ADHD-livet ut?

[Gjest Ellipse]

Så et program om ADHD nettopp. Undrer meg: Er det mulig å bli helt frisk/vokse det av seg? Blir alle som går på det bedre av medisin(ritalin..)?

[Gjest ....Mistah fox]

Vet ikke om det er mulig å vokse det fra seg, men vet at det mange ganger feilaktig blir betraktet som en "barne-lidelse", noe det slett ikke er. Voksne med ADHD er et område der det er stort behov for kompetanse. F.eks med hensyn til støtteprogrammer etc, oppfølging.

HAr ofte inntrykk av at barn med ADHD blir helt overlatt til seg selv etter at de er 18 år, uten at noen tar hensyn til at lidelsen overhodet ikke "går over".

Det er mange misforståelser rundt begrepet ADHD. F.eks så er det ikke en sykdom, men snarere et abstrakt begrep for en samling symptomer.

[Gjest Ellipse]

Vet ikke om det er mulig å vokse det fra seg, men vet at det mange ganger feilaktig blir betraktet som en "barne-lidelse", noe det slett ikke er. Voksne med ADHD er et område der det er stort behov for kompetanse. F.eks med hensyn til støtteprogrammer etc, oppfølging.

HAr ofte inntrykk av at barn med ADHD blir helt overlatt til seg selv etter at de er 18 år, uten at noen tar hensyn til at lidelsen overhodet ikke "går over".

Det er mange misforståelser rundt begrepet ADHD. F.eks så er det ikke en sykdom, men snarere et abstrakt begrep for en samling symptomer.

Tusen takk for svaret! Nettopp det sa de på programmet også, at det var lite hjelp til voksne med ADHD. Synd:(

Programmet var fra England, da, og der var det ei ung dame som måtte vente i over et år på å få diagnose og behandling. Hun hadde gått gjennom hele barndommen uten å få noen som helst hjelp.

I dag virker det som skole/helsevesen er flinkere til å fange opp disse barna iallfall? For det er jo veldig mange barn som får konstatert ADHD i dag. Virker iblant usannsynlig mange, synes jeg...

I programmet jeg nevnte var det ei mor som hadde ADHD, og begge barna hennes hadde det også. Men det som fikk meg til å lure var at en ikke merket NOE spesielt med morens oppførsel. Mens ungene var helt "ute av styr", var moren veldig tålmodig med dem, rolig og flink, synes jeg. (helt beundringsverdig!Men så var det jo tv-kameraer tilstede, kanskje det spilte inn...)

Kan jo hende det er en fordel som forelder til ADHD-barn å ha vokst opp med "lidelsen" selv, så vet de hva barna går gjennom, og hvordan en best takler problemene. Alle tre brukte ritalin.

Kan det kanskje være slik at en lærer å kontrollere adferden sin bedre når en blir eldre? At en utvikler teknikker for å styre impulser, beherske seg?

Jeg var usikker på om jeg skulle kalle det en sykdom,når jeg skrev her, men nå fikk jeg altså oppklaring i det.

[Gjest Aina E]

Tusen takk for svaret! Nettopp det sa de på programmet også, at det var lite hjelp til voksne med ADHD. Synd:(

Programmet var fra England, da, og der var det ei ung dame som måtte vente i over et år på å få diagnose og behandling. Hun hadde gått gjennom hele barndommen uten å få noen som helst hjelp.

I dag virker det som skole/helsevesen er flinkere til å fange opp disse barna iallfall? For det er jo veldig mange barn som får konstatert ADHD i dag. Virker iblant usannsynlig mange, synes jeg...

I programmet jeg nevnte var det ei mor som hadde ADHD, og begge barna hennes hadde det også. Men det som fikk meg til å lure var at en ikke merket NOE spesielt med morens oppførsel. Mens ungene var helt "ute av styr", var moren veldig tålmodig med dem, rolig og flink, synes jeg. (helt beundringsverdig!Men så var det jo tv-kameraer tilstede, kanskje det spilte inn...)

Kan jo hende det er en fordel som forelder til ADHD-barn å ha vokst opp med "lidelsen" selv, så vet de hva barna går gjennom, og hvordan en best takler problemene. Alle tre brukte ritalin.

Kan det kanskje være slik at en lærer å kontrollere adferden sin bedre når en blir eldre? At en utvikler teknikker for å styre impulser, beherske seg?

Jeg var usikker på om jeg skulle kalle det en sykdom,når jeg skrev her, men nå fikk jeg altså oppklaring i det.

