjonen. Jeg hadde selvsagt ikke kunne forutsagt at det var slik det skulle skjedd. Komme til å skje, er like meningsløst, som hva som burde vært tilfelle. Begrepet "komme til å skje" predikerer fremtiden, og det eneste sikre, er vel at det blir annerledes enn man forespeiler, i større og mindre grad. Begrepet "burde vært" forsøker å tenke en annen nå-tid, enn den som er. Men også det er meningsløst, ettersom man har den nå-situasjonen man har, og den kan ikke være annerledes enn den er. Faktisk. Så kan man heller tenke i nå-situasjonen, omkring hvordan man har det akkurat nå. Og i dette innebærer det også minner om fortiden. Men disse minnene har vært med å forme nåtiden til den er. Og også ønsker for fremtiden har vært med å forme nåtiden. Men hva man mener "kommer til å skje" eller hva som "burde vært" situasjonen, både med en selv og med systemene rundt, er ganske meningsløse. Men også tanker om hvordan fremtiden bør være, er meningsfulle. Men man må ikke tro at det skjer på en måte. Og heller ikke håpe på det. Man må bare erkjenne at nåtiden er slik den er, og anta at morgendagen blir den samme. Og heller ta eventuelle ønskede endringer som en positiv bonus. Jippi, nå begynner det å nærme seg starten på noe her. Jeg vet ikke hvor mange som skjønner hva jeg mener ennå. Men jeg tror jeg er på gang med noe. For dette betyr nemlig at jeg ikke trenger å endre noe som helst ved min adferd eller mine tanker, verken om nåtid eller fremtid. Men det betyr faktisk at følelsene omkring hvordan nåtiden burde vært, og om hvordan fremtiden bør være, eller kommer til å bli, blir helt fjernet. De eneste stedet følelsene vil leve da, er i nåtiden. I den nåtiden, som er slik den er, og intet annet enn slik den er, både på godt og vondt. Jippi. Følelsene flyttes fra fortiden, til nåtiden, og fra fremtiden, til nåtiden. Dette kommer jeg til å skrive mer om ja!

[Gjest a survivor]

Å bare være her.. og ikke andre steder samtidig... ikke burde vært noe annet sted... enn her... og at verden er som den er... og ikke burde vært..... eller kommmer til å bli.... jeg er her.... og ingen andre steder.. jeg fatter det ikke helt ennå... fortsatt kjenner jeg at det drar i retninger.... fra alle sider.... til dit man tror at man kan være om en tid... eller til dit man frykter at man skal havne.. og fortidens minner trekker også.. men det er ikke plagsomt... for det er bare minner.. fortid er fortid... men det føles som de trekkes fra så mange kanter... burde, bør bli, kommer til å bli.. men disse strikkene er iferd med å slippe taket.... faktisk... helt snålt... er det mulig å være tilstedet her og nå - og ingen andre steder? Hmm... ja begynner å fornemme det faktisk... oi så deilig.....

[Gjest Personifica]

Det høres ut som om du er i ferdmed å snuse på det som kalles å leve i nuet? Eller er jeg på jordet?

[Gjest a survivor]

Det høres ut som om du er i ferdmed å snuse på det som kalles å leve i nuet? Eller er jeg på jordet?

Det er sterke ord å bruke... men jeg kan være på vei dit.. men det er ikke viktig.... for jeg er ikke der nå... jeg er der jeg er Ja, der jeg er, skriver jeg... det faller seg ikke naturlig for meg å skrive her jeg er ennå

men tusen takk for tilbakemeldingen!

Er det vanlig at folk lever i nuet? Eller kan jeg være på vei mot noe som ikke er så mange forunt å oppleve?

Det er ikke for å føle meg spesiell jeg spør, det er fordi jeg lurer rett og slett...

[Gjest a survivor]

Det er sterke ord å bruke... men jeg kan være på vei dit.. men det er ikke viktig.... for jeg er ikke der nå... jeg er der jeg er Ja, der jeg er, skriver jeg... det faller seg ikke naturlig for meg å skrive her jeg er ennå

men tusen takk for tilbakemeldingen!

Er det vanlig at folk lever i nuet? Eller kan jeg være på vei mot noe som ikke er så mange forunt å oppleve?

Det er ikke for å føle meg spesiell jeg spør, det er fordi jeg lurer rett og slett...

Jeg skjønner også at en konsekvens av dette kan være at man ikke blir opptatt av å samtale med andre på egne premisser, men på den andres premisser.

