ADHD-livet ut?

[Gjest gomle]

Ja, det skal visst være noen som vokser det av seg, men jeg vet ikke hvor mange prosent det dreier seg om. De fleste blir en del bedre som voksne tror jeg. Desverre virker ikke medisinen like godt på alle, noen blir apatiske og sløve av den, mens andre blir "nye mennesker". Jeg har en nevø som går på medisiner, og han ble en helt ny gutt. Han tåler dem veldig fint. Han har fått det så mye bedre med seg selv, og jeg blir kraftig provosert når jeg hører folk som mener foreldre medisinerer for å få ro i hjemmet. De aner ikke hva de snakker om!!

[Gjest Ellipse]

I følge min oppdaterte fagbok er det cirka 50- 70 % som tar med seg hovedkjennetegnene inn i det voksne liv. Men det betyr jo at andre kan slite med ting som er litt mer skjulte innbiller jeg meg.

Alle responderer nok ikke godt på ritalin/concerta, men nå er det kommet for eksempel stattera eller edronax som gir håp for de som ikke har nytte av ritalin. De to sistnevnte virker spesifikt inn på signalstoffet noradrenalin. Men ritalin prøves nok ut først i de aller fleste tilfeller vil jeg tro.

Undersøkelser viser at en kan anta at det er mindre enn 20% som får behandling med sentralstimulerende stoffer under 18 år,(basert på epidemiologiske data) og dette synes jeg er litt oppsiktsvekkende, siden mange snakker som om at det gies til så mange og helt ukritisk. Av de igjen er det 70- 80% som blir hjulpet.

Det er veldig mange umedisinerte med ADHD i hvertfall. Men for noen hjelper kanskje verken ritalin eller strattera, så vi får håpe de forsker i vei.

Spesielt med tanke på hvor stor prosentandel som nå befinner seg i norske fengsler. men jeg setter min lit til at man nå bet mer og at det tallet vil minske betraktelig med mer rett medisinering og først og fremst mer forståelse og tilrettelegging for hvert barn fra ung alder av. Men det står dårlig til med kunnskapen rundt om på skoler tror jeg. Man vet litt, og slår deg til ro med det. Etter at jeg tok spes. ped og leste bøker om emnet skjønte jeg hvor lite jeg visste om ADHD, og er ydmyk over hvor mye mer det alltid vil være å lære.

Og det vil hele tiden komme ulike statistikker og nye meninger og forskning. Vil du lese en veldig god bok om emnet anbefaler jeg" Kan de ikke bare ta seg sammen" av Lisbeth Iglum Rønhovde. Jeg blir aldri ferdig med den boken, den har så mye bra kunnskap i seg enten en skal jobbe som lærer eller ikke.

Hilsen

Takker, nå lærte jeg mye:)

[Gjest Ellipse]

http://www.lommelegen.no/art/art2929.asp