Du har rett... Det er usannsynlig mange. Og jeg tror det er trykk på usannsynlig i dette tilfelle.

Jeg vet at det er mange med ADHD som sliter med matintoleranse. Endringer i kostholdet - vips diagnose borte.

Min egen sønn har alle symptomer på ADHD, men KUN når han spiser en bestemt matsort.

Mer sier jeg egentlig ikke, for jeg har kranglet med professorer innen skolemedisin og psykiatere, så de får dure fram som de vil, så får de se til slutt at jeg har rett. I likhet med mange andre. Men den innrømmelsen vil vi nok aldri få, desverre.

[Gemini]

Du har rett... Det er usannsynlig mange. Og jeg tror det er trykk på usannsynlig i dette tilfelle.

Jeg vet at det er mange med ADHD som sliter med matintoleranse. Endringer i kostholdet - vips diagnose borte.

Min egen sønn har alle symptomer på ADHD, men KUN når han spiser en bestemt matsort.

Mer sier jeg egentlig ikke, for jeg har kranglet med professorer innen skolemedisin og psykiatere, så de får dure fram som de vil, så får de se til slutt at jeg har rett. I likhet med mange andre. Men den innrømmelsen vil vi nok aldri få, desverre.

Hvilken matsort er det snakk om?

Skriv mail hvis du ikke vil ta det her.

[Gjest Aina E]

Hvilken matsort er det snakk om?

Skriv mail hvis du ikke vil ta det her.

Har du en mailadresse, da?

[Gjest Ellipse]

Du har rett... Det er usannsynlig mange. Og jeg tror det er trykk på usannsynlig i dette tilfelle.

Jeg vet at det er mange med ADHD som sliter med matintoleranse. Endringer i kostholdet - vips diagnose borte.

Min egen sønn har alle symptomer på ADHD, men KUN når han spiser en bestemt matsort.

Mer sier jeg egentlig ikke, for jeg har kranglet med professorer innen skolemedisin og psykiatere, så de får dure fram som de vil, så får de se til slutt at jeg har rett. I likhet med mange andre. Men den innrømmelsen vil vi nok aldri få, desverre.

Så bra at dere iallfall har funnet ut hva som er årsaken:) Da er det jo bare å holde seg vekke fra de matsortene han ikke tåler.

Jeg lurer på hvordan de stiller diagnosen forresten? Det kan vel være 1000 ulike årsaker bak konsentrasjonsproblemer, imulsiv adferd osv.?

[Gemini]

Har du en mailadresse, da?

[email protected]

[Maiklive]

link: http://www.aikios.net/hvaer.htm

[Maiklive]

Vet ikke om det er mulig å vokse det fra seg, men vet at det mange ganger feilaktig blir betraktet som en "barne-lidelse", noe det slett ikke er. Voksne med ADHD er et område der det er stort behov for kompetanse. F.eks med hensyn til støtteprogrammer etc, oppfølging.

HAr ofte inntrykk av at barn med ADHD blir helt overlatt til seg selv etter at de er 18 år, uten at noen tar hensyn til at lidelsen overhodet ikke "går over".

Det er mange misforståelser rundt begrepet ADHD. F.eks så er det ikke en sykdom, men snarere et abstrakt begrep for en samling symptomer.

du skriver: et abstrakt begrep for en samling symptomer.

Definer dette ...

[Gjest midia]

Du har rett... Det er usannsynlig mange. Og jeg tror det er trykk på usannsynlig i dette tilfelle.

Jeg vet at det er mange med ADHD som sliter med matintoleranse. Endringer i kostholdet - vips diagnose borte.

Min egen sønn har alle symptomer på ADHD, men KUN når han spiser en bestemt matsort.

Mer sier jeg egentlig ikke, for jeg har kranglet med professorer innen skolemedisin og psykiatere, så de får dure fram som de vil, så får de se til slutt at jeg har rett. I likhet med mange andre. Men den innrømmelsen vil vi nok aldri få, desverre.

Akkurat det har jeg veldig vanskelig for å tro.

Vår sønn kan la være å spise på flere dager, likevel er ikke problemene annerledes enn når han spiser.

Adhd er så mye mer en adferdsproblematikk.

[Gjest Aina E]

[email protected]

Svar sendt :-)

[Gjest Aina E]

Akkurat det har jeg veldig vanskelig for å tro.

Vår sønn kan la være å spise på flere dager, likevel er ikke problemene annerledes enn når han spiser.

Adhd er så mye mer en adferdsproblematikk.

Jeg sier ikke at alle med ADHD har matintoleranse, da...