Jeg har en god fornemmelse av dette... jeg kan ikke si fornemmelse av å være på vei mot noe stort... for da ville jeg bli stemplet som syk iallefall.. men det er også fordi den reelle følelsen av det å være på vei mot noe stort, heller ikke er tilstede ennå...

Og - når jeg nå skriver... vel så skriver jeg noe om hvordan det kommer til å bli... og det var jo nettopp det som var meningsløst

[Gjest a survivor]

Jeg skjønner også at en konsekvens av dette kan være at man ikke blir opptatt av å samtale med andre på egne premisser, men på den andres premisser.

Jeg har en god fornemmelse av dette... jeg kan ikke si fornemmelse av å være på vei mot noe stort... for da ville jeg bli stemplet som syk iallefall.. men det er også fordi den reelle følelsen av det å være på vei mot noe stort, heller ikke er tilstede ennå...

Og - når jeg nå skriver... vel så skriver jeg noe om hvordan det kommer til å bli... og det var jo nettopp det som var meningsløst

Men så kan man gjerne tenke seg scenarier. Det er helt greit! Og det kommer det til å skje mye av også Forskjellen er bare at jeg ikke kommer til å blir følelsesmessig berørt av det Kommer til å bli ja... i fella igjen

Men det gav en god følelse denne gang Men jeg trodde nok at jeg nettopp _kom_ til å oppleve dette.. og der er "feilen"...

Det må bare være et mulig scenario blant mange....

For det eneste sikre er at jeg er her og nå....

Og alle følelser, lyster og behov må plasseres nettopp her og nå... og ingen andre steder

Kanskje kommer jeg til å se grønnfargen på trærne på en ny måte:) Kanskje kommer jeg til å se en vanndråpe som renner på innsiden av flasken på en annen måte Kanskje kommer jeg til å se smilet til et barn, til en voksen på en annen måte

Uten å bli trist over det... fordi jeg vil ikke tenke annet enn at et smil er et smil, og ikke noe annet, ikke noe fordekt..men at de faktisk smiler fordi de er glade.. og ikke for noe annet...

Kanskje har jeg tenkt slik jeg har gjort, fordi jeg selv ikke har vært tilstede.. joda, jeg har i aller høyeste grad vært til stede... men jeg har vært trukket av så mange retninger.... at det faktisk har krevd sin mann... det begynner jeg å fornemme nå... og da er det slettes ikke rart at man er sliten...

etter sju år....

Oi.. dette var godt å oppleve....

[Hatsumomo]

Det er sterke ord å bruke... men jeg kan være på vei dit.. men det er ikke viktig.... for jeg er ikke der nå... jeg er der jeg er Ja, der jeg er, skriver jeg... det faller seg ikke naturlig for meg å skrive her jeg er ennå

men tusen takk for tilbakemeldingen!

Er det vanlig at folk lever i nuet? Eller kan jeg være på vei mot noe som ikke er så mange forunt å oppleve?

Det er ikke for å føle meg spesiell jeg spør, det er fordi jeg lurer rett og slett...

Begriper egentlig ikke hva du skriver om slike tråder som dette.

Klarer ikke helt å gripe tak i hva du egentlig prøver å formidle til tider.

[Gjest a survivor]

Men så kan man gjerne tenke seg scenarier. Det er helt greit! Og det kommer det til å skje mye av også Forskjellen er bare at jeg ikke kommer til å blir følelsesmessig berørt av det Kommer til å bli ja... i fella igjen

Men det gav en god følelse denne gang Men jeg trodde nok at jeg nettopp _kom_ til å oppleve dette.. og der er "feilen"...

Det må bare være et mulig scenario blant mange....

For det eneste sikre er at jeg er her og nå....

Og alle følelser, lyster og behov må plasseres nettopp her og nå... og ingen andre steder

Kanskje kommer jeg til å se grønnfargen på trærne på en ny måte:) Kanskje kommer jeg til å se en vanndråpe som renner på innsiden av flasken på en annen måte Kanskje kommer jeg til å se smilet til et barn, til en voksen på en annen måte

Uten å bli trist over det... fordi jeg vil ikke tenke annet enn at et smil er et smil, og ikke noe annet, ikke noe fordekt..men at de faktisk smiler fordi de er glade.. og ikke for noe annet...

Kanskje har jeg tenkt slik jeg har gjort, fordi jeg selv ikke har vært tilstede.. joda, jeg har i aller høyeste grad vært til stede... men jeg har vært trukket av så mange retninger.... at det faktisk har krevd sin mann... det begynner jeg å fornemme nå... og da er det slettes ikke rart at man er sliten...

etter sju år....

Oi.. dette var godt å oppleve....

Og så har jeg selvsagt en bit igjen... jeg er ikke ennå der som jeg skriver om jeg føler negativt .... men det kan være lureri... det kan være underbevisstheten som spiller meg et puss.... skjønt å skrive med et slikt språk (lureri og puss) blir feil... men retningen er der..... og så må jeg ikke lure meg selv.... for skal jeg kunne bevare meg selv i en slik tilstand som jeg kan være på vei mot... så vil det være meget lurt å fortsatt skriver om verden utenfor meg... altså psykiatrien og ønskede endringer der..... men det vil skje på en annen måte enn før.. for det vil være uten følelser... dit har jeg ikke kommet ennå...

men... nå er jeg en sjelden gang usikker på hva som venter rundt neste sving... kanskje er det lyset Kanskje får jeg en god oppdagelse denne gang? Eller kanskje et større smell enn noen gang på disse sju år..

Jeg har faktisk en fornemmelse om det første.... men det siste skal ikke utelukkes... men jeg er rimelig overbevist om at jeg i såfall vil få et klart forvarsel....

Oi... så bra,... men jeg skal ikke si noe for sikkert... og det er det som er med dette... å være tilstede her og nå...

og ikke der jeg burde vært... eller der jeg frykter at jeg kan komme til å havne.... eller der jeg bør komme...

nei, her og nå.....

fingrene som løper over tastaturet... øynene som stirrer i skjermen.... det er meg.... og tankene som er utenfor meg selv.. på fremtiden... faktisk.. som alltid disse sju år....

med islett av nåtid....

men noe skjer.... jeg får bare følge med .....

og planen kan jeg fortsatt han... for neste steg.... retningen på den, påvirkes også av bevisste planer.. men også ubevisste...

vel....

dette var iallefall et uventet steg..

men jeg faller ikke til ro utenfor skrivingen... og det er forsåvidt greit...

men det er selvsagt ikke noe manisk over dette...

det er kun tankemessig...

noe skjer....

tusen takk....

[Gjest a survivor]

Begriper egentlig ikke hva du skriver om slike tråder som dette.

Klarer ikke helt å gripe tak i hva du egentlig prøver å formidle til tider.

Det er helt greit. Jeg er klar over det. Det er vanskelig å sette seg inn i et annet menneskes tanker. Man må ofte kjenne forhistorien meget godt. Og det er ikke noen gjort i endel tilfeller.

[Gjest a survivor]

Begriper egentlig ikke hva du skriver om slike tråder som dette.

Klarer ikke helt å gripe tak i hva du egentlig prøver å formidle til tider.

Vil du alltid forstå alt som skrives og sies? Vil du alltid gripe der og da, alt du sanser?

[Gyda]

Beklager, men en så lang og kompakt tekst uten avsnitt orker jeg ikke å lese og forholde meg til.

[Gjest Personifica]

Det er sterke ord å bruke... men jeg kan være på vei dit.. men det er ikke viktig.... for jeg er ikke der nå... jeg er der jeg er Ja, der jeg er, skriver jeg... det faller seg ikke naturlig for meg å skrive her jeg er ennå

men tusen takk for tilbakemeldingen!

Er det vanlig at folk lever i nuet? Eller kan jeg være på vei mot noe som ikke er så mange forunt å oppleve?

Det er ikke for å føle meg spesiell jeg spør, det er fordi jeg lurer rett og slett...

Tror ikke det er så mange som klarer å leve i nuet.

[Gjest a survivor]

Tror ikke det er så mange som klarer å leve i nuet.

Nettopp. Kunne forestille meg det....

[Gjest a survivor]

Beklager, men en så lang og kompakt tekst uten avsnitt orker jeg ikke å lese og forholde meg til.

Det er mange årsaker til det. På samme måte som det er mange årsaker til din kommentar. Takk for at du likefullt kommenterte det jeg skrev.

[ShitDiddelyDo]

Herrejemeni!

[Gjest a survivor]

Herrejemeni!

Kan du utdype det?

[ShitDiddelyDo]

Kan du utdype det?

Nei.

Det var bare min umiddelbare reaksjon etter å ha lest sånn cirka 4 linjer.

Det var da jeg ramla av.

[Gjest a survivor]

Nei.

Det var bare min umiddelbare reaksjon etter å ha lest sånn cirka 4 linjer.

Det var da jeg ramla av.

Helt greit for meg det Håper ikke du slo deg da du ramlet av