[Gjest Ellipse]

link: http://www.aikios.net/hvaer.htm

Det var en veldig bra link! Takk skal du ha:)

[Gjest midia]

Jeg sier ikke at alle med ADHD har matintoleranse, da...

Det er bra!

Det er bare det at så mange tror det.

[Gjest Aina E]

Akkurat det har jeg veldig vanskelig for å tro.

Vår sønn kan la være å spise på flere dager, likevel er ikke problemene annerledes enn når han spiser.

Adhd er så mye mer en adferdsproblematikk.

PS... Hvis han kan la være å spise på flere dager, kan man faktisk få mange av de samme symptomene ved for lavt blodsukker.

[Gjest mallet]

Jeg kjenner en voksen mann med adhd. Han er ikke "ustyrlig" og "rampete" sånn som man forbinder med adhd-barn, men har problemer med oppmerksomhetssvikt. Han går på ritalin og må ha en veldig strukturert hverdag for at ikke alt bare skal bli virvar. Han er altså en veldig rolig fyr, men klarer ikke å sitte lenge på kafe f.eks og har problemer med å konsentrere seg.

[Gjest Ellipse]

Jeg kjenner en voksen mann med adhd. Han er ikke "ustyrlig" og "rampete" sånn som man forbinder med adhd-barn, men har problemer med oppmerksomhetssvikt. Han går på ritalin og må ha en veldig strukturert hverdag for at ikke alt bare skal bli virvar. Han er altså en veldig rolig fyr, men klarer ikke å sitte lenge på kafe f.eks og har problemer med å konsentrere seg.

Ja...det kan nok være slik. I linken jeg fikk her, av Maiklive, sto det at hyperaktiviteten oftest minsket med alderen, mens at oppmerksomhetssvikt, manglende konsentrasjon etc. kunne bestå. Det fantes også de som aldri var hyperaktive, dette gjaldt særlig jenter. Mange problemer synes jo ikke på utsiden. Det kan sikkert ha både fordeler og ulemper.

[bugge -jenta]

I følge min oppdaterte fagbok er det cirka 50- 70 % som tar med seg hovedkjennetegnene inn i det voksne liv. Men det betyr jo at andre kan slite med ting som er litt mer skjulte innbiller jeg meg.

Alle responderer nok ikke godt på ritalin/concerta, men nå er det kommet for eksempel stattera eller edronax som gir håp for de som ikke har nytte av ritalin. De to sistnevnte virker spesifikt inn på signalstoffet noradrenalin. Men ritalin prøves nok ut først i de aller fleste tilfeller vil jeg tro.

Undersøkelser viser at en kan anta at det er mindre enn 20% som får behandling med sentralstimulerende stoffer under 18 år,(basert på epidemiologiske data) og dette synes jeg er litt oppsiktsvekkende, siden mange snakker som om at det gies til så mange og helt ukritisk. Av de igjen er det 70- 80% som blir hjulpet.

Det er veldig mange umedisinerte med ADHD i hvertfall. Men for noen hjelper kanskje verken ritalin eller strattera, så vi får håpe de forsker i vei.

Spesielt med tanke på hvor stor prosentandel som nå befinner seg i norske fengsler. men jeg setter min lit til at man nå bet mer og at det tallet vil minske betraktelig med mer rett medisinering og først og fremst mer forståelse og tilrettelegging for hvert barn fra ung alder av. Men det står dårlig til med kunnskapen rundt om på skoler tror jeg. Man vet litt, og slår deg til ro med det. Etter at jeg tok spes. ped og leste bøker om emnet skjønte jeg hvor lite jeg visste om ADHD, og er ydmyk over hvor mye mer det alltid vil være å lære.

Og det vil hele tiden komme ulike statistikker og nye meninger og forskning. Vil du lese en veldig god bok om emnet anbefaler jeg" Kan de ikke bare ta seg sammen" av Lisbeth Iglum Rønhovde. Jeg blir aldri ferdig med den boken, den har så mye bra kunnskap i seg enten en skal jobbe som lærer eller ikke.

Hilsen

[Gjest Mistah fox]

du skriver: et abstrakt begrep for en samling symptomer.

Definer dette ...

med et abstrakt begrep for en samling symptomer mener jeg at det er en slags "samle-gruppe" for mennesker som har mange like symptomer. ADHD består av mange forskjellige symptomer, men det er også mange forskjeller mellom personer med ADHD. Det er på mange måter et litt uklart begrep.

Alle diagnoser er jo abstraksjoner i den forstand at de er basert på likhetstrekk mellom mange personer som viser samme type symptomer.